Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther

Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt ingen form for miljøtiltak, verken frivillig eller fra myndighetene Industrien var ansett som grunnlaget for velstandsøkingen og var ikke gjenstand for kritikk

Lokalt store problemer i Norge, særlig ved Årdal og Sunndal verk i Årdal, med skogdød pga. fluorutslipp Store helserisikoer for ansatte og beboere særlig ved Hydro på Herøya Industrien benektet i mange tilfelle for at utslippene var farlige og nektet offentligheten innsyn, bla. på Herøya Betydelige utslipp fra treforedlingsindustri, sildeoljefabrikker, kjemisk industri m.m

På begynnelsen av 1960-tallet ble det startet utredning av en lov mot forurensing Industrien hadde en sentral plass i forarbeidet til loven I tråd med den blandingsøkonomiske modellen har det i alle år siden vært en tett dialog mellom myndigheter og industri vedrørende nye miljøtiltak I forbindelse med den første rinden med pålegg om forbedringer i industrien i 1974 ble det gitt økonomiske tilskudd

Industriens strategi på 1970-tallet Så på miljøproblemer som det offentliges ansvar, noe som innebar at: –Myndighetene var forventet å definere problemene –Myndighetene var forventet å spesifisere løsninger –Myndighetene var forventet å finansiere løsningene

Industrien viste liten vilje til å gjennomføre tiltak som kostet Industrien bygde ikke opp kompetanse på miljøproblemer

Erkjenner ansvar fra om lag 1990 Utover på 1980-tallet forstod en del industriledere at en i lengden ikke kunne stå imot presset fra omverdenen Erkjennelse av at miljøproblemene var industriens ansvar Søkte dialog med myndighetene om å redusere problemene

Miljøteknologisk utvikling Renseanlegg (End of pipe) var dominerende løsning til omlag 1990 Prosessintegrerte løsninger i form av renere teknologi ble deretter forsøkt innført –Innebærer at problemene løses ved kilden i form av for eksempel lavere vannforbruk –Forurensing defineres som et ledelses og organisasjonsproblem

Teknologi - politikk Utvikling av mer miljøvennlig teknologi vil i mange tilfelle påskyndes om miljøpolitikken stimulerer slik utvikling For å stimulere er følgende viktig: Langsiktig politikk Målsettinger som er høye, men realistiske Kombinasjon av virkemidler Dialog med industrien

Problemeier - problemløser Den forurensende bedriften er problemeier Bedriften som leverer miljøteknologiske løsninger er problemløser Problemløseren vil ofte ønske seg strengere offentlig regulering, det gir økt etterspørsel Problemløseren vil ofte motsette seg strengere regulering

Livsløpsperspektiv Utover på 1990-tallet utvikles det metoder for å kartlegge produkters miljøbelastning fra ”vugge til grav” –Inkluderer miljøbelastning knyttet til uttak av råvarer, transport, bearbeiding, forbruk og avfall –Slike metoder poengterer viktigheten av å vurdere miljøforhold ved utvikling av nye produkter

Endringer i miljøpolitikk I løpet av 1990-tallet en dreining fra ”command and control” og til bruk av frivillige avtaler –Avtaler mellom myndigheter og bedrifter om frivillig å redusere utslipp og avfallsmengder –Tilskudd til utvikling av miljøvennlig teknologi

Økt betydning for miljø- bevegelsen Miljøbevegelsen arbeidet tidligere i forhold til myndighetene for å få strengere reguleringer Etter hvert begynte miljøbevegelsen å rette oppmerksomheten mot industriens kunder Påvirket kundene slik at de krevde miljøtiltak hos sine leverandører

Andre aktører De seinere åra har en sett tegn til at andre aktører har vist gryende interesse for industriens miljøproblemer: Forsikringsselskaper Fondsforvaltere Banker Den internasjonale standardiseringsorganisasjon Forbrukerorganisasjoner

Corporate social responsibility Noen større internasjonale selskaper har begynt å snakke om å ta et ansvar for den lokale sosiale konteksten de opererer i De innebærer for eksempel å ta hensyn til etablert bosetting ved nye utbygginger, barnearbeid, kvinnediskriminiering, korrupsjon m.m.