Samhandling for barn: status •Ikkje systematisk samhandling •Store forskjellar mellom •- kommunar og fagområde ( i bruk av spesialist-tenester og ønskje/vilje.

Presentasjon om: "Samhandling for barn: status •Ikkje systematisk samhandling •Store forskjellar mellom •- kommunar og fagområde ( i bruk av spesialist-tenester og ønskje/vilje."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandling for barn: status •Ikkje systematisk samhandling •Store forskjellar mellom •- kommunar og fagområde ( i bruk av spesialist-tenester og ønskje/vilje til samhandling) •- lette område/problemområde •- forventningar til reformen •- bekymring for gråsoner og grupper (reformen:”kommunens ansvar omfatter alle pasient-og brukergrupper”)

2 Samhandling i dag •Barne og ungdomsavdelinga må/skal samarbeide med fastlegar,helsestasjonar, PPT,Barnevern,NAV,etatleiing. •Kommuner kan mangle gjennomgående •ansvar-vi må kontakte ulike etater og be om samhandling internt. •Små kommuner har manglende stabilitet på fastleger og anna kompetanse.

3 Helsestasjonens rolle •Dei fleste fungerer tradisjonelt overfor barn i førskolealder og med forsiktig tilnærming til mange problem: •Må bli tverrfagleg ressursbase for alle barn/ungdom •Må bli bedre på tidleg intervensjon : utviklingsavvik,enklare psykiske problem, familier i/med risiko for dysfunksjon

4 Helsestasjon som ressursbase •Psykolog tilknytta helsestasjonane ? •Sosionom? •Koordinator for barn og unge med samansette behov •Må få tilført meir pediatrisk kompetanse: • Eks: EU prosjekt, pediater har kompetanseansvar for eit antall helsestasjonar.

5 Eksempel :område for ny samhandling •Overvekt/fedme : nasjonale/regionale kriterier for intervensjon: kan videreføres •Utredning av sekundær risiko kan skje hos fastlege ( hypertensjon, endokrint syndrom,feilbelastninger osv. og så henvise) •Intervensjon( som må kome tidlegare ) og behandling i kommunane eller i samarbeid med f.eks opptreningsinstitusjonar( livstil/ernæring/aktivitet /sosiale problemstillingar).

6 Omorgansiering av tilbod •Mange kronikergrupper kan mangle kontakt med primærhelsetenesta: •Eks: barn med habiliteringsbehov, diabetes( kan enkelte årskontroller skje hos fastlege når behandlingmål er definert ?). •Basert på vurdering fra Trondheim: 15 % av kons på somatisk barnepoliklinikk burde kunne gå hos fastlege. •Vurdering hos oss : talet på kontroller kan nok reduseres (astma,hodepine, gastro osv),men motvilje hos foreldre og spesialistar (”manglande stabilitet på fastlege osv”..) •For mange med lette psyk lidingar går på BUP og gir lenger venteliste der.

7 Kommunal rehabilitering av barn med erverva hjerneskade •Store kommuner og samarbeidande kommuner må kunne ta i mot barn til rehabilitering, mykje tidlegare enn no: •Dette vil kreve beredskap for og vilje til + kompetanse på fysioterapi,ergoterapi, kjennskap til CPAP, respirator. •Pr.dato for lange opphold i HSM, frustrasjon hos oss og foreldre.

8 Klinikk for barn og unge 2012 •” Ei dør inn til all behandling av barn og unge”: samanslåing av Barne og ungdomsavdelinga med Psykisk helsevern for Barn og unge 1.1.12 •Inntak somatikk, inntak B-psykiatri og felles inntaksgruppe og intervensjon på psykosomatiske problem o.l •Pasientflytprosjekt pågår/starter opp ( autismespekter,spiseforstyrrelsar, tilbod til alvorleg sjuke, undomsmedisin osv. ) •Etablering av samhandlingprosjekt!!

9 Samhandling med fastlegane •Vi kan tilby rågivning •Temabasert undervisning for legegrupper og personal •Vurdering/rådgivining av komplekse tverrfaglege problemstillingar og /eller konkrete pasientar •Behovet må vere sett/definert i kommunane dvs. ”on demand”.

10 Ambulante team •Gode erfaringer i barne og ungdomspsykiatri (skolevegring/depresjonar/ strukturproblematikk osv, via BUP) •Viktig i habilitering, rehabilitering •Etter utskriving av premature og nyfødde med fare for feilutvikling

11 Samhandling •”Vi vil forebygge og begrense sykdom, og gi bedre helsetjenester der folk bor” •”Et helsevesen som henger bedre sammen” Jens Stoltenberg •Samhandling om helsa til barn og unge er meiningsfullt og motiverande •Folkehelse-perspektivet/ ”helse i alt vi gjer” blir ei utfordring for kommunane