Fra kontekstavhengig til kontekstuavhengig språkbruk
”Utviklingen fra et kommenterende og situasjonsuavhengig språk mot et berettende språk med økende situasjonsuavhengighet er et sentralt trekk ved språkutviklingen i tre-til-sjuårsalderen” Hagtvedt 2002:217
Tre nivåer i barns språkbruk: Kommenterende språk Berettende språk Framstillende språk Anward (1983)
I tillegg kommer det poetiske språket Barn leker med ord, rim og regler og dette er et iktig ledd i barnas språklige bevissthet (rim, stavelser, lyder)
I et berettende språk må bakgrunnen for kommunikasjon etableres i teksten. Vi kaller dette tekstskapingsfasen i barnets språklige utvikling. Kommunikasjonsdeltakerne kan ha en felles forforståelse, eller premissene for å forstå må etableres i teksten.
L97 få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel, og oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping), samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre
For å skape rom for fortellingen, er det ofte ikke nok å ta opp et tema i klasserommet. Elevene trenger førstehåndserfaringer med det de ønsker å fortelle om. En god stimuleringsarena er naturen. Her kan elevene utfolde seg fysisks samtidig som fantasien kan få fritt spillerom.
TROLL Ut å finne spor etter trollet…
Eventyrfortelling i klasserommet http://www.skoletorget.no/abb/nor/Eventyr/am_risen_kort.htm
Musikk og fantasier
Tilbake i klasserommet Å skape en fellestekst med læreren som sekretær Å tenke nytt: Hyperteksten og hyperfortellingen
Fordeler med hypertekster Å ta utgangspunkt i det kjente Hva kan elevene når de begynner på skolen? Spill på nettet De fleste spill på nettet har et sterkt narrativt preg Mulighet til differensiering (også gutter /jenter) Tekstskaping Samarbeid Sjangereksperimentering
Hypertekster kan planlegges på papiret De kan bestå av tekst og bilder (tegninger eller selvvalgte foto)
Eksempel på hypertekstfortelling: Hvor er professor wang? http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html