Kollektivisme og individualisme i historiske fag Exfac03-HIS (Historieprogrammet) Gruppeundervisning våren 2005

Hva er metodologi? Generelle prinsipper for produksjon og overprøving av vitenskapelig kunnskap Forskjellig fra metodikk, som gir konkrete anvisninger og oppskrifter for observasjon, eksperimentering, tekstfortolkning, utforming av spørreskjema, databehandling osv. innenfor de enkelte fagområdene

To grunnleggende metodologiske prinsipper Metodologisk individualisme Et metodologisk prinsipp som forstår sosiale fenomener i lys av enkeltindviders egenskaper og handlinger ”Enhver handling må ha en aktør og enhver struktur må bæres oppe av individuelle handlinger” (Jon Elster) Metodologisk kollektivisme Et metodologisk prinsipp som forstår sosiale fenomener i lys av andre sosiale fenomener, og som forstår individuelle handlinger i lys av egenskaper ved sosiale fenomener ”Hvis vi tar utgangspunkt i individet, vil vi være ute av stand til å forstå noe som helst av det som foregår i en gruppe” (Émile Durkheim)

To forståelser av individ Metodologisk individualisme Individet som et selvstendig vesen Individer kan tenke og handle uavhengig av hverandre Individuelle handlinger kan være rasjonelle ... men også styrt av grunnleggende psykologiske og biologiske behov Metodologisk kollektivisme Individet som et historisk og kulturelt betinget vesen Individet skapes gjennom de sosiale systemene det lever og virker i, som familie, vennskap, skole og arbeidsplass

To forståelser av sosiale fenomener Noen eksempler: lover, skikker, organisasjoner, språk, religion, kultur, pengesystem, fabrikksystem, ekteskap Metodologisk individualisme Sosiale fenomener er summen av enkeltindividers handlinger og egenskaper Metodologisk kollektivisme Sosiale fenomener er noe mer eller annet enn summen av enkeltindividers handlinger og egenskaper

Hvordan mener metodologiske individualister at sosiale fenomener oppstår? Kontrakter Bevisst skapte og forpliktende kontrakter mellom individer Skaper en sosial orden med rettigheter og plikter Makt Utøvelse av makt og maktfordeling Sosiale fenomener som maktrelasjoner Aggregering Individuelle handlinger og egenskaper som gjentar seg over tid, og som opptrer med en viss hyppighet i befolkningen Utilsiktede konsekvenser Individuell, formålsrettet handling som ikke var tilsiktet, eller som var ukjent for individet Kan i sum danne et bestemt mønster

Metodologiske forutsetninger Metodologisk individualisme Individet som grunnleggende enhet i et sosialt fenomen Sosiale fenomener er summen av individenes handlinger og egenskaper Ingen kvalitativ forskjell på sosiale fenomener og individers handlinger og tanker Metodologisk kollektivisme Kollektive størrelser som grunnleggende enheter i et sosialt fenomen Sosiale fenomener kan ikke reduseres til individenes handlinger og egenskaper Kvalitativ forskjell på sosiale fenomener og individers handlinger og tanker

Utgangspunkt for forklaring av sosiale fenomener Metodologisk individualisme Prinsipper som styrer individers atferd Individets handlingssituasjoner Metodologisk kollektivisme Lover som gjelder for sosiale fenomener forstått som helheter Posisjoner eller funksjoner som individene har innenfor sosiale systemer

Begrunnelser for metodologisk individualisme For å unngå pseudovitenskapelige forklaringer, som f eks å utstyre sosiale fenomener med individuelle egenskaper (organisasjoner ”tenker” ikke) Sosiale fenomener er skapt av mennesker Sosiale fenomener er aldri mer eller noe annet enn summen av delene Kunnskap om et sosialt fenomen må avledes fra kunnskap om individenes egenskaper og handlingssituasjoner

Begrunnelser for metodologisk kollektivisme Individet er formet av de sosiale systemene de er en del av, og kan dermed ikke utgjøre noen en grunnleggende enhet i et sosialt fenomen; om det sosiale tenkes bort, forsvinner også det menneskelige (vi står igjen med en organisme) Individuell handling gir mening bare i lys av handlingens institusjonelle betingelser. Derfor er institusjoner mer grunnleggende enn individet Det å følge regler og normer (rett og galt, godt og verdifullt, lovlydighet osv.) forutsetter et fellesskap med andre. Derfor er grupper mer grunnleggende enn individet

Forklaringsretning Metodologisk individualisme Individet Sosiale fenomener Metodologisk kollektivisme

Forklaringstyper (1) Metodologisk individualisme søker forklaringer med utgangspunktet i individet, ser bort fra handlingsvilkår som er strukturelt betinget Tendens til å anvende formålsforklaringer: Fokus på individets motiver, hensikter etc. (”rasjonelle” forklaringsmodeller) Peter Burke om psykologiens relevans Rasjonelle handlinger kan springe ut av irrasjonelle motiver, og irrasjonelle handlinger kan ha rot i rasjonelle motiver Handlinger kan være bestemt av individets plassering i livsløpet Kan gi forståelse til sammenhengen mellom individuelle motiver og sosiale vilkår for handling, mellom individuell frihet og sosial determinisme

Forklaringstyper (2) Metodologisk kollektivisme søker forklaringer med utgangspunkt i strukturer og funksjoner, ser bort fra aktørenes problemsituasjon, deres hensikter og planer Tendens til å anvende funksjonelle forklaringer Tar utgangspunkt i at et fenomen er en del av en større helhet Forklarer fenomenet ut fra dets plass i helheten, dets virkninger på helheten, og hvilke behov i helheten det oppfyller Ulike tilnærminger Marxistisk: forholdet mellom ”basis” og ”overbygning”, hvordan ”overbygningen” svarer til og kan bidra til å opprettholde ”basis” Struktur-funksjonalistisk: forholdet mellom del og helhet, og hvordan delene bidrar til å opprettholde sosial likevekt Strukturalistisk: hvordan kultur og tenkemåter er betinget av språklige strukturer, ikke av budskapet i språket