Erfaringer fra Kompetanseutviklingsprogrammet Sveinung Skule, Fafo Erik Døving, SNF

Bakgrunn og formål med KUP Bakgrunn: Inntektsoppgjørene 1999 delfinansiere utviklingsprosjekter som bidrar til nyskaping og utvikling av markedet for etter- og videreutdanning prosjektene skal ha lærings- og overføringsverdi utover den enkelte virksomhet Gjøre private og offentlige virksomheter bedre i stand til å identifisere, uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov Videreutvikle samarbeid mellom aktører på arbeidslivs- og utdanningssiden Utvikle etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset behov i arbeidslivet Hele arbeidslivet Virksomheter som møter spesielle utfordringer i å integrere etter- og videreutdanning med daglig drift.

Kriterier for støtte fra KUP A-kriteriene (minst 1) I.Utvikling av nye læringsformer og -metoder for EVU II.At etter- og videreutdanning i større grad kan skje på arbeidsplassen og i samsvar med arbeidslivets behov III.Utvikling av metoder for kostnads- og læringseffektiv kompetanseutvikling gjennom bl.a. økt integrering av IKT og multimedia IV.Gjøre opplæring på grunnskolens nivå og videregående opplæringsnivå mer tilgjengelig for voksne. B-kriteriene (alle) I.Være nyskapende II.Ha lærings- og overføringsverdi III.Være forankret både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden IV.Samarbeid mellom etterspørrer og tilbyder V.Betydelig egenandel

Søknader og støtte År Antall søknader Antall støttede prosjekter Totalt støtte- beløp Støtte pr prosjekt Andel av søkn. beløp mill % 40% mill % Total mill %

Prosjekter som fikk støtte i 2000 Utdanningsnivå Vgs/grunnskole: 21% Høgskole 25% Universitet/forskning 7% Annet (m/utd.inst)23% Ukjent (u/utd.inst)28% Kriterier Arb.plassen som læringsmiljø68% Kosteff/læringseff/IKT64% Nye metoder45% Grunnsk/vgs tilgjengelig21% Søker er tilbyder 38% etterspørrer 28% både tilbyder og etterspørrer 34% Stor geografisk spredning Stor spredning på bransjer og sektorer

Bedriftsstørrelse og lærinsgintensitet

Hvorfor driver SMB mindre (organisert) opplæring? Etterspørselshypotesen Uformell læring, kortsiktig planlegging, små ressurser, mangel på incentiver, plass i produksjonssystem/verdikjeder, begrenset ledelseskompetanse/kapasitet, unike behov, rekruttering heller enn opplæring Tilbudshypotesen Mangel på relevante tilbud, SMB lite og lite organisert marked, mangel på lokale tilbud, høye kostnader

Når KUP fram til SMB? Målgruppe Søknads beløp Tildelt beløp Antall støttede prosjekter Små (1-19) 56%51% 29% Mellomstore (20-100)42% Store (over 100)44%49%29% Totalt %

SMB-prosjekter i 2000 Offentlige og private utdanningstilbydere retter seg i like stor grad mot smb Prosjekter i Nord-Norge retter seg i større grad mot SMB Større andel av smb-prosjektene retter seg mot grunnskole/vgs- nivå Mindre andel av smb-prosjektene der bedriftene selv står som som søker Case-studier av KUP-prosjekter Vanskelig på komme fra Mangel på vikarer Lokale behov i små enheter skiller seg fra konsernet sentralt Lite brukerdeltakelse i utvikling av tilbud Lite langsiktighet

Utfordringer for kompetanse og læring i SMB Kompetanseutvikling i SMB er mindre formalisert, mer ad-hoc, mer praktisk orientert Arbeidsplassen som læringsarena – utnytte eksisterende læringsmuligheter og kunnskapsressurser mer effektivt Dokumentasjon av realkompetanse Opplæringsprogrammer basert helt/delvis på praksis, som gir formell uttelling Finansieringsordninger som stimulerer til bruk av arbeidsplassen som læringsarena Vanskelig å komme fra lokale/nettbaserte tilbud viktig Utdanningsvikariater – også for jobbrotasjon/hospitering Behovene unike – tilbudene standardiserte Skreddersøm, nytteverdi, brukerrelevans enda viktigere for SMB Svakere posisjon ift tilbydersiden enn store Viktig med nettverk og samarbeid mot tilbyderne Utvikling av kompetansemeglere Samme problemer som andre, men i litt større skala Både etterspørselshypotesen og tibudshypotesen har noe for seg