Hva kan jeg bli med studier i …? Hvordan snakke til elever i videregående skole om verdien av akademisk utdannelse? Innlegg for rådgivere i videregående skole Rådgiverdagen UiO 8. mars 2012 Sikin Jynge, Karrieresenteret ved UiO sikin.jynge@sio.no <

Temaer Hvem skal dere snakke til? Hva kan jeg bli med UiO-studier? - Kompetanse og hva den kan brukes til Bachelor eller master? Får jeg jobb? Hva bør jeg tenke på når jeg skal velge studium? I dag skal jeg snakke om følgende temaer: Dere skal ha fokus på at dere skal snakke med elever i vgs. Husk tilbake til tidligere presentasjoner – dere vet allerede mye om denne målgruppen, så jeg går ikke nærmere inn på det her. Målet mitt er at de dere snakker med skal føle seg tryggere på utdanningsvalget sitt. Kan hende løfter de dere opp i ekspertrollen, og ønsker at dere skal velge for dem, men det kan gjøre at de selv har mindre eierskap til valget sitt. Derfor er den viktigste jobben dere gjør å hjelpe dem å finne frem til informasjon, slik at de kan treffe valget selv. <

Hvem er de? Utdanningsvalget står ikke nødvendigvis først på agendaen Noen tenker målrettet fremover, andre har et sterkere her og nå-fokus Hvor langt er de kommet i utdanningsløpet? Lett for dem å ønske konkrete svar; ja eller nei, eller ekspertråd Hvor mye oppfølging de kan få/du kan gi varierer Mange tror studietid ved universitetet er veldig seriøst og krevende Beskrivelse av målgruppen Kommunikasjon med målgruppen Hvis de er i tredje klasse på vgs. er dette ikke førsteprioritet å tenke på, om det ikke er tett opptil søknadsfristen Hvordan få dem interesserte? Elevene stiller ofte veldig mange ja-nei spørsmål; men ikke alle kan besvares med ja eller nei Ekspertråd – komplekse valgsituasjoner Men når eierskap til valget – mer fornøyde med beslutningen (for eksempel. Sheena Iyengar) Vi skal ikke gi instrumentelle svar; eller anbefale noe framfor noe annet, men stimulere til at elevene selv kan treffe informerte valg. Still spørsmål, få dem til å reflektere, få dem til å stille spørsmål som gjør dem bedre i stand til å selv utforske arbeids- og utdanningsmarkedet og finne sine egne svar. Å studere ved universitetet er morsomt. Det er her de kommer til å få det nettverket og de bekjentskapene de vil ha som venner resten av livet.

Hva kan jeg bli med UiO-studier? Både fagspesialist og akademiker Gode og varierte jobbmuligheter Det handler ikke om hva du kan bli, men om hva du kan velge! Viktig at elevene forstår at det ikke er noe en-til-en forhold mellom utdanning og karrieremuligheter, verken i profesjonsutdanning eller i generelle akademiske utdanninger. Utdanning er bare en del av kvalifiserende kompetanse. Det er derfor et bredt spekter av ulike muligheter som følger av ulike valg. Arbeidsmarkedet er dessuten hele tiden i utvikling – likeledes hvilke krav som stilles. Derfor er det viktig at elevene lærer å orientere seg, og å holde seg orientert. Hva gjør dere? Hvordan arbeider dere? Hva slags verktøy bruker dere? Mange relevante verktøy. – Informasjonsmøter Klassevis veiledning Informasjonsmøter knyttet til valg av programfag Utdanningsmesser Utdanningstorg «Student for en dag» – Åpen dag Fronter Utviklingssamtaler med kontaktlærere Profesjonsutdanning og de generelle studiene – den store forskjellen på programmene ved UiO og for eksempel lærerutdanningen, ingeniørutdanning eller sykepleierutdanning (lavere grads profesjonsstudier på høgskolenivå. Elevene skal velge hvilken retning de vil utvikle seg i; men det er alltid flere veier til mål – og dine talenter, mål, interesser og verdier vil bli tydeligere for deg gjennom utdannelsen og gjennom livet også. <

La oss legge noen premisser først… En universitetsutdanning er ikke en yrkesutdanning Det er sjelden et én-til-én-forhold mellom utdanning og jobb Det finns få jobber som heter det samme som utdanningen Det er vanskelig eller umulig å gi helt konkrete svar på ”Hva kan man bli med…” I motsetning til profesjonsutdanninger av lavere grad som lærer, sykepleier og ingeniør, gir universitetsutdanningene ofte et videre spekter av muligheter på arbeidsmarkedet. Det er også større grad av fleksibilitet i utdanningsløpet, slik at det er mulig å endre kursen noe underveis, dersom en student i utgangspunktet ikke har valgt helt hensiktsmessig i forhold til sine mål og interesser. (Hvis noe viser seg å være mindre interessant enn først antatt, feks.) Ulike kombinasjonsmuligheter av bachelorgrad og påbygningsstudier eller masterprogram. Det er flere veier som leder til flere mål som kan være ønskelige. Til nå har elevene deres fulgt fastsatte løp, hvor andre har lagt premissene for læring, og bestemt hva de skal lære. Overgangen til høyere utdanning innebærer at de gradvis må ta mer og mer ansvar for egen kompetanseutvikling - dannelse. Hvordan skal vi sette dem i stand til det? Den rådgivergjerningen dere gjør nå, viderefører vi på Universitetet, både gjennom studie- og karriereveiledning. <

Hva er kompetanse? Generalistkompetanse Spiss-kompetanse - Å ha lært å lære, kunne språk, kunne jobbe under tidspress… Spiss-kompetanse ”The Density Profile of Clusters of Galaxies” ”Lenins virke 1917-1919” ”Modellkommuneforsøket i Sørum kommune” Det er et paradoks at de valgene vi bruker minst tid på, er de som har størst konsekvenser for livet vårt videre. Et av disse er hvordan vi vil utvikle kompetanse som gjør oss i stand til å tre inn i arbeidslivet. For å greie å ta grep om og ansvar for egen kompetanseutvikling, har våre studenter ofte utbytte av å først få metakompetanse - en systematisk forståelse av begrepet kompetanse. I kursene våre begynner vi forklaringen litt forenklet, og nært til studiesituasjonen. Dette kan kanskje være en innfallsvinkel for deres elever også: Utdanning er garantert minst todelt; du lærer noe som er veldig spisst (Det du kan svare veldig konkret på i for eksempel en quiz), men jobbmulighetene er så mye mer enn det du lærer av det konkrete, avgrensede innholdet i studieprogrammet du har valgt. Generalistkompetanse er alle de ferdighetene du lærer av å studere, som i seg selv er verdifulle på arbeidsmarkedet. I tillegg omfatter kompetanse Erfaring – ferdigheter og prestasjoner; Livshistorie - livstemaer Personlige egenskaper; Hva er typisk deg (sett fra et faglig perspektiv) Motivasjon; Hvorfor gjør du som du gjør – hva driver deg <

Hva slags kompetanse vil du oppnå? Hvem er du? Hvem vil du være? Personlighet: Hva er typisk deg? Verdier: Hva er viktig for deg? Hva kan du? Hva kan du bli god i? Fagkunnskap Ferdigheter Hvor vil du? Hvilke muligheter kjenner du til? Motivasjon: Hva har du lyst til? Hvem er du? Hvem vil du være? Personlighet: Hva er typisk deg? Familie og venners syn vs. Lærere og arbeidsgiveres syn Verdier: Hva er viktig for deg? Hva kan du? Hva kan du bli god i? Fagkunnskap Fag du er sterk i på vgs. predikerer ikke alltid Ferdigheter Fritid og jobb Hvor vil du? Hvilke muligheter kjenner du til? Motivasjon: Hva har du lyst til? Hva kiler i din mage? <

Kilder til informasjon Samordna Opptak – Søkerhåndboka på nett Utdanning.no (generell informasjon om utdanning og karrieremuligheter) Instituttenes programsider på nett (uio.no) – samlede programbeskrivelser. (Bedre beskrivelser fra 2013) (Andre institusjoner: Fag- eller studieplaner) – utdypende informasjon om innhold, oppbygning, arbeidsform, studiekrav, eksamen og plan for programprogresjon. I tillegg til verktøyene dere kanskje bruker, vil jeg trekke fram fire kilder til informasjon som elevene vil ha nytte av å vite om konkret: Samordna Opptak – Søkehåndbok på nett Utdanning.no (generell informasjon om utdanning og karrieremuligheter) Instituttenes programsider på nett (uio.no) – Mer om innhold i studieprogrammet Fag- eller studieplaner – utdypende informasjon om innhold, oppbygning, arbeidsform, studiekrav, eksamen og plan for programprogresjon. Nye krav til beslkrivelse av læringsmål – noen er godt i gang allerede. SETT INN EKSEMPLER <

Men hva vil arbeidsgivere ha? Høy formell kompetanse Evne til å behandle store mengder informasjon Evne til å arbeide med komplekse problemstillinger Endringsvilje, læringsevne Kreativitet Sosial kompetanse Evne til å lede seg selv, selvstendighet Motivasjon (Fra undersøkelse om arbeidsgiveres kompetansebehov) Kan virke uoverkommelig nå, men elevene skal få bedre innsikt i egne ferdigheter gjennom utdanningen. <

Hvor kan jeg jobbe da? Departementer, direktorater, kommune/fylke osv Skoler, universiteter og forskningsinstitutter Media, kommunikasjonbyråer, forlag Interesseorganisasjoner, bistand Industrien Privat næringsliv Personalavdelinger, konsulentbransjen osv, osv… dette er kjent, men… Presentere dette kort Noen arbeidsplasser for UiO’ere er godt kjent, men å se etter den riktige arbeidsplassen er ikke så interessant som å se etter arbeidsoppgaver <

Har du lyst til noe av dette? informasjon, prosjektledelse, kommunikasjon, research, statistikk, personalarbeid/HR, veiledning, meningsmåling, ledelse, administrasjon, organisasjonsendring, undervisning, salg, bistandsarbeid, journalistikk, reklame, utredning, saksbehandling (av ”saker”, personer, rapporter, problemstillinger osv) , konsulenttjenester, forvaltningsrevisjon, analysearbeid, kulturutveksling, fagekspertise, markedsføring, arkiv, mellomledelse, service, finansanalyse, ikt-utvikling, helseadministrasjon, kulturformidling, organisasjonsutvikling, kampanjeledelse, evaluering, kontraktsarbeid, forskning, kulturadministrasjon, produktutvikling, kursvirksomhet, sekretariatsledelse, rådgivning, geologiske analyser, tilrettelegging, prosessledelse, strategiutvikling, statistikk, markedsundersøkelser, planlegging, logistikk, medieanalyse, tjenesteutvikling, internasjonal kontaktskapning, teamledelse, forhandling, lovarbeid, fagforeningsarbeid, kulturell kommunikasjon, formidling, kvalitetssikring, labarbeid, opplæring osv osv… Det er stillingene som er spennede - Se etter oppgaver som ligger til stillingene. Nærere beskrivelser til hva de har gjort I utdanningen så langt. Punchline: Det er mer interessant å finne ut hva du ikke kan bli enn hva du kan bli Eksempelvis – Du må ha juss for å bli advokat, men du trenger ikke bli advokat om du har studert juss Hva er det de vil velge bort – og hvorfor? Er det basert på noe devet om det de velger bort, eller noe de tror? <

Hvor får de jobb og hva tjener de? Fagbakgrunn % i offentlig sektor % i privat sektor Gj. mnd. Lønn (NOK) Juridisk 59,7 39,2 30980 Matematisk- /naturvitenskapelig 39,1 58,8 32830 Samfunns-vitenskapelig 62,2 36,6 30890 Humanistisk 60,5 38,4 30220 Alle 53,1 45,3 32350 Siste kandidatundersøkelse 2009 Kilde: NIFUSTEP kandidatundersøkelse <

Bachelor eller master? Universitetet har 3 år + 2 år løp Et bachelorprogram kan kvalifisere til opptak ved flere masterprogram, også andre steder Valget handler ikke primært om hvorvidt du får jobb, men hvor du ønsker å begynne din karriere Valget må ikke tas før du har begynt å studere Se for eksempel: http://www.mn.uio.no/studier/programmer/studielop/ Si noe om nivåene du skal starte på Bruk både hodet og hjertet når du velger Du skal gjøre noe du trives med – som gir jobbmuligheter – en utdanning du er interessert nok i til å greie å gjennomføre Veien blir til mens du går Nøkkelen til suksess og å være fornøyd med valgene dine er informasjon Valg av studer er et kjempestort valg – som preger livet ditt i år fremover Paradoks; de største valgene i livet treffer du på bakgrunn av minst informasjon (utdanning, partner, hus) Fleksibiliteten ved oppleggene på UiO <

”Bare” bachelor? Høyere akademisk grad! Kanskje MA om fem år? Arbeidslivet vil etter hvert tilpasse seg bachelor-graden Arbeidsgiver ansetter ikke en grad, men en person! Ikke stress for mye med dette nå, men vit at muligheten finnes og at du kan ta en beslutning senere <

Stengte dører uten master? Ja, fordi: - master er et formelt krav - master har blitt et reelt krav Likevel: Noen av disse dørene kan allikevel åpnes uten master, fordi relevant annen erfaring eller relevant faglig spesialisering kan ”veie opp” for master Kravene til formell kompetanse varierer fra bransje til bransje – gjør god research <

Får man jobb? JA!!! Argumenter: Akademikere er den ”utdanningsgruppen” med lavest arbeidsledighet - ca. 1,2% (2008) Det er stadig større forståelse for og etterspørsel etter akademisk kompetanse i arbeidslivet, også i privat sektor Karrieresenteret opplever stor pågang fra arbeidsgivere som leter etter dyktige akademikere Kandidatundersøkelser viser at 9 av 10 UiO-kandidater får jobb de selv vurderer som relevant <

1. Trenger man utdannelse? Noen har klart seg helt fint uten utdannelse… Kjell Inge Røkke Nikitagründeren Inger Ellen Nicolaisen Petter Stordalen <

Hvorfor lykkes disse? Ekstrem villighet til å lykkes Ekstrem arbeidskapasitet Et sjeldent talent – på linje med: Utdanning gir deg frihetsgrader til å styr hverdagen selv, og få mer selvstendig arbeid og mindre detaljstyring Det mest fantastiske med utdannelse er at ingen kan ta det fra deg <

Verden om 30 år Arbeidsgivers behov endres hele tiden Utdanning innenfor dampteknologi Mastergrad i arabisk Internett og sosiale medier Når dere skal ut, vil det være mangel på arbeidskraft i Norge. Utdannelse er inngangsbilletten!

2. Hva bør jeg velge? - Master i … Noen yrker krever en spesiell utdannelse: Lege Psykolog Advokat De fleste studerer mot en tittel: - Master i … - Bachelor i … De valgene du nå tar, åpner opp en rekke dører – men lukker selvfølgelig noen Du velger noe bort, du kan bli mye mer enn advokat med juristutdanning, men uten jus, kan du ikke bli advokat. <

Fordeler ved en grad/ tittel: Et slikt studievalg låser deg ikke: Sosialøkonom Jens Stoltenberg Sosiolog Harald Eia Cand Mag Åsne Seierstad Du får muligheten til å: Bygge opp din egen karriere Basert på dine interesser, verdier og ønsker Kontinuerlig endre på valgene du har tatt <

Mange meninger…. Så mange ønsker å bistå dere, men mange har en egen agenda i å velge for deg. Lytt på alle, og forsøk å finne en beskutning som passer for deg, uten å la deg styre til å ta et valg du ikke er komfortabel med <

Ditt valg Innhent mest mulig informasjon Snakk med de andre Lærere ved skolen din Folk du kjenner Familien Velg noe som er riktig for deg – noe du liker!

3. Karrierevalg for livet? Etter videregående skole er det 50 år til du blir pensjonist! Det er fullt mulig å endre karriere i løpet av livet – flere og flere gjør det! Ingen kan ta fra deg en utdannelse, du står fritt til å velge, endre og følge egne ønsker. Hvilke dører vil du åpne nå? <

Varierte læringsaktiviteter Lese pensum Gå på forelesning Gruppetimer – lære selv og lære andre Gruppearbeid Oppgaveløsning Laboratorieøvelser Problembasert læring Praksis Ta eksamen – bratt læringskurve Pugge og forstå Det er gøy å studere! Men det er også utfordrende. <

<