Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Spesialundervisning - rettigheter og plikter
Advertisements

SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN
Minoritetsspråklige søkere
Sjumilssteget i Troms Nettverksmøte i Bodø
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Opplæringsloven § 1-1 Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane.
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
Ordinær opplæring og spesialundervisning Randi Rusten
Kursdag for foreldre , Inger M. Skar Mouland
Profesjoners grunnlag
1 S PESIALPEDAGOGISK HJELP OG SPESIALUNDERVISNING – KVA INNEBER RETTEN ? Tysvær
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg
Høring – lærertetthet i grunnskolen
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Om skolens lov, nasjonale læreplaner og Kunnskapsløftet (LK06)
TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING.
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
Dagens tema Opplæringsloven § 5-4 presiseringer
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
1 Skolens og barnehagens formål – Noen aktuelle utfordringer E Birkedal – 2006.
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Tilpasset opplæring/ spesialundervisning
RUD SKOLE.
Marianne Larsen ABM-utvikling Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken St.meld nr. 8 Kulturell skulesekk for framtida.
IKVO Bodø Guri Bøe og Anne-Grethe Skjærseth
Hvorfor foreldremedvirkning?
Oppdatert pr (NBJ) Barnehageloven.
v/universitetslektor/PhD-stip. Signhild Skogdal
Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
Orienteringsmøter november 2010 Sakkyndige vurderingar – nokre viktige element ACR/nov
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
Barnehagane – ein viktig del av opplæringa
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Opplæringslova.
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Opplæringslova.
Opplæringslova.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
TILPASSET OPPLÆRING Innledning 2.Hva er tilpasset opplæring? 3.Lov og læreplan 4.Rett til spesialundervisning 5.Pedagogiske dilemmaer.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Velkommen til nytt skoleår
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2014.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Folk og samfunnBarnehage og opplæring Barn og foreldreHelse og omsorgMiljø og klimaLandbruk, mat og reindrift Kommunal styringPlan.
En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
februar-søkere med behov for spesialundervisning Utdanningsavdelingen
Loven og prosedyrar ved søking til vidaregåande skole Orienteringsmøta hausten 2010.
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2017.
FAU møte Informasjon fra rektor og sosiallærere.
Kommunestyremøte - skolestruktur
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
Hvor mange her er kommet alene. Hvor mange har avtalt å sitte med noen
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Dr. Avis Glaze Utdannelse for demokrati;
§ 1-1. Formålet med opplæringa
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
Tilpassa opplæring/Spesialundervisning
Oppstart i barnehagen.
Overordna del – verdiar og prinsipp i grunnopplæringa
Systematisk arbeid for eit trygt og godt miljø for alle
Utskrift av presentasjonen:

Spesialpedagogiske utfordringar

TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen Melding av avvik

Kor finn eg gjeldande lover og forskrifter?

Kva veit de frå før? Skriv ned område du trur eller veit at opplæringslova regularar Del med naboen

Kapittel 1. Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane 6 skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. ….

§ 1.3 Tilpassa opplæring § 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats1 Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

§ 5.1 Rett til spesialundervisning § 5.1. Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

§ 5 framhald Før kommunen 1 eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast

§ 8 Organisering 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen

Kap.14 Tilsyn og kontroll Statleg tilsyn med kommunane og private skular – delegert til fylkesmannen Kommunalt tilsyn – elevar som ikkje går på skule – heimeundervisning