Skolen i historisk perspektiv ”Den skal tidlig krøkes…” Tove Aarsnes Baune 1995

Vårt moderne utdanningssystem – røtter: Latinskolen Almueskolen Borgerskolen For å forstå dette – historisk tilbakeblikk

Historisk tilbakeblikk Fra middelalder til 1850 Det norske samfunnet fra senmiddelalder og frem til 1800-tallet utviklet seg fra et lagdelt (stender) jordbrukssamfunn med naturalhusholdning til et merkantilt samfunn (industrialisering) med ”nye” klasser

Fra prestemakt til opplyst embetsmannsvelde 476 styrket kirken sin maktposisjon 1492 boktrykkerkunst,1521reformasjonen – de få lærde mister kontroll over bibelfortolkning Renessanse - mennesket blir subjekt Opplysningstiden – fornuft ble satt opp mot tradisjon, naturvitenskap mot prestemakt, religion mot overtro

Sosialisering til voksenlivet All sosialisering foregikk ved muntlig overlevering og ved direkte opplæring fra en generasjon til den neste Jordbrukssamfunn, født inn i slekt og stand Kunnskaps- og tradisjonsformidling foregikk ved direkte kontakt mellom generasjoner

Samfunnsmessige situasjonen – betydning for skoleslagene

Enhetlig skolesystem 1850-1950 Sterkere statlig økonomisk styring Samordning av skolen; 7 årig grunnskole, realskole, gymnas Kristendoms- og latinskolen ble avløst av en skole med vekt på allmenndanning 1850 - moderne tid - boklig lærdom viktig Folkeopplysning – skole; redskap for rettferdig fordeling

Fra bonde- til industrisamfunn 1850 Kapitalsime; medførte undertrykkelse, fattigdom, kriminalitet Nye yrkesgrupper – sosial mellomgruppe (lærer, post, lensmann) 1884 – arbeidernes klassebevissthet økte Konventplakaten opphevet 1842 – fri religionsutøvelse Nasjonalismen som ide overtar når religionen faller Embetsmannsstyre faller, folkestyre (konge/regjerings uavhengige makt faller), utvidet stemmerett, kvinnelig stemmerett, 1880 arbeiderbevegelsens gjennombrudd

Skolepolitiske intensjoner: 1850-1900 – borgerskap, bestående samf ivaretatt 1884 - V gjør allmueskolen til folkets skole 1889 – folkeskolelov; enhetsskole (alle få utdanning, delta i demokratiet) 1900 AP støtter enhetsskolen Debatt om forholdet folkeskole og den høgere skole, differensiering? Enhetsskoleforkjempere vant frem – norsk språk

Skolesamfunn tuftet på ulike stender omstruktureres: Samordne skoleslagene Middelskole ble løsningen (1869); folkeskole, middelskole, gymnas 1920 - middelskole som bygde på 7 årig folkeskole fikk statsstøtte; elever over til offentlig skole 1935, 1936 – all vgu skal bygge på felles 7 årig grunnskole

Fra allmueskole til folkeskole Tuftes på folks kultur og språk Kirkeskole omskapes til borgerlig nasjonal skole Fra puggeskole til arbeidsskole; tuftet på ny viten (Dewey, Freud, Piaget, Binet) Jevnet ikke ut sosiale skillelinjer Normalplan av 1939 Nye arbeidsmåter – lærere kritiske

Den høgere skole tar form: 1800 – jentene får tilgang til utdanning 1889 – revisjon debatt om latinens stilling Nasjonalistenes ønsker; norsk språk, historie, litteratur, europeisk kultur, (tilpasning til næringsliv) Fjerne klassiske dannelse; latinskolen – fokus på realfag Latinskolens samfunnsmessige funksjon; sorteringsredskap, våpen i kamp om samfunnsgodene

Utdanningseksplosjon 1950-1970 Grunnskole, skoleplikt utvidet til 9 år Felles ungdomsskole og felles videregående skole - vekst Samordning av utdanningssystemet Enhetsskole – demokratisk samf i miniatyr Ny lærerrolle – vekt på omsorg BNP utgifter til skole fra 2% til 5,8%

Trekk ved samfunnsutviklingen 1945 Etterkrigstid; gjenreise landet, arbeid for alle AP Økende velstand/forbruk offentlig og privat 1950 – urbanisering 4% av kvinnene i arbeid 1960for rask vekst – utrygt, naturvern Ungdomsopprør, rockekultur Øk vekst – resultat av teknologisk utv og målrettet styring Utdanning – for å skape et bedre samfunn, utjevne skiller mellom kjønn og sosialt

Likhet eller ny ulikhet? 1970-1990 1970 – protest fremmedfølelse 1980 – nyliberalisme, konkurranse, privatisering 12 års skolerett utdannet arbeidskraft, sysselsette unge Diskusjon; er likhetsidealet forfeilet? Kvalitetsdiskusjon om offentlig utdanning

Trekk ved samfunnsutviklingen 1970 - uttrygghet synlig på TV (Bull 1982) Økende velstand på naturen og de fattiges bekostning Atomtrussel, kald krig, økt vold, raske endringer, kløft mellom generasjoner 1980 – arbeidsledighet, økonomisk nedgang, 2/3 blir rikere – resten på trygd Dualisme; Massemedier, turisme, individualistisk og motepreget konsum, kroppsdyrking, nytelse versus naturvern, etikk, religion Flerkulturelt samfunn Post-modernisme – etter og annerledes; de store fortellinger om sosialisme, liberalisme, vitenskap, religion faller (Beck 1990). Narsissisme – søk etter noe å tro på..

Utdanningspolitisk tvil og tro 1970 – tro på utdanning som middel til et ”bedre samfunn” fikk en knekk: Ungdomsskolen slet med umotiverte elever Reformene virket ikke etter intensjonene Utdanningssystemet burde bidra til en effektivisering av landets næringsliv (Syse 1989) Høyrebølge

Tilpasset opplæring desentralisert skole Normalplanen 1939 M-74 - Retningsgivende rammeplan (delegere oppgaver og myndighet) M-87 – Styrket denne tenkningen (integrering, undervisning etter elevens forutsetninger, elevsentrert skole, forsøk med åpen skole, fokus på å lære for å lære, vekt på omsorg, involvering fra lærer) ”Skjult læreplan” tilleggslæring i skolen (vente) ”Åpen læreplan” elevene møter en kjent kultur – forklare skoleresultater?

AP`s enhetsskole møter motstand Kritiske røster hevdet at skolen reproduserte sosiale skiller Hernes; flinke elever ble forsømt i skolen Fokus på det å stille krav

Språklige minoriteter: 1970- Norge enhetlig samfunn Samer – fornorskingslinje (assimilering) Metoden benyttet for de første innvandrere Ny praksis; bevare eget språk, kultur, religion (fornorskingslinjen virket ikke) M-87 – minoritetsgrupper synliggjort Likevel; innvandrerbarn gjennomgår en dekvalifiseringsprosess (språk, negativ identitetsopplevelse)(Bjørnæs mfl 1993) Hvordan bygge bro mellom skolens og elevenes kultur og språk (og ”møte” identitetene)

Videregående skole for alle Kombinerte skoler eller enhetsskoler Billigere løsning 1990 - 109 grunnkurs Reform 94; 16-19 år rett til videregående opplæring som skal gi studie- eller yrkeskompetanse 1994 -13 grunnkurs