Psykisk helse hos asyl/flyktningbarn. Anders Lundesgaard, Jens Salamonsen, RVTS-nord Alta 26 mars 2015

Påkjenninger hos flyktningbarn Rapporterte opplevelser: –92% har levd i flyktningleir –89% har levd under krig –51% har foreldre som har vært utsatt for tortur–20% har en forelder som er død eller forsvunnet. Vært vitne til: –83% bombing –69% skyting i gatene –30% tortur, drap, mishandling av familiemedlem –22% tortur, drap, mishandling av andre ( Edith Montgomery, 311 asylsøkerbarn fra Midtøsten 1992-93)

Symptomer Høyere forekomst av forstyrrelser hos flyktningbarn. Mest vanlig er PTSD, angstlidelser med søvnvansker og depresjon. (Fazel& Stein, 2002) E. Montgomery(2000), N=311 asylsøkerbarn fra Midtøsten, 3-15 år: –67 % oppfyller kriteriene for angstlidelse –34 % fremstår som trist og nedstemt –53 % blir lett opphisset og sint –20 % viser regressiv atferd Angel, Hjern& Ingleby(2001), N=99 bosniske flyktningbarn, 6-16 år: –36 % viser symptomer på PTSD

Tap og sorg i familien Sorg kan være ubearbeidet. Selvbebreidelser, maktesløshet, håpløshet, nedstemthet.(depressive symptomer) Følelsene kan komme til uttrykk fysisk. (somatiske symptomer)

Migrasjonstress i familien Tap av hjem og kjente omgivelser Tap av nettverk og familie. Tap av kultur og samfunn Tap av kjent arbeid og aktivitet Bekymring dårlig samvittighet for etterlatte. Ofte dårlige nyheter fra hjemlandet. Tap av og helse Tap av og positiv identitet og verdighet

Akkulturasjonstress Tilpasning til en ny, dominant kultur Læring av språk og kulturelle spilleregler Læring av systemer og samfunnsstruktur Risiko for: Manglende mestring og mindreverdsfølelse. Diskriminering, mistillit og marginalisering. Avmakt og sinne.

Belastende asylsøkerperiode, faktorer Lang ventetid – og ofte stor usikkerhet mht utfallet av asylsøknaden. Man frykte tilbakesending – tvungen retur. Passiv tilværelse, lite innflytelse over hverdagen Dårlige boforhold, trange leiligheter Uro og konflikter på mottaket

Betydning av tilknytning mellom barn og foreldre Foreldre skal være en trygg base og en trygg havn. Tilknytning en forutsetning for utvikling på mange plan å forstå og regulere følelser og atferd lek, sosiale ferdigheter og empati. selvfølelse og psykisk helse

Tilknytning Det handler om å være emosjonelt tilstede for barn. Barn med flyktningbakgrunn har økt sårbarhet og særlig behov for kontakt med foreldrene mens foreldrenes kapasitet kan være redusert. Bekymrete og overbeskyttende foreldre –utrygge og klamrende barn. Barna kan bli overmestrende, tar ikke hensyn til egne behov: det parentifiserte barnet.

Komplekse traumer. Langvarig, gjentagende og pågående traumatisk eksponering. Fravær/bortfall av beskyttende faktorer. (trygge relasjoner ,omsorg, beskyttelse) Grupper i særlig risiko: - Flyktninger (krigs-/torturofre) - Vold, overgrep eller neglekt i nære relasjoner Irene

(Psykisk og fysisk vold og overgrep, omsorgsvikt, neglect ,) Å være utsatt for ulike, gjentatte og langvarige mellommenneskelige belastninger/traumer: (Psykisk og fysisk vold og overgrep, omsorgsvikt, neglect ,) Kan føre til ulike former for dysregulering: Emosjonell Somatisk (fysiologisk ,medisinsk) Atferdsmessig (selvskading, gjentagelsestvang ) Kognitiv (dissosiasjon, forvirring) Relasjonell (avhengig, opposisjonell,mistillit) Selv attribusjon (self anklage, selv hat) 13

Komplekse traumer, komplekse reaksjoner

Aldertypiske reaksjoner -tilknytningsatferd endres -forstyrret mat og søvn -samspillsvansker 2-6 år -klenging, engstelig -uro, sinne -søvnvansker -magisk tenkning -tap av ferdigheter, regresjon -separasjonsangst -gjentakelseslek -passivitet og hjelpeløshet

6-12 år -gjentakelseslek -tap av ferdigheter -søvnvansker -somatiske plager,enurese,spising,smerter. -sosiale vansker -skyld/skam -innlærings/ konsentrasjonsvansker -angst, sinne, uro 12-18 år -gjentakelsesatferd -skam/skyld -prematur voksenidentitet -endret livsholdning -marginalisering

Vanlige observasjoner hos barn som har blitt utsatt for traumatiske opplevelser. Fremstår som ”på vakt”, er i forsvar, sint Vankelig å styre/korrigere, avviser støtte Hypersensitiv, impulsiv, reaktiv reaksjoner, sinne. Vansker med å roe seg etterpå ”lang sint” kan ikke gi slipp etterpå Tar ikke ansvar, legger skylden på andre Ser ut som de ”gjør det med vilje”/manipulerer

Barn med komplekse traumer og diagnoser . ADHD. Adferdsvansker. Depresjon. Angst. Lærevansker. Fysiske problemer/ smerter / sykdom

1. HJERNESTAMMEN 2 Limbiske system 3 NEOCORTEX Automatisk system Hjerterate, blodtrykk, pust 2 Limbiske system Emosjoner – kamp/flukt/frys Frykt, sinne, hat, smerte, raseri 3 NEOCORTEX Menneskehjernen Logisk, rasjonell

Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet Fornuft Følelser Forståelse, refleksjon, kontroll Rytme, balanse, bevegelse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon Sanser/kropp

Sårbare barn trenger miljøer som baserer seg på følgende tre grunnpilarer trygghet relasjon følelsesregulering 1)  Hensikt For deg som arbeider i institusjon, er hensikten med denne luken å gi deg et verktøy du kan bruke når du ønsker å reflektere over hensiktsmessigheten (kvaliteten) på omsorgstilbudet til barnet/ungdommen   For deg som arbeider i fosterhjemstjeneste er hensikten i tillegg å gi deg et verktøy du kan anvende i veiledning av fosterforeldre. Som du kan være bevisst på i utvelgelse av egnede fosterforeldre. 2) Hvorfor God omsorg for volds - og overgrepsutsatte barn og unge øker sjansen for at barnet/ungdommen velger å formidle seg til de voksne. Dette øker muligheten både for avdekking av overgrep og for forebygging av nye overgrep. I tillegg er god omsorg utviklingsfremmende og støttende i seg selv for barnet. For barnets vei til helhet og mestring. 22 22

1. Trygghet Traumatiserte mennesker utvikler gjerne en omfattende utrygghet og mistillit til andre. All tilfriskning er avhengig av at det skapes en trygg atmosfære. forutsigbarhet, tilgjengelighet, ærlighet og åpenhet er sentralt for å skape trygge miljøer. Traumeutsatte trenger å erfare medbestemmelse og kontroll over sine omgivelser  

2. Relasjon Psykoterapiforskning viser til at relasjonen har en større betydning enn enkelte metoder for utfallet av behandling. Heling skjer i relasjoner som er preget av trygghet, tillit og mestring

3. Følelsesregulering (affektregulering). Et miljø som bidrar til affektregulering vil være preget av aktiv lytting og evne til å reflektere og gi uttrykk for følelser. Tilnærminger som fremmer evnen til å bli bevisst egne impulser tanker og følelser og fremme tilstedeværelse i kropp og sinn (”mindfulness”) vil kunne ha viktige funksjoner når det gjelder å hjelpe traumeutsatte til å utvikle evnen til å regulere seg selv og følelsene sine.

Fokus på resiliens Å være resilient betyr å komme seg etter belastninger uten varige men. Resiliens handler om indre og ytre ressurser, kilder til motstandskraft i møte med potensielt traumatiserende erfaringer. Det er god traumebehandling å finne frem til, anerkjenne og styrke ressurser hos den enkelte og i sin relasjon til andre. Betdyning av å kunne leke.

Resiliens , indre ressurser og egenskaper Trygg tilknytning og evne til selv regulering. Personlige ressurser som: godt lynne, et godt hode, god fysikk og robust og kreative ferdigheter. Å utvikle sosiale ferdigheter evne til empati og refleksjon. Opplevelsen av kontroll og mestring . Opplever at egne erfaringer gir mening i en større sammenheng. Å ha tilhørighet og bety noe for andre.

Resiliens: nære relasjoner Trygg tilknytning til en eller begge foreldrene og til ektefelle og barn eller andre nære personer er blant de viktigste beskyttende faktorer. Gode struktur rutiner og meningsfylt innhold i hverdagen. Ritualer som skaper mening og kontinuitet. Sterke slektsbånd og felles familie verdier.

Resiliens: utenfor familien I alle fall en person ser en eller bryr seg under oppveksten. Betydning av vennskap. Fritidsaktiviteter og annen gruppetilhørighet

Bevissthet omkring og forebygging av mobbing. Resiliens på samfunnsnivå: Å forhindre marginalisering og diskriminering. På samfunnsnivå handler resiliens om samfunnsforhold og institusjoner, skole, organisert fritid og arbeidsliv som støtter opp under resiliens faktorer. Det handler om å fremme anerkjennelse og inkludering og om motvirke marginalisering og diskriminering. Bevissthet omkring og forebygging av mobbing.

Hvordan møte flyktningforeldre ? Være respektfull i forhold til foreldrenes usikkerhet avmakt og mulige opplevelse av krenkelser. Unngå å være bedrevitende og ha eierforhold til de gode løsningene. Være i dialog med foreldrene om hva de mener er best for barna Skape trygghet gjennom å informere om den tjenesten/etaten man representerer og forklare hvorfor vi gjør som vi gjør. Informer om traumereaksjoner, depresjon, familiedynamikk. Understrek det allmennmenneskelige i reaksjonene. Bruke tolk

Det handler om : Å være tilstede og vise medmenneskelighet. å være nysjerrig , åpen, ikke dømmende. å tåle at livet kan være vanskelig. Å se og anerkjenne personlige sosiale og kulturelle ressurser Inkludere familien/ familiesamtaler. Prøve å sette seg inn i familiens livsverden. Bistå ”der skoen trykker”. Dokumentere / helseerklæringer. koordinere og samarbeide. Ta vare på oss selv.