A1C, 23.11.04: Grammatikk: Feltanalyse. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og.

Presentasjon om: "A1C, 23.11.04: Grammatikk: Feltanalyse. Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og."— Utskrift av presentasjonen:

1 A1C, 23.11.04: Grammatikk: Feltanalyse

2 Kilder Iversen, Harald Morten, Hildegunn Otnes og Marit Skarbø Solem (2004): Grammatikken i bruk – i tekst og klasserom. Cappelen Akademisk. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders (2002a): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder. Universitetsforlaget. Oslo Kulbrandstad, Lars Anders, Lise Iversen Kulbrandstad og Bjørn Kvifte (2002b): Inn i Språkets mønstre. Oppgavesamling. Universitetsforlaget. Oslo http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/syntaks.htm http://www-lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setning.htm http://www- lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setningsledd.htmhttp://www- lu.hive.no/team/t03ac/norsk/Setningsledd.htm

3 Er norsk vanskelig? «Setningsstrukturen i norsk er regelmessig og derfor enkel, men inversjon og ulikheter mellom helsetningsstruktur og leddsetningsstruktur kan by på problemer» (Iversen 2004:116, uthevet her)

4 Feltanalyse (leddstillingsanalyse) I moderne norsk er det oftest plasseringen av setningsleddene som forteller hvilken syntaktisk funksjon de har. SVOSVO Læreren slo eleven. Eleven slo læreren. Kurt reddet den tynne mannen SVOSVO Den tynne mannen reddet Kurt Når rekkefølgen av setningsleddene skal angi syntaktisk funksjon, må rekkefølgen av setningsleddene være noenlunde fast. Denne forholdsvis faste leddstillingen gjør det mulig for oss å sette opp et skjema for hvordan leddene plasserer seg i forhold til hverandre.

5 Feltskjema – Helsetningsskjema F – forfelt v/V – verbal n/N – nominal a/A – adverbial

6 3 typer setningsledd Nominaler – deltakere Adverbialer – omstendigheter Verbaler – handling

7 Nominaler – deltakere (Kan erstattes av pronomen) Substantiver Pronomen Adjektiv Substantiviske fraser Videre inndeling:  Subjekter  Objekter  Predikativer

8 Adverbialer – omstendigheter Adverb Preposisjonsuttrykk Angir omstendigheter  Tid, sted måte, begrunnelse

9 Verbaler – handling Finitte verb Infinitte verb Proverb  Eksempel på proverb: Kverulerer gjør han nesten alltid. I fortellende helsetninger har vi nesten alltid et finitt verbal som ledd nummer to. Norsk er kort sagt et V2-språk. I eksemplet over er verbet gjør på plass to et proverb.

10 Helsetningsskjema med typisk innhold i de enkelte felta

11 Helsetningsskjema med ledd i alle felt

12 Helsetningsskjema med ekstraposisjon

13 Helsetningsskjema med løst forfelt

14 Leddsetningsskjema (i midtfeltet bytter verbal og nominal plass)

15 Eksempel på analyse med hjelp av setningsskjemaet ForfeltMidtfeltSluttfelt vnaVNA Den beste vennen min erPerikke Den beste vennen min erikkePer Den beste vennen min er Per ikke (1) Den beste vennen min er ikke Per (2) 1: er plasseres i v. Den beste vennen min plasseres i forfeltet. Setningsadverbialet ikke plasseres i a. Da kommer Per på n, og da må Per være subjekt. Den beste vennen min blir da predikativ (subjektspredikativ). 2: er plasseres i v. Den beste vennen min plasseres i forfeltet. Setningsadverbialet ikke plasseres i a. Da kommer Per på N (i sluttfeltet), og da må Per være objekt eller predikativ. Den beste vennen min blir da subjekt og Per blir da predikativ (subjektspredikativ).