En vurdering av KRL-faget fra en didaktisk synsvinkel Religionslærerforeningens fagkonferanse 4. juni 2004 Heid Leganger-Krogstad Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/heidl/

Didaktikkens vesen Deskriptiv og preskriptiv Ikke bare beskrivelser av nåtid, men preskripsjon, dvs. begrunnede normert utsagn om ønsket -framtid – tilretteleggelse for god praksis I dag: mulighet for å komme med innspill til pågående læreplanrevisjon, fordrer helhetsblikk Knapp tid nakne vurderinger uten videre begrunnelser

KRL-faget hva har vi oppnådd? Dristig fagmodell, ingen reell retrettmulighet – internasjonal interesse for unik modell Begrenset fritaksrett – nødvendig for å oppnå et reelt fellesfag. Stor motstand i starten, men praksis i faget har roet de fleste foreldregrupper Mye av støyen – slett ikke knyttet til L97’s KRL-fag, men diskusjon om hvordan skolen kan oppdra ”mine barn”, når foreldre tenker så forskjellig i et flerkulturelt samfunn. En reell konflikt som angår hele skolen – ikke bare faget. La meg nevne: skolens høytidsmarkeringer hvilke og hvordan, overnattingsturer, leirskole, kroppsøving, svømming og husstell Enhetsskolen favner færre – som følge av KRL-faget. Flere privatskoler på religiøst grunnlag – omfatter særlig konservative og karismatiske kristne grupperinger Totalt antall av elever i privatskoler: 1,7 % Fordeler i forhold til M87s parallellfagsmodell?

Faget har fått økt faglig status I rammen av norsk enhetsskole og bostedsskole, avspeiler elevene i klassen lokalsamfunnet i miniatyr Fellesfaget er reelt og samsvarer med det flerkulturelle skolen og samfunnet elevene må lære seg å leve innenfor Pedagogisk begrunnelse: Det faget som øver elevene i refleksjon på basis av forskjellighet og der forskjellighet verdsettes Faget er populært blant elevene Må si: ”det er kjedelig!” - men viser engasjement i timene Vekt på dialog Evalueringsformer på linje med andre fag Heving av læreres kompetanse i faget Didaktisk litteratur, håndbøker og lærebøker – sinke når det gjelder anvendelse av IKT (dels sunn skepsis)

Flerreligiøsiteten gir læreren og elevene frirom Kr.d-faget: luthersk utgangspunkt – og målestokk ”Vi” – flertallet Elevene innenfor eller utenfor KRL-faget: pluralt utgangspunkt – perspektivskifte ”Vi” – et inkluderende vi Elevene får et identitetsmessig frirom

Revidert plan fra 2002 Slanking til det halve – likevel svært kunnskapstung Fjerning av svært komplisert kunnskapsstoff Prinsippet om tilpasset opplæring – i det lokale arbeid med planene Fastsetting av vekting av fagets ulike deler Mykere introduksjon til en plural verden: Tydeligere lokal tilpassing på småskoletrinn, nødvendig for å imøtekomme foreldre – særlig i bygde-Norge Ikke samme metoder i tilnærming til alle religioner Kontakt med lokalsamfunnet nødvendig for å kunne vise at faget har med levd liv å gjøre Opplæringslovens § 2-4: Formål og fritaksregelen Tydeliggjøring av retten til fritak fra praksisdelen av faget – for alle foreldre (skjema) på foreldrenes språk KRL-boka der de nødvendigste dokumentene er samlet gir foreldre og lærere god hjelp UFD/Læringssenteret. (2002). KRL-boka : Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap : Læreplan for den 10-årige grunnskolen : Læreplanveiledning : Rundskriv om KRL-faget og begrenset fritak : Informasjon til foreldre og skjema for delvis fritak (82-486-0945-6). Oslo: Læringssenteret.

Det 13-årige løpet 1.-4. klasse 5.-7. klasse 8.-10. klasse 13. klasse

KRL-fagets grunnleggende fagprofil Gravem, Peder (2004). KRL-et fag for alle? KRL-faget som svar på utfordringer ien flerkulturell enhetsskole. Vallset: Oplandske Bokforlag: Fagets tilblivelsesprosess og grunndokumenter Faget beskrevet og vurdert ut fra teorien om integrerende sosialisering (Tor Ola Engen) Drøfting av håndteringen av sannhetsspørsmålet gjennom ”perspektivpluralisme som metaposisjon”

Fagets kompleksitet Ivareta kunnskap og identitetsutvikling Ivareta den enkelte elev – vektlegge fellesskapet Hva da med ny elevorganisering? Arbeidsplass-skolen – meg og min arbeidsplan og -tid Selvstendig arbeid på bekostning av den gode samtalen og fellesskapserfaringer Fare for overdreven vekt på faktasiden i faget Faget mer likt andre fag (samfunnsfag), enklere forberedelser, gode resultater til eksamen unngår aktualisering av fritak blir blodfattig gir ikke hjelp til å leve gir ikke det pusterom faget har representert tradisjonelt og det frirom elevene trenger for drøfting av viktige livsspørsmål vanskeligere for elever med særskilte behov (bør få større oppmerksomhet)

Kunnskaps- og holdningsfag Nødvendig å tenke gjennom skolens oppdragelsesansvar og verdiplattform på ny Ikke ta verdiplattformen i det norske samfunnet for gitt, men tydeliggjøre denne (ikke Kardemomme by) Fagets spesifikke rolle Postmoderne synsing og små tilfeldige diskusjoner om etiske dilemma – ikke tilstrekkelig for å ivareta faglige krav til etikkopplæring Elevene trenger å bevisstgjøres på å begrunne sine valg Sammenhengen mellom verdier og religion/livssyn og ideologi må bli tydeligere del av faget Forklare årsaker til konflikt – ikke dysse ned Religion brukt som maktmiddel må også med

Tydeligste utfordringer Behovet for myk innføring i pluralismen Systematisk tilnærming – med emner som viser likhet på tvers av religioner uten å lage sammenrøre Diapraksis før dialog Kontekstuell tilnærming – krever lokal kunnskap og læreplanarbeid Fagets sosiale status ved den enkelte skole: Får KRL være regifaget i prosjekt og tverrfaglige arbeid? Tydeligere faglig basert etisk opplæring – mer enn aktuelle etiske diskusjoner og mer enn skolens generelle oppdragelse Ikke bare tørt kunnskapsfag! Ivaretakelse av den gode samtalen og store nok fellesskap ved ny elevorganisering – unngå den private samtalen for å gi elevene eksperimentelt frirom i møte med religion i skolen – forskjellig fra hjemmet og trossamfunnet