NORSK UTDANNING Berit Bratholm:

Mappeoppgave Oppgave 2 Tema: Utdanning Drøft ulike synspunkter om utdanning og læring i det norske samfunnet. Hent referanser fra litteraturen og forelesninger fra Dysthe, Saljø og Christie Gruppefremlegg:

Grupper Gruppe 1: Margret Sara Susanne Mari A Gruppe 2: Anniken Espen Mari G Stigan Gruppe 3: Sylvia Ina Beate Pernille Gruppe 4: Nina Nina Bente Cecilie

Historisk riss Skolens funksjon Skolens mål Skolens innhold, fag, læringssyn Skolens planer Skolelover

Intensjon/ Virkelighet Sentrale begrep i studier av politikk er formulering og realisering Formuleringsarena: intensjonene Realiseringsarena: det som skjer i den praktiske gjennomføringen Kan vi dømme skolen i dag dersom vi er uvitende om hvordan den er blitt som den er?

Læreplaner for grunnskolen og vg skole L-39 -folkeskolen M-74- grunnskolen L -78-vg.skole M-87-grunnskolen L-97- vg.sk og grsk L vg. sk og grsk

NYTT SAMFUNN, NY KUNNSKAP? Hvilke kunnskaper er det fremtidens mennesker trenger? Kommunikasjon verdens største vekstindustri ”Den nye ungdommen” hvordan ser deres drømmeskole ut?

Hvis skolen ikke fantes September 1971: Professor Nils Christie publiserer boken. Boken gir en analyse av den norske skolen og fremlegg til grunnleggende skolereformer. Nils Christie skriver: Forordet: ”Skolen er som et radarapparat. Her kan vi avlese hva slags samfunn vi lever i. …Det er viktig å forstå skolen. Den er ni års liv for alle, tolv- femten for mange.” (Christie:7) ”Det er dessuten noe viktig jeg vil ha sagt. Og jeg vil ha sagt det nå.” (Christie: 8) ”Drømmen om en skole blir drømmen om et samfunn som gir det samme som den gode skole. Det kan nettopp ikke bli noe annet enn nettopp det gode samfunn.” (Christie:140)

Sagt om boken i 2008: Den er viktig fordi den stiller spørsmål ved det vante, det selvfølgelige, det ingen stiller spørsmål ved. (Kristin Clemet) Kriterie for vurdering: som gjennom sin utbredelse, virkningshistorie eller litterære og intellektuelle kvaliteter har satt sitt preg på vår etterkrigshistorie.

Dagbladets sakprosakåring sommeren 2008: Kriterier for vurdering av bøker Utfordringen til juryen var å velge ut de verkene som gjennom sin utbredelse, virkningshistorie eller litterære og intellektuelle kvaliteter har satt sitt preg på vår etterkrigshistorie. Dagbladet ba først et utvalg akademikere og sakprosaforfattere om å nominere fem til ti bøker hver. På basis av denne lista tok juryen sine valg. Bøkene må ha hatt sin førsteutgivelse på norsk, og de må være forlagsutgitt med sikte på et bredt publikum.

Dagbladets saksprosakåring 1. Georg Johannesen, Om den norske tenkemåten (1975) 2. Jens Arup Seip, Fra embedsmannsstat... (1963) 3. Hans Skjervheim, Deltakar og tilskodar... (1976) 4. Ottar Brox, Hva skjer i Nord-Norge? (1966) 5. Arne Næss, Filosofiens historie (1953) 6. Åse Gruda Skard, Ungene våre (1948) 7. Kjartan Fløgstad, Loven vest for Pecos (1981) 8. Jens Bjørneboe, Vi som elsket Amerika (1968) 9. Berit Ås, Kvinner i alle land... (1981) 10. Thor Heyerdahl, Kon-Tiki (1948) 11. A. Skouen, Rettferd for de handicappede (1966) 12. M. Gullestad, Det norske sett med... (2002) 13. Hanna Kvanmo, Dommen (1990) 14. Ingrid Espelid, Ber til bords (1967) 15. Erik Dammann, Fremtiden i våre hender (1972) 16. Åsne Seierstad, Bokhandleren i Kabul (2002) 17. Karin Sveen, Klassereise (2000) 18. Tove Stang Dahl (red.), Kvinnerett I-II (1998) 19. Gunnar Skirbekk, Nihilisme? (1958) 20. Rune Slagstad, De nasjonale strateger (1998) 21. Nils Christie, Hvis skolen ikke fantes (1971) 22. Carl Fredrik Wisløff, Jeg vet på hvem... (1946) 23. Knut Hamsun, På gjengrodde stier (1949) 24. Haakon Lie, Slik jeg ser det (1975) 25. Dagfinn Grønoset, Anna i ødemarka (1972)Om den norske tenkemåtenFra embedsmannsstat...Deltakar og tilskodar...Hva skjer i Nord-Norge?Filosofiens historieUngene våreLoven vest for PecosVi som elsket AmerikaKvinner i alle land...Kon-TikiRettferd for de handicappedeDet norske sett med...Dommen Ber til bordsFremtiden i våre henderBokhandleren i KabulKlassereiseKvinnerett I-IINihilisme?De nasjonale strategerHvis skolen ikke fantesJeg vet på hvem...På gjengrodde stierSlik jeg ser detAnna i ødemarka

Pedagogiske utfordringer Hva skal skolens innhold være? Hva om skolen ikke fantes? Hva ønsker vi at utdanningen skal være for våre barn? Hvilke kvalifikasjoner er og blir viktig? Potensiale for endring, forbedring?