Lesing i grunnskolen Anne Fængsrud Litt: Bjorvand, Agnes og Elise Seip Tønnesen, Den andre leseopplæringen 2002. Oslo: Universitetsforlaget

Teoretiske perspektiver Barn fødes inn i en skriftkultur Å lese er også å forstå en helhet, å se teksten i sammenheng med det vi har lest og forstått og erfart tidligere og å vite hva vi skal bruke tekster til Tekster befinner seg ikke i tomrom, men innenfor en kultur so gi oss noen forventninger til tekstene Hjemmefra har barna helt ulike erfaringer med tekster Skolekultur er mer eller mindre lik hjemmekulturer Skolekulturen er helt forskjellig fra hjemmekulturen

Eco og Iser Eco The Role of the Reader (1979) Iser The Act of Reading (1978) Den aktive leseren/leseren som medskaper Ecos merkede og umerkede stier i skogen Leseren som vandrer – forventninger/gjetninger Leseren er alltid til stede i fortellingen - modelleseren

Wolfgang Iser Forfatteren forteller aldri alt i en fiksjonstekst Utelatelser – åpninger – tome plasser – dynamiske elementer Leseren må fylle ut tomrommene/strukturer som krever respons Åpningene – bestemtheter og ubestemtheter Den implisitte leser – den leserposisjonen som oppstår på bakgrunn av strukturene i teksten – en konstruksjon bildet av leseren i teksten, f eks leserens alder, interesser, kjønn - Meningen i en tekst oppstår i en spenning mellom den leserrollen teksten tilbyr og erfaringene/interessene til den virkelige leseren

Eco og Iser Leserorientert tekstteori – som kan brukes til å forstå, tolke og beskrive barns lesning av fortellinger og litteratur primært skrevet for barn Eco –triviallitteratur består av tekster der alle stier er merket – eller Iser – alle åpninger er lukket

Barns møte med tekster Generelle tekstteorier som diskuterer forholdet mellom tekst og leser Barnelitteraturen kompleksitet – kan ikke oppfattes som lukkede tekster generelt Barneleseren i alminnelighet er ikke mindre kreativ i sitt møte med teksten enn den voksne leseren er. Kan barn tåle flere ubestemtheter i teksten uten å bli frustrerte enn voksne?

Eco og Iser Barnets fantasikraft i sitt møte med teksten Barnets kognitive utvikling, barnets erfaringer, barnets sosialisering Lesing i kulturell kontekst

Barnehagen og skolen og fritiden Normene i utdanningssystemet Normene i hjemmene Skolekultur og fritidskultur Hotell Cæsar Videreføring av skolekulturen I opposisjon til skolekulturen Avvisning av fritidskultur el. hjemmekultur

Kulturkompetanse og litteraturlesing Lesing som en meningsskapende aktivitet Fiksjonsteksten forutsetter at leseren er innstilt på selv å være med å konstruere den fiktive verden – og den vil oftest ligge så tett opp til den virkeligheten vi kjenner. Sammensmelting av tekst og erfaring: Encyklopedisk kunnskap Kunnskap om tekster og om hvordan kulturen leser dem, jf Pippi s 32 Jf Isers bestemtheter og Ecos merkede stier Grense for ubestemtheter og umerkede stier

Konklusjon (Maagerø og Seip Tønnesen) Vi kan benytte generelle leseteorier og resepsjonsteorier for alle typer tekster og for ulike lesergrupper (barn og voksne) Barn har mindre erfaring med tekster og mindre erfaring om verden Flere lag med kontekst er avgjørende Primærgrupper i hjem/skole og jevnaldringer Konvensjoner om lesing og tolkning innenfor språk- og kulturfellesskapet Lesing er meningsskapende både personlig og kulturelt

Utvikling av sjangerkompetanse Sjanger – mønstre som gjentar seg Sjanger i språk – muntlig og skriftlig, musikk, film, design, multimedieprod. Sjanger i språk Skriftlig – noveller, romaner, selvbiografier, ballader, sonetter, tragedier, eventyr Muntlige – bruksanvisninger, matoppskrifter, sportsreportasjer Skolesjangrer –eksamensbesvarelser, leksehøring, klasseromsamtale Organisering og kommunikasjon

Sjangrer Kulturen vår er dynamisk og er i stadig utvikling. Siden sjangrer er en del av kulturen, vil noen sjangrer dø og andre komme til. Nye sjangrer dette tiåret Chat/prat, tekstmeldinger, hjemmesider/nettsteder

Ulike holdninger til sjangerundervisning (Maagerø) Eksplisitt sjangerundervisning Både reseptive og produktive ferdigheter styrkes ved at elvene vet noe om ulike sjangermønstre Å mestre sjangrer er en vei inn i stadig mer ”voksne” sjangrer og prestisjesjangrer Implisitt sjangerundervisning Meningsfull undervisning fører til implisitt kunnskap

Tekstkompetanse i mange lag Recognition literacy – tekster, bilder, tv Action literacy – forventninger til sjangrer, kunnskap om sjangrer, evnen til å handle eller utføre noe med tekster Reflection literacy Hvorfor blir en sak framstilt slik den gjør? Hvilke maktforhold ligger bak? Hva er det som tiltrekker meg eller fascinerer meg ved denne teksten?

Å lede elever inn i teksten Litterære kompetanse hos læreren - og hos eleven Dialogen Arbeid med litteratur i klasserommet Fellesopplevelser med høytlesning Leseverksted med logg Samtaler med teksten Litterært uttrykk innen trygge rammer Litterær storyline Kompetanse i bevegelse

Litterære kompetanse hos læreren - og hos eleven Leve seg inn i teksten og la seg engasjere av den Distansere seg fra teksten og se hvilket potensial teksten har, hva teksten dreier seg om, hvordan tekstens mening kommer til uttrykk Forståelse for elevens lesning av teksten

Dialogen De [elevene] vet godt, hvad en god bog og en god historie er for noget. De kender forfattere, temaer, genrer og litterære virkemidler – der er med andre ord tale om indholdsmæssige og æstetiske erfaringer. Weinreich 1999 Hetmar: et dynamisk samspill mellom elevenes lesninger, iakttagelser og vurderinger og lærerens utfordrende utspill Hetmar 1999 Skillet mellom hva en tekst handler om og hva en tekst dreier seg om Hetmar 1999

Fellesopplevelser med høytlesning Litteraturmøtet med den enkelte og med fellesskapet Åpninger og ubestemtheter framheves gjennom stemmen i klasserommet Sørensens tre refleksjonspauser (s 135) Elevene stiller spørsmålene, som læreren kan samle inn – og som igjen kan danne utgangspunktet for samtalen

Leseverksted med logg Kasse med tekster/utvelgelsesprosess Elevene skriver logg under lesningen som læreren responderer på Loggen er privat og et bindeledd til læreren – tilpasset opplæring Loggen – en tilbakemelding på den enkeltes leseprosess og framgang – og tekstens potensial

Eksempel Hva handler det om? Hva dreier det seg om? Ser du forandring og utvikling hos personene gjennom fortellingen? Hva tror du kommer til å skje? Hva i teksten tyder på det (frampek)? Er det språklige bilder/metaforer? Hvordan tror du X føler seg? Hvordan ville du ha følt det? (empati og identifikasjon) Hvordan ser det ut der X bor? (miljø) Hvordan er familien hans? (personer) Har fortellingen noe vendepunkt?

Samtaler om teksten Inn i teksten Handlingen Språklig utforming Skrive videre på teksten ut fra viktige vendepunkt Språklig utforming Samle inn bilder i teksten Sitatlogg Dele yndlingsformuleringer Fortellerperspektiv Bildemanus/film, gjenfortelling fra et annet perspektiv Personene Skrive biodikt (s142), identifikasjon (hva ville jeg ha gjort)

Litterært uttrykk med trygge rammer Gro Dahle FØLELSE Ser du som Smaker som Høres som Kjennes som En elev SORG Et nedbrent bål Tørr aske Stille vind Stikker og svir i fingertuppene