Norsk som andrespråk LUT 2, 07.09.09

Hva er norsk som andrespråk? Et kulturelt og samfunnsmessig felt Et språklig anliggende

Hvem er minoritetseleven? ”Hva er likheten mellom en tolvåring fra Vietnam som har bodd hele livet i Norge og gått på skole her, og en tolvåring som kommer til Norge som flyktning fra Irak og verken kan lese eller skrive? Jo, begge er såkalte ’minoritetselever’ i den norske skolen.” Debattinnlegg av Rita Kumar, publisert i VG 05.09.08 http://www.kim.no/templates/Artikkel.aspx?id=2621

Å være tospråklig En definisjon: ”…en som i de fleste situasjoner uten videre kan anvende to språk som kommunikasjonsmiddel og gå over fra det ene til det andre dersom det er behov for det.” (Els Oskaar, sitert fra Skutnabb-Kangas: Tvåsprålighet, 1981)

Hvem er minoritetseleven? (2) Elevens språksituasjon vil være avhengig av hjemmets språksituasjon: Tospråklige hjem Førstespråk/andrespråk og hjemmespråk/skolespråk

Ulike forståelser av tospråklighet Det kan ikke være tvil om at et barn som vokser opp i et tospråklig miljø, blir hemmet i sin språkutvikling. En kan diskutere om det å kunne snakke to språk er verd den svakere utviklingen av majoritetsspråket som følger. (Thompson 1952 i Valvatne og Sandvik 2002:287) Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdannelse, et større mangfold av mentale evner[…] (Peal og Lambert 1962 i Valvatne og Sandvik 2002:287)

Elevens språklige ferdigheter

Noen viktige begreper Førstespråk vs andrespråk Alle språk som blir lært etter morsmålet Det språket som er i allmenn bruk som dagligspråk i miljøet der språkinnlæreren lærer språket (Engen og Kulbrandstad) Simultan eller suksessiv flerspråklighet Kodeveksling Andrespråkslæring vs fremmedspråkslæring

Opplæringsloven Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge delar (Opplæringsloven paragraf 2-8, første ledd)

Læreplaner – språkpedagogikk og fagmål Introduserte faget ”norsk som fremmedspråk”. Mål: praktiske språkferdigheter (arbeid med grunnleggende ferdigheter). Ikke involvering av morsmålet i språkundervisningen. M87: Faget ble kalt ”norsk som andrespråk”. Vekt på samtale og utvikling av vokabular. Lite om skriving og arbeid med språklige byggeklosser. Overordnet mål: Funksjonell tospråklighet L97: Ikke mål om tospråklighet, men hadde både andrespråksplan + fagplan for morsmålsopplæring for språklige minoriteter - ”inntil de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen” (Opplæringsloven § 2.8, første ledd). Faget: Et overgangsfag. Men en fullt utviklet fagplan for alle klassetrinn. Metodefokus: Samhandling, systematisk arbeid. Alternativ: tilpasset opplæring etter den ordinære norskplanen

Er det noen vits i at elevene skal være tospråklige? Hva er språk? Det tar ca 2 år å beherske et språk fullgodt til kommunikasjon Det tar 5-7 år å lære et språk fullgodt til å kunne bruke det som redskapsspråk

Andrespråkslæring Mellomspråk Morsmål Målspråk m1 m2 m3 (Andrespråk) (Førstespråk) Målspråksnært mellomspråk

Mellomspråksteorien Bygger på antakelser om at all språkbruk er regelstyrt og systematisk Beskriver de strategiene som eleven bruker, både i kommunikasjon og i læring Et mellomspråk er under stadig utvikling og endring, alt etter som ferdighetene til eleven blir bedre. Karakterisert av flere eller færre feil i forhold til normert språk.

Mellomspråk – noen kjennetegn (jf. Berggren og Tenfjord 1999): Enkle språk: Har enkel struktur, likskap med pidginspråk, barnespråk og ”lærersk”. Eks: underbruk (av for eksempel presenteringskonstruksjoner, ”det fins[…]” Ustabile språk: Lite etablerte regler, trekkene blir endret over tid Variasjon: Fenomen i mellomspråkstekstene varierer. Viser tverrspråklig påvirkning: Spor fra morsmål i tekstene Innlærerne følger kjente (forutsigbare) utviklingssteg på veg mot mestring av målspråket

Er norsk vanskelig? Alt man kan er lett… Språk kan likne på hverandre på ulike måter Kunnskap om eget språk gjør det enklere å lære et nytt

Fonetikk, fonologi og prosodi studiet av hvordan språklydene (fonene) blir produsert ved hjelp av taleorganene vil beskrive og forstå språklyder som lydfenomener Fonologi studiet av hvordan språklydene bidrar til å lage et system av meningsskillende enheter (fonem) vil beskrive lydsystemene i de enkelte språk og hvordan fonemene kan forbindes med hverandre Prosodi omhandler den delen av uttale som ikke har med språklyder å gjøre, slik som trykk, tone og lengde.

Tonem 1 og 2 (eks: uttale vs. uttale, såret vs. såre) Prosodi Trykk Lengde Tonelag Intonasjon Ordtrykk (fisker og elgjakt vs. stasjon og banan) og setnings-trykk (Bor dere i sentrum? Kari skal på kino i kveld) Innholdsordene får oftest trykk. Hva med ordene ”ydmyk” og ”ydmykhet” Eks: Hat vs. hatt Skille mellom lange og korte vokaler (hat/hatt, hele/helle, skare/skarre, mast/mast) Vi har det fint (lang vokal realiseres bare i trykksterke stavelser) Tonem 1 og 2 (eks: uttale vs. uttale, såret vs. såre) Forskjellige intona-sjonskurver (fallende og stigende) i ulike setnings-typer (Påstand: Knut har bestilt drosje. Spørsmål: Knut har bestilt drosje?)

Arbeid med prosodi Rytme: Klapping til rim, regler, sanger og andre småtekster Markere trykksterke stavelser i setninger Vis forskjellige følelser (entusiasme og skuffelse) med de samme setningene. I natt har det falt mye snø Denne boka må vi kjøpe Her inne er det varmt! Vi har fisk til middag hver dag De liker bare å høre på klassisk musikk Jeg så den filmen for to dager siden (fra Husby og Kløve (2008))

Er lydsystemet vanskelig? Fonemer er språkspesifikke Norsk har mange fremre, rundede vokaler Fonemer kan eksistere, men mangle i ulike posisjoner Kort og lang vokal er ordskillende Konsonantgrupper kan være problematiske Tonem Trykk og tone

Arbeid med lytte- og uttalestøtte: Hvis det er vanskelig å høre forskjell vokallyder, kan man arbeide med minimale par (hør/hår, blø/blå, si/sy, litt/lett, Tor/tur) Imitasjon av innfødte språkbrukere + støtte av artikulasjonsforklaringer ”Det er først og fremst arbeid med vokalene, både kvalitet og kvantitet, og trykksystemet i norsk som kan forbedre uttalen til andrespråksbrukere og gjøre den mer forståelig” (Husby og Kløve 2001)

Språktypologi Språktypologi er studiet av språk ut fra grammatisk struktur Innen språktypologien forsøker man å gruppere språk på bakgrunn av grammatiske likheter

Analytiske og syntetiske språk Analytiske språk har få eller ingen bøyingsendelser, men uttrykker grammatiske forhold gjennom separate grammatiske ord eller ordstilling Syntetiske språk har utstrakt bruk av bøyingsmorfemer

Analytiske og syntetiske språk Analytisk Syntetisk Vietnamesisk Engelsk Norsk Bosnisk-serbisk-kroatisk Tyrkisk Tysk

Morfologi Norsk har relativ enkel substantiv- og verbbøying Kjønn er alltid vanskelig Innfløkt artikkelsystem Innfløkt preposisjonsystem

Kjønn og bestemthet Norsk blander to systemer: etterhengt bestemt artikkel (som i bulgarsk og serbokratisk) og foranstilt ubestemt artikkel (som i engelsk og fransk). I tillegg har vi dobbelt bestemthet

Verbbøying Kinesisk og vietnamesisk bøyer ikke verb i det hele tatt Slaviske språk bøyer verb i kjønn, tall og person, pluss at de har egne bøyinger for tid, måte og aspekt. I noen språk er ikke verbbøyingens primære funksjon å uttrykke tid i det hele tatt, men for eksempel å uttrykke avsluttet eller vedvarende handling, om noe skjer en eller flere ganger, hvem handlinga er rettet mot. Og liknende (slaviske språk, urdu, hindi, punjabi).

Tid og varighet I det norske språket har vi hovedsakelig tre ulike tempusformer å velge mellom når vi skal markere at noe har hendt og er avsluttet i fortid: Preteritum (levde) Presens perfektum (har levd) Preteritum perfektum (hadde levd)

Søste min følte meg til skoler, også følte hun meg inn i kontore, for der skule vi snakker med sjefen og læreren og frøken. Så følte frøken meg til klasserom, jeg følter meg så redd, at kroppen min begyner og fryse. Vietnamesisk jente

Posisjoner I går på Bisllet og svømme. Og noen ganger går vi i Danmark og Vi går på Parket og leker i parken og i 17.mai er de så gøyi. Og noe ganger gar vi på Drammen også. Og jeg likker Besst og fisske. Noen ganger går jeg på Paksistan også og Noe ganger går vi på haget og hjelppe mama og Pappa. Og Noe ganger går vi på syrkysogså. Pakistansk elev, 11 år.

Syntaks Tre hovedkategorier basert på strukturen i fortellende helsetninger: SOV - språk (urdu, hindi, punjabi og tyrkisk) SVO – språk (norsk, engelsk, fransk, spansk, kinesisk og vietnamesisk) VSO – språk (arabisk)

Norsk syntaks Norsk er et SVO-språk og deler trekk med andre SVO-språk (som engelsk, spansk, vietnamesisk) Norsk har stort sett fast leddrekkefølge

Syntaktiske utfordringer Inversjon: Utslag av ”V2-regelen” - at det finitte verbalet alltid kommer som ledd nr to i norske fortellende helsetninger. I leddsetninger har vi en annen leddplassering enn i helsetninger Plassering av nektingsadverbialet

Kartleggingsmateriell Læreplandokumentet: http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=431050 Kartleggingsmateriell http://udir.no/upload/Kartleggingsprover/UDIR_Kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf Veiledning http://udir.no/upload/Brosjyrer/veileder.pdf Intro til alle tre delene: http://udir.no/upload/Brosjyrer/infoark.pdf

”Flerkulturell opplæring” http://www.skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=18640&epslanguage=NO NOA-nett: http://noa.cappelendamm.no/

Referanser og anbefalt litteratur Berggren og Tenfjord.1999. Andrespråkslæring. Oslo: Ad notam Gyldendal Engen og Kulbrandstad. 2004. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Gyldendal Akademisk Forlag Husby, O. 1988. Uttaleundervisning. Norsk som andrespråk. Et kompendium. Hamar: Informasjonssenter for språkundervisning. Husby og Kløve. 2008. Norsk som andrespråk: undervisningsopplegg i uttale. Oslo: Abstrakt forlag Iversen m.fl. 2008. Grammatikken i bruk (kap.4) Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Kulbrandstad, L. I. 1998. Lesing på et andrespråk. En studie av fire innvandrerungdommers lesing av læreboktekster på norsk. Acta Humaniora 30, Oslo: Universitetsforlaget Kulbrandstad, L. I. 2003. Lesing i utvikling. Fagbokforlaget (særlig kap 8)

Moskvil, M. 2006. ”Når den minoritetsspråklege møter fagteksten” I: Maagerø og Seip Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget Maagerø og Seip Tønnesen (red.) 2006. Å lese i alle fag. Universitetsforlaget Selj m.fl. (red) 2008. Med språklige minoriteter i klassen. Andrespråkslæring og andrespråksundervisning. Cappelen Akademisk Forlag (bla artikkelen av Alver) Aamotsbakken m.fl.2005. Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold http://www.norsk-logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htm http://www.ungdomsforskning.no/Download/1-2008/Bakken%20TfU%201-2008.pdf ”Er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner avhengig av klassebakgrunn og minoritetsstatus?” http://noa.cappelen.no/index.cfm?fuseaction=articles.main (bl.a. artikkel av Lise Iversen Kulbrandstad og Vigdis Alver om viderekommen leseopplæring og leseforståelse)