Opplæring av døve og tunghørte Spesialpedagogikk Høgskolen i Vestfold 2&5/4.02

Disposisjon Innledning Dagens situasjon Who are they? Et utviklingsperspektiv Språk og kommunikasjon Audiologi og hørsel Opplæring

Innledning Presentasjon av meg selv, ståsted Mål for timene, tilnærming Vi har mye implisitt kulturell kunnskap Aktuell litteratur

Dagens situasjon- et sosiohistorisk perspektiv Endringer i opplæringskonteksten Ny forståelse av funksjonshemming Ny teknologi Ny forståelse av døvhet

Who are they? Definisjonsproblematikk Språkets konstituerende rolle

Et utviklingsperspektiv (NB: ’døv’ = sterkt tunghørt og døv) Utvikling av sosiale relasjoner mellom det døve barnet og andre Sosialisering og identitetsutvikling (utvikling av selvbilde) Kognitiv utvikling

Den sosiale utviklingen Innenfor familien valg av språk og kommunikasjon opplæringsmessige spørsmål - skoleplassering Mellom den døve eleven og hans jevnaldrende, er viktig i forhold til opplæringsmessig framgang i forhold til overgang til arbeid og videreutdanning

Sosialisering og identitetsutvikling En døv personlighet ? Døve (og tunghørte) mer umodne eller mangelfulle på en eller annen måte ? Vestbergs 44 punkter Har døve en egen identitet eller kultur? medlemmer av døvesamfunnet bruker tegnspråk identifiserer seg med andre døve

Sosial utvikling og interaksjon i familien Flere forhold her har implikasjoner for undervisningen konsekvenser for familien å få et døvt barn familiens valg av språkform

Konsekvenser for døvhet i familien Foreldres behov ved diagnosetidspunktet (Erting) Følelsesmessig støtte Informasjon Møte døve voksne Veiledning om opplæringsprogrammer Etablering av kommunikasjon med barnet Familien går gjennom ulike faser av stress tidspunkt for diagnose når barnet begynner på skolen ungdomstiden overgangen til voksenlivet

Språkvalg i familien Døve vs. Hørende foreldre Mer vanlig i dag å råde foreldre til å starte med tegnspråk Må vurdere forhold i storfamilien søsken, besteforeldre, slektninger ulik kompetanse

Roller i familien Mor får ofte en nøkkelrolle som kommunikator som kilde til informasjon Misforhold mellom det naturlige og det som ofte forventes, (foreldre som lærere”) For å ”stimulere” barnet blir implisitt og tatt for gitt atferd ofte gjort til eksplisitte handlinger som Forstyrrer den naturlige familieinteraksjonen

Døv i en ”hørende” familie En potensiell trussel, alle familier endres når barn fødes Samtale på tomannshånd versus gruppesamtaler mors språk, barnets språk (Eva K) planlegge alt på forhånd (Gro) informasjon om familien (Eli m/ci)

Sosialisering og identitetsutvikling Identitet som svar på spørsmålet, hvem er jeg? hvem er jeg lik som Gro oppdaget at hun var døv som 12-åring situasjonen til Gøran utvikling gjennom flere faser

Språk og kommunikasjon To forhold som aldri kan undervurderes: Rollen til tidlig interaksjon Behovet for kontinuerlig evaluering av det eller de språk som brukes men en kan ikke uten videre bruke erfaringer fra hørende barns utvikling på døve barn En vellykket tidlig interaksjon er en forutsetning for språkutviklingen

Tidlig kommunikasjon og dens språklige kontekst Situasjonen til det døve småbarnet barnet eksponeres for det språket som brukes i settingen barnet tilegner seg førstespråket gjennom kommunikative interaksjoner interaksjonen omfatter både strukturelle og semantiske så vel som atferdsmessige forhold Betingelsene for det døve barnet er ikke optimale, men mennesker har sterk behov for kommunikasjon det er gode muligheter for tilpassing av miljø

Etablering av tidlig interaksjon, 0-18 mnd Turtaking, hørselstapets betydning Interaksjon ved visuell kommunikasjon er forskjellig fra auditiv kommunikasjon ”tenke visuelt” Felles oppmerksomhet Strategier for å få oppmerksomhet, døve mødre er mer kompetente til å tenke visuelt

(fortsettes) Språket som er rettet mot barna, barnesentrert tale er enklere, kortere setninger mindre komplisert grammatisk struktur flere gjentakelser forutsetter morsmålskompetanse for å tilpasse språkbruk optimalt Implikasjoner

Utvikling av tale og tegnspråk Førspråklig kommunikasjon døve barn babler med lyd til 6 mnd. alle barn som eksponeres for tegnspråk babler på tegn alle barn vil utvikle gester til to-gester kombinasjoner, (DER DOKKE) men kun barn som eksponeres for tegnspråk vil utvikle kombinasjoner av referensielle gester (DOKKE STOR) De første ord og tegn en trodde at tegnspråk ble utviklet tidligere enn tale, Sammendrag stort behov for mer forskning

Oralisme - policy & praksis Målet er å lære barnet å snakke slik at det kan kommunisere med hørende Knyttet til en antakelse om at barnet vil bruke talespråket som språk for tanken og som basis for lese og skriving Oralismens dilemma

Total kommunikasjon, policy & praksis Som filosofi: TC includes the full spectrum of language modes, child-devised gestures, the language of signs, speech reading, finger spelling, reading and writing Som metode: The concept simply means that, in so far as possible, those persons within the child’s immediate environment should talk and sign simultaneously

Vurdering av TC Positive faktorer Negative faktorer bedre ekspressive og impressive kommunikative ferdigheter bedre sosio-emosjonell tilpasning i skolen Negative faktorer TC = ”kryptooralisme” den auditive prioriteres på bekostning av det visuelle Kritikken ble møtt på to måter forbedring av TC ved å optimalisere de visuelle faktorene (lære av hvordan h.h. praktiserte TC) Forlate TC til fordel for tospråklighet

Tospråklighet, policy & praksis Tegnet tospråklighet er en tilnærming til døve barn som bruker både NTS og norsk Bakrunn i ulike forskningsresultater: Underyting i orale programmer Gode resultater for døve barn av døve foreldre Anerkjenning av tegnspråk som språk Dårlig erfaring med bruk av kombinerte metoder

Filosofi En språklig og kulturell forståelse av døvhet som minoritetsgruppe og relasjonell forståelse av funksjonshemming

Policy & praksis Språk og kommunikasjon Fagplaner og evaluering Personale Kontakt med samfunnet

Språk og kommunikasjon

Fagplaner og evaluering

Personale

Kontakt om omgivelsene