Eli Kari Høihilder 2009 ELEVVURDERING LK 06

Mål for dagen Vise sammenhenger mellom teori og praksis i elevvurdering Klargjøre hva vurderingsforskriftene innebærer Inspirere til å ta i bruk nye metoder i elevvurdering

En teoretisk bakgrunn Vurdering –læring eller kontroll? Utviklingen i Norge Internasjonale tendenser Hva skal vurderes? Vurderingens to hovedformål

Vurdering – både læring og kontroll Vurdering er en bedømmelse av elevens læringsutbytte av den undervisningen og de læringsaktivitene som elevene er en del av (Bloom i Lysne 1999) Formålet med vurdering er å innhente informasjon om elevers kompetanse. Formålet med vurdering, avgjør hvordan informasjonen brukes (Slemmen 2009)

Opplæringslova pr. 01.08.09 § 3-2. Formålet med vurdering        Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.       

Undervegsvurdering Heile kapittel 3 endra ved forskrift 1 juli 2009 nr. 964 (i kraft 1 aug 2009). § 3-11. Undervegsvurdering        Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.        Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.

Sluttvurdering Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i faget.        Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd.        Undervegsvurdering og sluttvurdering skal sjåast i samanheng for å betre opplæringa.

Kunnskap om elevens, lærlingens og lærekandidatens utvikling i fag, orden og åtferd gjennom undervegsvurdering gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter i fag, orden og åtferd

§ 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling

§ 3-13. Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.        Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.        Frå 8. årstrinnet skal eleven ha halvårsvurdering utan karakter og halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga.

I grunnskolen skal halvårsvurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden på 8., 9. og 10. årstrinnet, og ved slutten av opplæringsåret på årstrinnet for fag som ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.        I vidaregåande opplæring skal halvårsvurdering gjennomførast midt i opplæringsperioden på kvart årstrinn. I fellesfag, jf. § 3-45, skal elevane også ha halvårsvurdering med karakter på slutten av opplæringsåret dersom faget ikkje blir avslutta, jf. læreplanverket.

§ 3-14. Halvårsvurdering for lærlingar og lærekandidatar i bedrift Halvårsvurdering er ein del av undervegsvurderinga for lærlingar og lærekandidatar. Halvårsvurderinga er utan karakter og skal beskrive kompetansen til lærlingen og lærekandidaten i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Instruktøren gjennomfører halvårsvurderinga utan karakter.

§ 3-16. Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Frå 8. årstrinnet skal alle elevar kvart halvår få halvårsvurdering med karakter i fag og i orden og i åtferd dokumentert skriftleg. Fråvær skal også dokumenterast kvart halvår.        Det skal kunne dokumenterast at undervegsvurdering er gitt, jf. § 3-11 til § 3-15.

Hva er læring? Læring er noe som skjer med og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen (KD 2006)

St.m 16 (2006 – 2007) Stm 11 (2008 -2010) Lærere etterlyser tiltak som kan styrke lærerens og elevenes vurderingskompetanse og evne til å vurdere elevenes måloppnåelse. Elevene lærer bedre når de forstår hva de skal lære, og hva som forvetes av dem. Det er derfor viktig at lærere utvikler og kommuniserer tydelige mål for opplæringen og kjennetegn på måloppnåelse, legger til rette for elevenes egenvurdering og gir tilbakemeldinger som elevene kan lære av (KD 2008-09)

Overordnet målsetting med LK06 Øke læringsutbyttet for alle elever. Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer, instruktører og medelever er en viktig del av læringsprosessen , og elevene har krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Det er derfor avgjørende at lærere har en vurderingskompetanse og vurderings-praksis som bidrar til å utvikle elevenes faglige kompetanse, og at elevene lærer seg å vurdere eget arbeid .

Prinsipper for vurdering M74 – LK06 1970-tallet og en karakterfri barneskole M74 - elevtilpasset undervisning og ta hensyn til elevens ulike forutsetninger EVA1 1974 og EVA2 1978 Evalueringsutvalget: Fjerne karakterene i hele grunnskolen 1974 - Karakterer bare på ungdomstrinnet

1980-tallet og tilpasset opplæring 1985 (M85) og 1987 (M87) Tilpasset opplæring som overordnet prinsipp og anbefalt arbeidsform på alle trinn i grunnskolen Formell og uformell vurdering

1990-tallet og helhetlig kompetanse L97 – L97S Bokstavkarakterene erstattet med tallkarakterer 1 – 6. Individuell vurdering uten karakter og individuell vurdering med karakter Skriftlig og muntlig begrunnelse, veiledning og oppfølging. Rettleiing L97- L97S . Elevvurdering

2000-tallet og læringsresultater LK06 PISA-undersøkelsen Underveisvurdering og sluttvurdering Underveisvurderingen gis både med og uten karakter, og skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring og gis løpende som veiledning til eleven (FOR-2006, §3.3). Systematiske vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse

Forskningsfunn i Norge Mangel på fokus og retning i elevengasjerende aktiviteter Læreres aktive og systematiske introduksjon og oppsummering mangelfull (Klette 2008) Lite systematisk tilbakemeldingskultur (Haug 2004) Stor variasjon i læreres tilbakemeldinger (Dale og Wærness 2006) Bare halvparten av elevene får informasjon om hva de må gjøre for å bli bedre (Elevundersøkelsen 2008)

MANGE positive sider i norske skole Høy trivsel på skolen (Daal 2007) Stor tiltro til egen mestring (Kjærnsli 2007) Norske elever i 9. klasse skåret høyest i verden på internasjonal undersøkelse om demokratiforståelse (Civic Education Study 2001) Selvtillit, forventning om mestring og trygghet er viktig i et klasserom som setter fokus på læring (Hattie 2009). Svært godt utgangspunkt for vurdering FOR læring

Internasjonale tendenser ”Inside the Black Box”-bølgen Nasjonale prøver, rapportering, inspeksjoner, resultatlønn, offentliggjøring,konkurranser, resultatfokus Hva fremmer læring ?

Vurdering for læring (Assessment FOR Learning) Black og Wiliam 1998 (Assessment Reform Group) Å sette læringsfremmende vurderingsresultater i system Ved å bruke denne metoden bevisst og på en strukturert måte, flytter vurderingen fokus fra det endelige målet til prosessen som fører fram til målet.

Det sosiokulturelle læringsperspektivet Lev Vygotsky: Læring er en kommunikativ prosess der mennesker utvikler tanker, ideer og handlinger i samarbeid med hverandre. Den proksimale utviklingssonen: Avstanden mellom barnets eksisterende utviklingsnivået (kan klare på egen hånd) og det potensielle utviklingsnivået (kan klare ved hjelp av andre).

Synliggjør målene Skriv opp målet på tavla Forsikre deg om at elevene forstår ved å formidle målet verbalt, ved bruk av bilder og symboler Sett opp kriterier på at målet blir nådd. Involver elevene i kriteriene

Praktiske eksempler SMART WALT og WILF TWO STARS AND A WISH

Plakater Dette lærer vi i dag: Dette må jeg huske på: Dette skal jeg øve på:

Eksempel på kjennetegn for konkrete oppgaver/prøver Kjennetegn på måloppnåelse: Matt 18.20 (Tor Åge Bringsværd) 2: Du kan gjenfortelle novellen. Kan peke ut hovedpersoner. 3-4: Du kan finne tema i novellen. Fortelle hvilken synsvinkel som er brukt. Beskrive hovedpersoner og bipersoner. Gjenkjenne virkemidler som er brukt i novellen. 5-6: Du kan skildre/forstå hovedpersonene. Gi uttrykk for egne meninger om temaet, vise noe om temaets aktualitet da det ble skrevet og i dag. Vise hvordan virkemidlene er brukt og hva det betyr for historien.

Du skal kunne: Sette deg inn i skriftlig materiell, reflektere over innholdet og gi uttrykk for din personlige mening om temaet Skrive og holde en tale Følge med på, vurdere og gi tilbakemelding på andres taler Skrive referat fra en debatt Vite om virkemidler som brukes for å påvirke Kjenne igjen og vurdere virkemidlene partiene bruker for å overbevise velgerne Skrive en tekst i selvvalgt sjanger som illustrerer en aktuell sak

5 eller 6 -Du skal ha funnet relevant kildestoff og gjort en god research -du skal kunne velge bort unyttig/irrelevant stoff -du skal kunne dokumentere kilder -du skal kunne tolke og vurdere kildestoff og sette det i sammenheng med andre kilder, og vise at du reflekterer over det du leser og lærer -Du skal kunne arbeide selvstendig -du skal fylle sjangerkravene -du skal kunne framføre teksten din godt frigjort fra manus -du skal kunne vise god presentasjonsteknikk (pusteteknikk, snakke tydelig, kontakt med publikum) -du skal gjennom framføringen vise at du kan stoffet ditt skikkelig

SMART Å involvere elevene i å definere sine egne mål, er en viktig oppgave for lærerne. Utformingen av mål bør skje innenfor visse kriterier. Målene kan for eksempel utarbeides ved hjelp av «SMART»-læringsintensjoner. Fokus på spesifikke, målbare, avgrensede, realistiske og tidsbestemte læringsmål som skal nås innen en gitt tidsperiode Spesifikke Målbare Avgrensede Realistiske Tidsbestemte

Walf & Wilf Walt: «We Are Learning To» der læringsmålene blir løftet fram for hele elevgruppen Wilf: «What Im looking for», der hver elev individualiserer og velger hvordan han eller hun skal arbeide for å nå målet.

To stjerner og et ønske Dato: Navn: Gruppe: Fag: Tema: Ønske:

MAPPEVURDERING Mappevurdering er en læringsfremmende vurderingsmetode som har til hensikt å stimulere elevene til å engasjere seg i egen læringsprosess og motivere dem til å lære mer. I skolen brukes ordet «mappe» om en samling elevarbeider, og mappevurdering innebærer veiledning og vurdering av de arbeidene som ligger i mappen. Metoden bak vurderingen kalles gjerne mappemetodikk, og siden metode, pedagogisk begrunnelse og arbeidsmåte henger sammen, betegnes læringsaktiviteten samlet sett som «mappevurdering».

Hva fremmer elevenes læring? Tydelige mål Involvere elevene i å lage kriterier Eksempler som viser kvalitet Tilbakemeldinger som peker framover Egen- og hverandrevurdering Effektiv bruk av læringsfremmende vurderingsmetoder kan forbedre elevenes læringsutbytte med inntil 70 -100 %. (Slemmen 2008)

Oppsummering Ble målene for dagen ivaretatt? Hvordan har læringsutbyttet av kurset vært? Spørsmål til diskusjon og ettertanke