Sivilsamfunnet Innhold: Sivilsamfunnet- definisjoner

Presentasjon om: "Sivilsamfunnet Innhold: Sivilsamfunnet- definisjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sivilsamfunnet Innhold: Sivilsamfunnet- definisjoner
Sivilsamfunnet som endringsagent Samarbeid og konflikt Sivil regulering Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

2 Hva er sivilsamfunnet? Kollektiv aktør
Den tredje sektor mellom stat og marked: NGOs Støttegrupper Sosiale bevegelser/ grasrotorg. Ulike mellomformer Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

3 Sivilsamfunn - stat Koopteres av staten
Gir statlige myndigheter større handlingsrom Kompenserer for ”avregulert” stat Motvekt til staten Uten direkte relasjon til staten Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

4 Sosiale bevegelser og grasrotorganisasjoner
Brede folkelig allianser som arbeider for å påvirke eller stoppe sider ved samfunnsmessige endringer. Varierer i formaliseringsgrad. Grasrotorganisasjoner: Temabaserte; ad hoc; medlemskapsorganisasjoner Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

5 NGOs Relativt permanente Autonome Non-profit
Profesjonell og utdannet stab Mellomleddsorganisasjoner Arbeider med sosiale bev./grasrotorg. Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

6 Faser i miljøvernhistorien
Før 1960: naturvern Tidlig 1960t oppvåkning til industriforurensning : institusjonsbygging : sektorinteressene våkner Tidlig 1980t: internasjonalisering og profesjonalisering Midten 1980t: vekst og vern (Jamison 1996, Søgård 1997) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

7 Næringsliv – NGO relasjoner 1
”Global spin” - Næringslivsaktivisme mot miljøkrav 1970 åra: mest anti-regulering Siden slutten på 1980t: Angrep på miljøbevegelsen (Beder 2001) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

8 Næringsliv - NGO relasjoner 2
Presser frem endring Muliggjør endring Opprettholder endring alternative forsyningskjeder alternative reg.systemer Sivil regulering gjennom markedet (Murphy & Bell 2001) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

9 Globale økonomiske institusjoner og NGO’er
Behovet for NGO-samarbeid Maktrelasjoner Resultater i NGO favør (O’Brien 1999) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

10 NGO-strategier i finansmarkedet
Krav til internasjonale finansinstitusjoner Aksjonæraktivisme Sosialt ansvarlig investering Case: FoE og Freeport- McMoRan Indonesia (Emel 2002) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

11 Muligheter ved finansdisiplinering
Kan skape større åpenhet Kan etablere miljøvennligere normer NGOers påvirkning når langt geografisk (Emel 2002) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

12 Barrierer for finansdisiplinering
Foretak kan foreta gjenkjøp av aksjer Foretak kan reise investeringskapital internt Kontroll over teknologi, lokalisering og tidfesting av investeringer endres ikke (Emel 2002) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

13 Sivilsamfunnet i Sør Multifokusorganisasjoner
Stor variasjon i politisering Sterk internasjonal forankring Pizza-effekt Kooptering (Mittelman 1998) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

14 Motstandsstrategier Sosial overenskomst for å sikre demokrati fra bunnen Kunnskapsutvikling Oppskalere på tema Strekke seg utover geografisk Innovative relasjoner mellom bevegelser for bærekraftige økologiske systemer (Mittelman 1998) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

15 Oppsummerende problematisering
Hvem snakkes det på vegne av? Hvilke organisasjoner skal representere i ulike fora? Motsetninger NGOer /fagforeninger NNGOs versus SNGOs Samarbeid eller konflikt med næringsliv og stat? (O’Brien 1999) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300