Romantikeren og jødeforkjemperen

Presentasjon om: "Romantikeren og jødeforkjemperen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Romantikeren og jødeforkjemperen
Henrik Wergeland Romantikeren og jødeforkjemperen

2 Romantikken 1800-tallet Svekket tro på opplysningstidas fokus på kunnskap og fornuft Nå: skildre følelser, lengsler og fantasier. Føler seg fremmede overfor den raske teknologiske utviklingen. Skildrer idyll og natur, forelskelse og historiske begivenheter fra middelalderen og sagatida. Kunstneren blir sett på som et ensomt geni som står i direkte kontakt med Gud

3 Wergelands oppvekst og ungdom
Født i Kristiansand, som eldst av fem søsken Faren, Nicolai Wergeland, var utdannet lærer og prest. Var med på Eidsvoll og utformet Grunnloven. 1817 flyttet familien til Eidsvoll prestegård Fri barneoppdragelse Henrik elsket naturen 11 år: katedralskole i Kristiania 17 år: teologistudier Viltert studentliv, og aktiv i politiske demonstrasjoner Romantisk: oppdiktet idealkvinne(Stella)

4 Wergeland; Welhaven og Camilla Collett
Camilla (Collett), Henriks lillesøster, ble senere en viktig dikter og kvinnesakskvinne. Forelsket i Johan Sebastian Welhaven, dikter og Wergelands motstander. Kulturstrid i Norge: 1. Bøndene ønsket å skape en selvstendig norsk kultur, med eget språk og litteratur. Wergeland støttet dette. 2. Embetsmennene ville bygge videre på den felles kulturarven med Danmark. Welhaven støttet dette. Welhaven og Wergeland angrep hverandre i taler og avisinnlegg-personlig fiendskap Camilla stod på sidelinjen, og prøvde å forsvare begge to. Giftet seg senere med Peter Jonas Collett

5 Jødespørsmålet Henrik Wergeland kjempet for jødenes rettigheter
Jødeparagrafen Siste ledd av Grunnlovens §2: «Jøder ere fremdeles utelukkede fra Adgang til Riget.» Nicolai Wergeland en av dem som ønsket denne paragrafen Mot jøder med bakgrunn i den kristne tro; jødene drepte Jesus. De ble også ansett som en økonomisk trussel og mange mente de ikke ønsket å tilpasse seg. Videreføring av Christian den femtes  Norske Lov av 1687, der ble det bestemt at ingen jøder måtte oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev.  Henrik Wergeland kjempet for jødenes rettigheter 1839: Sender forslag til Stortinget om opphevelse av Jødeparagrafen Samlet argumenter for forslaget Sendte diktsamlingen «Jøden» til hver enkelt Stortingsrepresentant, for å påvirke. Fikk ikke fjernet forbudet mot jøder før i 1851, etter hans død.