UTVIKLINGSTREKK I DET MODERNE BARNEVERNET MED UTGANGSPUNKT I BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Bakgrunn: Økende antall bekymringsmeldinger til barneverntjenesten - annen etnisk bakgrunn enn den norske.  Media; kulturelle forhold kan føre til manglende.
Ved juridisk rådgiver Silje Lægreid 19. januar 2011
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Rettighetsdokumentasjon med fokus på eldre arkiv
FRA BEKYMRING TIL HANDLING
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Björk Thorarinsdóttir
«Ungdom utenfor» – et felles ansvar. FK har kunnskap om «unge utenfor» i deres kommune !!! • FK har oversikt over antall unge utenfor arbeid og opplæring.
Åpning av konferansen Tillit til tjenestene? kunnskap og åpenhet i barnevernet og i familievernet Kjell Erik Øie Statssekretær
Barne-og familietjenesten Levanger kommune, Barne- og familietjenesten november 2007.
Et helhetlig barnevern i Oslo
Utdanning og oppvekst i Larvik fra en politisk vinkling.
Sladrehank skal selv ha bank – eller?
Det kommunale og det statlige barnevern
Tidlig inn- opplæringspakka Barn i rusfamilier Barn som bekymrer
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandling for barn: status •Ikkje systematisk samhandling •Store forskjellar mellom •- kommunar og fagområde ( i bruk av spesialist-tenester og ønskje/vilje.
Sverre Nesvåg Forskningsleder
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser?
Hva er Alarmtelefonen? Nødnummer for barn og unge Gratis å ringe
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Rådmannens forslag til handlingsprogram HKH Rådmannens forslag 1. november 2011 Handlingsprogram
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Grenseløse oppgaver og vanskelige prioriteringer Forskrift folkehelse
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Barneverntjenesten ISK
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Nanna Maries hjem har vært et senter for foreldre og barn i regi av Kirkens Bymisjon i 27 år. Vårt arbeid består i å støtte foreldre slik at de kan ta.
Prosjekt tidlig innsats
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Barnevernpanelet Gunnar Toresen, NOBO.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Barnevernets målsetting og oppgaver
Start lysbildefremvisning for å se veilederen
Barnehagekontoret Møte for familiebarnehagene 27.oktober 2009.
1 Barneverntjenesten En lovpålagt tjeneste. 2 Først en gladnyhet Fylkesmannen har innvilget kr ,- til 50% stilling med virkning fra
Barnevernet – Kommunenes stolthet Tidlig innsats og samordning av tjenester til utsatte barn og unge Generalsekretær Randi Talseth.
Åpning av videreutdanningen ”Barnevern i et minoritetsperspektiv ” for alle høgskolene, Oslo Kjell Erik Øie Statssekretær
Hva ønsker Regjeringen med barnevernet – hvem gjør hva for å ivareta de unge? Innlegg på dialogkonferanse med ordførere og rådmenn i Sør-Trøndelag, Selbu.
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg Risikofaktorer (Kaufmann 1991) som kan føre til at utvikling av psykososiale vansker (lærevansker)
Prosjekt og Prosjekt Fokus på overganger Fra barnevernstiltak til voksentilværelse Målgruppe: Utsatt og sårbar ungdom – Ettervern –
Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen
UTEKONTAKTEN I ASKER Avdeling skolebarn og ungdom Barne- og familieeneheten.
Lørenskog kommune PUBLISERT: OMRÅDE: TEMA: OPPVEKST OG UTDANNING Tverrfaglig samarbeid for barn og unge TVERRFAGLIGE MØTER 22. SEPTEMBER 2016 HEGE DYRLAND.
Line Johnsrud, rådgiver, Kommunens omsorgsansvar Representantens/vergens rolle Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Line Johnsrud.
Regional barnevernkonferanse juni Bodø. Tiltaksutvikling i bv.tj- Fauske Tiden før og etter Bufetats effektivisering/ nedskjæring Bv.tj har tidligere.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Forskningsledelse – hvor går skillelinjene? Norges forskningsråd.
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Kjell Erik Øie Statssekretær
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
SAMMEN OM BARN EN MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMHANDLING
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Strategisk plan Forebyggende arbeid barn og unge
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Veien videre – oppfølging fra sentrale myndigheter
Hvordan gjøre det umulige mulig?
Barnevernstenesta sett frå ein rådmann sin ståstad
Utskrift av presentasjonen:

UTVIKLINGSTREKK I DET MODERNE BARNEVERNET MED UTGANGSPUNKT I BARNEVERNTJENESTEN I KRISTIANSAND

INNHOLD: 2 minutters presentasjon av Alarmtelefonen for barn og unge Økning av antall meldinger Prioriteringsdiskusjonen i offentlig sektor har også nådd barnevernet Betydningen av Tidlig Intervensjon

Alarmtelefonen for barn og unge

Økning i antall meldinger i Kristiansand meldinger meldinger

Noen mulig årsaker til denne økningen Økt kunnskap om skadene ved å vokse opp uten god nok omsorg (omsorgssvikt) Økt/endret mediabilde –Fokus på når barnevernet ikke griper inn (jfr. offentlighetens arbeid med å kartlegge forholdene for barn som har vært under omsorg og tilsvarende medias fokus på erstatningssaker mot kommunale tjenester) Økt oppmerksomhet på individets rettigheter i møte med det offentlige Økt tilgjengelighet som følge av IKT utvikling i både offentlig og privat sektor

Behov for prioritering og samordning av offentlige tjenester Ny kunnskap gir mulighet for bedre prognostikk og dermed vil prioriteringskravene øke når ressursene ikke er ”uendelige” ! Endrede krav/muligheter til tverrfaglig og tverretatlig samordning av innsatsen rettet inn mot enkeltbarn/familier gir mulighet til resursbesparende samordning Faglig/politisk fokus på hva som er det offentliges vs. familiens ansvar i møte med avvikende atfred hos barn eller voksne !

Tidlig Intervensjon nytter ! Barnefaglig forskning viser at det er stor helsegevinst i å intervenere tidlig i utviklingsforløpet hos barn Tilknytningsteoretisk forklaring (jfr. forebygging av relasjonsskader) Tidlig habilitering/rehabilitering av barn med medfødte eller ervervede dysfunksjoner skaper mindre behov for omfattende intervensjoner senere i utviklingen Foreldrekompetanse kan oppøves hos mange – men de må ha tidlig hjelp Foreldre i risikosonen utvikler håpløshet og tilpasningsstrategier for å skjule sine manglende foreldreferdigheter jo lenger tid det går før de blir sett