Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1

Hovedpunkter i problemforståelsen Ingen system som understøtter helheten Alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling For å svare på utfordringene må vi understøtte forebygging og tidlig intervensjon Problemforståelsen: Velferdssamfunnet kommer på hælene i dagens situasjon. Ingen har ansvar for helheten. Vi har i liten grad systemer som understøtter pasientens behov for helhet i pasientforløpet. Derimot har vi mange systemer som er rettet inn mot deltjenestene som inngår i det samlede pasientforløp. Vi må gripe fatt i situasjonen av flere grunner: Av hensyn til pasienten Av samfunnsøkonomiske hensyn. Utviklingstrekk i alder og sykdom gjør at vi må gjøre endringer nå. Flere blir gamle og lever lengre med sin sykdom. KOLS, diabetes, demens, fedme, kreft, psykiske lidelser og rus er sykdommer som er i sterk vekst. Dette krever at vi griper fatt i situasjonen – både av hensyn til pasientene og for å sikre en bærekraftig utvikling. I analysen av årsaker til samhandlingsproblemene er det trukket fram at skal trendene for sterk utgiftsvekst brytes må tiltakene i større grad settes inn ”til venstre på tidsaksen”, det vil si i form av folkehelsetiltak, forebygging, understøttelse av borgernes egenmestring, helsepedagogiske tiltak, lavterskeltiltak og tverrfaglige tiltak. Det må jobbes med faktorene som gjør at sykdom skapes og utvikles. 2

Manglende helhet i tjenesteleveransen  

Ressursutviklingen i helsetjenesten Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling)

Krevende utvikling framover Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert Mangel på arbeidskraft vil bli et økende problem

Vi blir eldre og eldre Antall eldre 2000–2050. Kilde: SSB ELDREBØLGEN – DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Vi kan håpe at problemene går over, men det gjør de ikke. Det er flott at vi blir gamle. Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og har behov for helsetjenester I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: 190 000 i år 2000 320 000 i 2030 500 000 i 2050 Men det vil ikke være like sterk vekst i aldersgruppen som kan ta seg av alle de gamle. Vi har tida på oss fram til 2020, før økningen i antall gamle tar av for alvor. Men det er store forskjeller mellom kommunene. Noen har stor økning i antall eldre allerede i dag. Det betyr at kommunene har ulike utfordringer. Mennesker med demens: Antallet vil fordobles fra 2006 til 2040 2008: 66 000 2040: 133 000 Antall eldre 2000–2050. Kilde: SSB 6

Endring i befolkningssammensetning fra 2006 - 2035

Utviklingen framover Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030 Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke: 200 000 personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste dødsårsak på verdensbasis i 2020 60 000 personer hadde demens i 2005. Tallet vil fordobles til 2035 90 – 120 000 er diagnostisert med diabetes. En like stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert. Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020

Hva er reformens svar på utfordringsbildet? Sterk satsing på pasientforløp Økt satsing på forebyggende helsearbeid og tidlig intervensjon Styrking av kommunene sin evne til å håndtere oppgaver som i dag løses i spesialisthelsetjenesten Bruk av lovverk og økonomiske insentiver for å sikre at det tilrettelegges for at pasienter får rett behandling til rett tid og på rett nivå. Nasjonal styring med IKT-utviklingen Nasjonal helseplan skal sikre helhetlig politisk prioritering

Diabetes type 2 – forløp og kostnader I dag Rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader DIABETES TYPE 2 – FORLØP OG KOSTNADER Kronikerne blir taperne i dagens system (Rus, psykisk syke, demente, kronisk syke). Vi har ikke insitamenter som motiverer til å skyve ressursene mot tidlig identifisering av sykdom, god og målrettet behandling for å unngå funksjonstap og uførhet. Dagens økonomiske ordninger stimulerer ikke til samhandling for å ivareta koordinerte, helhetlige vurderinger. Bruker diabetes som eksempel – men det kunne også handlet om andre kronikere: Jo mindre man gjør tidlig, jo mer blir det å gjøre senere Ressursene må settes inn tidligere for å unngå komplikasjoner, nyresvikt, dialyse. Helhetlige tjenester - økt vekt på forebygging – råd og veiledning Fakta: Diabetes type 2: 120 000 kjent og 120 000 som ikke er klar over at de er syke eller er i stor risiko for å bli syk. Diabetes type 1: 25 000 (kan ikke forebygges) Dialyse: 132 000 dialysebehandlinger i 2007. 1 000 pasienter fikk dialyse 2-3 ganger i uka, 52 uker i året. Det er 8000 flere behandlinger i 2007 enn i 2006 (7% økning). Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

Bedre folkehelse – god forebygging Opptrappingsplan for folkehelse Lærings- og mestringssentra Lavterskeltilbud Helsefaglig rådgivning Ernæring – kosthold

Tverrfaglige team på flere områder Diabetes KOLS Rus Psykisk helse Rehabilitering / habilitering Demens Palliativ behandling

Nødvendig styrking av en rekke personellgrupper i kommunehelsetjenesten Sykepleiere Hjelpepleiere/omsorgsarbeidere Fysioterapeuter Ergoterapeuter Fastleger Helsepedagoger Andre

Flere og bedre legetjenester Fastleger Offentlig legearbeid: Legevakt Sykehjem Helsestasjon Skolehelsetjeneste Fengsel Asylsøkere Palliativ behandling Tverrfaglig teamarbeid Forskning, undervisning, veiledning Fastlegen er nøkkelperson i primærhelsetjenesten og portneren til spesialisthelsetjenesten Legevaktlegen henviser flest til sykehus, ikke fastlegen. 50 % av legevaktlegene er ikke fastleger Under 20% av øhjelp-pasienter henvises til sykehus av fastlegene. 77% av legevaktpasientene kunne ha ventet til neste dag hos fastlegen. 25% av pasientene i akuttmottak skulle vært behandla i primærhelsetjenesten.

Før, istedenfor, etter – sykehus Lokalmedisinsk senter i kommunen (DMS, sykestue, intermed.enhet) Faglig ”skammel” i kommunen Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Kommunesamarbeid – Midt-Telemark 5 500 Sauherad 4 200 Nome 6 500 Helsekommuner Var i Bø før jul – stor interesse for å samarbeide på tvers av kommunegrenser. 16 200 innbyggere Telemark Kilde: Wikipedia

Organisering av helsetjenester Landsfunksjoner Folkehelse – forebygging ”Før, istedenfor, etter” sykehus Lavterskeltilbud Tverrfaglige team Læring og mestring Ambulante team Regionfunksjoner Lokalsykehus Legetjenester Hjemmesykepleie Heldøgns omsorg Sykehjem (Sosiale tjenester) Basiskommune Kommunesamarbeid Sykehus

IKT skal på plass – nasjonal styring Nasjonal enhet Nasjonalt helsenett Felles standard for elektronisk pasientjournal E-helse Telemedisin Teknologien skal tas i bruk! IKT- skal på plass - nasjonal styring Nasjonalt helsenett – ut av RHF og inn i nasjonalt selskap. Bygge ut standarder og lage tempoplan for når alt skal på plass? Felles EPJ: Epikriser, henvisninger, resepter, meldingsutveksling E-helse: Prøvesvar, timeavtale, råd, beskjeder

Viktig å understøtte helhetstenkning gjennom arbeid med ”forløp” Departementet organiserer nå forløpsgrupper på til sammen 13 områder, der pasientenes/brukernes erfaringer med brudd i behandlingskjeden vil stå sentralt. Viktig å understreke at det utvalget av grupper som er gjort har som hovedmål å komme i gang med bruk av metoden, og er ikke ment å være dekkede for alle forløpstyper.

Det skal lønne seg å gi pasienten rett behandling på rett sted

Hvordan kan økonomisk virkemidler understøtte reformens mål? Eksempler på mulige modeller: Program for folkehelse/forebyggende arbeid Styrket kommunal økonomi Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten