Miljøpraksis i industrielle nettverk Hege M. Knutsen Sgo 2300.

Presentasjon om: "Miljøpraksis i industrielle nettverk Hege M. Knutsen Sgo 2300."— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøpraksis i industrielle nettverk Hege M. Knutsen Sgo 2300

2 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Hvordan virker endringer i miljøkrav inn på en forurensningsintensiv, teknologisk moden og arbeidsintensiv industri? Bakgrunn: Romlige og funksjonelle endringer i arbeidsdeling

3 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Lærgarving Lærindustrien –Husdyrhold og slakting –Garving –Produksjon av lærvarer Garveri-industrien –Forbehandling –Garving per se –Sluttbehandling (finishing)

4 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Forurensning Forurensningsintensiv Avfallsvann Fast avfall Luftforurensning Lukt

5 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Forklaring Internasjonalt nivå Bransjenivå Foretaksnivå Stedsspesifikt nivå

6 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Bransjekarakteristika Produksjonskostnader –Råvarer 55% –Arbeid12% –Kjemikaler10% –Energi3% –”Produksjonskostnader” 20% Tiltak mot forurensning 5% Lav profitt Teknologisk nivå

7 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Verdikjeden råhuder garving marked maskiner Kjemikaler

8 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Nettverket Skoindustrien –relok: press siver ned på garvere Råmaterialer –embargo og restriksjoner: lokal garveriindustri vokse mens utenlandsk ”outsourcer” og relokaliserer Maskiner og kjemikaler: –sikre fremtidige markeder

9 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Profittskvis Høy pris på råhuder sammen med kunder som kutter kostnader. Forsterkes av teknologisk tak.

10 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Miljøet Kostnader versus ”absolutt problem” Lave profittmarginer hindrer teknologiske investeringer Negative konsekvenser for kvalitet? Markedet ikke modent for øko- produkter Strategi: sourcing av wet-blue

11 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Miljøskvis Kombinasjon av profittskvis og krevende regulerende myndigheter

12 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Det stedsspesifikke Tyskland: to nedgangsbølger, ingen ”first-mover”-fordeler Italia: tidsslep og mindre strenge miljøreg.; ekstern økonomi og designintensitet Portugal: noe miljøpress siden 1992, holdt ikke tritt med skoindustrien

13 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Hvorfor de overlevende overlever Nisjer i høyprismarkedet: suverene huder, design; møbellær; håndverksprodukter Fokus på sluttbehandling

14 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Liberalisering 1 Tsjekkia og Polen –Nedgang i skoind. –Lavkvalitetsimage og vanskelig eller dyr kreditt –Kontraktarbeid eller source fra Russland eller Ukraina –Lite implementering av miljøreg. –Strengere miljøregulering og eksportkvotekutt: kan ikke utvikle konkurransefortrinn i høykvalitetslær

15 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Liberalisering 2 Brasil - Påvirket av skoindustrien - Vanstyre i 1980-åra -Tilgang til mer avansert teknol., men mer avhengig -Restrukturering: Italiensk kapital og teknologi -Intern relok nordover -Wet-blue eksport: kostnader, EU, toll og kvoter -Lavkvalitetsfelle

16 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Liberalisering 3 Mexico –De samme nasjonale konkurrenter –Mer eksport enn før –Mer krevende nasjonalt marked (kvalitet til lavere priser) –Strengere implementering av miljøtiltak for en stund: vann –Sourcing av wet-blue (Brasil) –Krevende kunder og forbedret miljøpraksis

17 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 India Restriksjoner på PCP og noen azo-farger: nedgang i eksport ”small is not beautiful but dirty” Høyesterett krever stengning: produksjon av wet-blue interioriseres Skviset mellom garvere i Pakistan, Nepal og Kina og garvere i Nord

18 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Mekanismer Teknologisk tak Profittskvis Miljøskvis Lavkvalitetsfelle

19 Hege Merete Knutsen, UiO, sgo 2300 Konklusjon Srøtter ikke ”Porter- og Van der Linde-hypotesen” Interiorisering i tillegg til ”shift” (tyngdepunktsforskyvning) Forurenseren flytter når kunden ikke vil betale