Hvorfor litterært program? Har vi ikke nok annet å gjøre? Vise hvordan vi gjør det, argumentere for, kommet frem til arbeid som fungerer Av: Hanne Bjørklid og Camilla Johansen

Kongsbakken videregående skole Gammel erverdig skole, ca 180 år gammel Data om oss Kongsbakken videregående skole

Bør morsmålsfaget være noe mer enn en forberedelse til eksamen og videre utdanning? Egentlig et annet foredrag? 

Litterært program, hva gjør vi? På Kongsbakken har vi faglag; i alle fag og på hvert trinn Faglagene setter premissene for alt faglig arbeid på skolen Vi har valgt å legge det litterære programmet til ukene før jul Ikke karakterer og kriterier, men tydelige retningslinjer Variere noe fra lærer til lærer; tema, tekster – både i antall og sjanger Diskuterer oppgaver, fokus Hvorfor

Hva gjør vi? Hva er et litterært program – noe mer enn dramatisering? Viktig å tenke bredt ut fra det vi har jobbet med i alle tre årene: - høytlesing, skriving, fremlegg, sammensatt tekst, diskusjoner, rollespill.. Sentralt for arbeidet er: Tekstforståelse - Programmet skal løses på tekstenes premisser ikke bare humorvarianten Ikke nødvendigvis bare dramatisering Lett å skjule seg ved det morsomme

Erfaring Tekstforståelse på en annen måte enn tradisjonell tolking Elevene opplever hverandre på en ny måte Elevene opplever arbeidet som morsomt; luft i hverdagen, ikke eksamensretta Tekstforståing kan føre til utvidet tolkingskompetanse Skuespill, sang (Eskild), dans, spilling – stolt av hverandre. Piken med fyrstikkene

Hva sier læreplanen om det litterære programmet?

Formålet med faget Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier.

Hovedområder i norskfaget: muntlig kommunikasjon Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.

Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft.

Kompetansemål for studieforberedende utdanningsprogram: fra Vg1 til Vg3 mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner, dramatiseringer og presentasjoner (vg1) lese et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk, og reflektere over innhold, form og formål (Vg1) lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer (vg2) sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter og folkediktning (vg2) sette sammen og framføre et avgrenset litterært program (vg3)

Litterært program, eksempel på tema Jul Nordnorsk/samisk Folkediktning/saga Realisme/naturalisme Samtid Forfatter(e) Samisk blir ofte stemoderlig behadlet

Eksempel Litterært program 3MUA Arbeide i to økter, visning den tredje Varighet sju til ti minutter Bruk minst to av tekstene, men ikke nødvendigvis hele tekster Dere kan blande/bryte opp, binde sammen med egne tekster (ord, bevegelse, bilde, lyd, kostyme..) Arbeidsgrupper: Grupper på fem Slik ser det ut for elevene

Eksempel Tekster å velge i (fronter/arkivet/Litterært program): Jul: Arild Nyquist: «Nå er det jul igjen» Amalie Skram: «Karens jul» H.C. Andersen: «Piken med fyrstikkene» Trygve Hoff: «Nordnorsk julesalme» Alf Prøysen: «Julekveldsvise», «Romjulsdrøm» Både kjente og ukjente tekster

Eksempel Nordnorsk/samisk «Veiviseren over Einavadde» (sagn) Kari Bremnes: «Københavnerkneipe» Nils-Aslak Valkeapää: «Han begynte på skolen med lyst», «Alltid samme spørsmål» Ailo Gaup: «Ruoktot» Laila Stien: «Skolegutt» (novelle) Jonas Lie: «Andværsskarven» Kopierer tekster når de har bestemt seg Bør forberedes, f.eks Kulturelle skolesekken – introduksjon til tradisjonelt arbeid etter jul Sigbjørn Skåden

Det litterære programmet kombinert med et annet kompetansemål sette sammen og framføre et avgrenset litterært program gjøre rede for trekk ved samisk språk og kultur og konsekvenser av norsk språk og fornorskingspolitikk Tema: samisk identitet og historie, urfolk, fornorskingspolitikk, Nord-Norge Tid: totalt tre økter 1 økt: forelesning og diskusjon om fornorskingspolitikken og samisk kultur. Her så vi også et utdrag fra «Min mors hemmelighet» 2 økt: elevene arbeidet med tekstene 3.økt: elevene fikk tid til å øve før de skulle legge fram sin presentasjon

Retningslinjer Framføringen skulle vare mellom 4 til 7 minutter Maks fem elever per gruppe Elevene måtte velge minst to av tekstene fra tekstheftet Elevene fikk veldig frie tøyler til valg av tekster, valg av arbeidsmetode og framføring Framføringen skulle være kreativ, men den skulle også kommunisere et klart budskap

Eksempler på tekster Paulus Utsi Giela Giela (1975) Ailo Gaup Joiken og Kniven (1984) Mari Boine: Gula Gula (1984) Nils-Aslak Valkeapää: Vindens veier (1990) Bilde og tekst i kombinasjon: utviding av det gamle kompetansemålet Disse tekstene går på samisk levemåte, kultur og fornorskingspolitikk Noridentitet – Northern Identity, Tomas Colbengtson (2011)

Erfaringer Gjennomført med to klasser: ulik erfaring Vi burde ha lest noen tekster i fellesskap: elevene manglet et faglig blikk på tekstene Noen grupper manglet seriøsitet rundt tekstene Samme tema: bedre forarbeid rundt tekstene og klarere føring på tekstvalg og arbeidsmetode Bør involvere elevene i planleggingsfasen Involvere elever: ulike klasser – ulike interesser

Forberedelse Forberedelse gjennom hele det videregående løpet Små og store dramatiseringsoppgaver Høytlesing både av elever og profesjonelle Fremlegg/sammensatte tekster/rollespill Se forestillinger (Kulturelle skolesekk, stedets teater, skoleforestilling) Trekk linjer til læreplan, si litt mer/tydelig overgang, skift rekkeflkege

Eksempel på forberedelse Skrive noveller eller korte tekster i gruppe og dramatisere etterpå Hvorfor skrive sammen? Lærer av å skrive sammen, ord- og setningsnivå

Eksempel på forberedelse Dramatisere deler av et ferdig manus, se forstillinga etterpå Holberg, Ibsen, Fosse – eller noe nyskrevet Vinden av Lars Mæhle, ungdomsdramatikk basert på novellesamlinga Korea Vinden av Lars Mæhle, etter novellesamlinga Korea.Tydelig

Eksempel på forberedelse fra Vg2 Læreplanmål: lese og analysere tekster på bokmål og nynorsk i ulike sjangere og ta stilling til spørsmål tekstene tar opp, og verdier de representerer lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske tekster fra middelalderen til og med romantikken, sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og kommentere form og innhold Tanke: Erasmus Montanus Elever fra dans og drama Lærer mer når tekstene visualiseres Det formelle: Valgte ut utdrag fra seks scener Fagdag Elevene arbeidet med tekstforståelse, oppgaver og dramatisering Framføring

Elevpresentasjonene på konferansen 1. VG3 Inger Hagerup, Yahya Hassan, eget dikt – lydkulisse på piano Har satt sammen programmet uavhengig av tema og oppgitte tekster Har grepet fatt i veiledninga «blande, bryte opp, egne tekster» Arbeidet med Yahya Hassan på slutten av VG2, gjorde stort inntrykk på elevene De burde selv vært her og snakket om prosessen «Egne tekster» er også pianospill. De fleste elevene vil ikke at jeg skal se på når de øver, bare hvis det oppstår konkrete problem Og etterpå hvis de skal vise det for andre

Ligner til forveksling alt annet gruppearbeid

Elevpresentasjonene på konferansen 2. VG1 «Mørketiden som forble mørk» Novella er skrevet av sju grupper, fire i hver gruppe Tema var Mørketid – noe som kan være mer enn to måneder i Nord- Norge Startgruppa på hver novelle «eier» teksten og fikk redigeringstid til slutt Hver gruppene dramatiserte den teksten de startet og sluttredigerte Hvorfor skrevet av mange grupper? Ett kvarter på hver, stafettpinne Mørketid trenger ikke være to måneder i Nord-NorgeLærer av å skrive Si mer Ti minutter på hver del

Elevpresentasjonene på konferansen 3. Et innblikk i samisk kultur og historie Elever fra dans og drama Temaet er inspirert av samisk kultur og fornorskingspolitikk De har benyttet seg av tekster fra et teksthefte «Oppskrift for herrefolk» (musikk av Mari Boine), sangen «Illu lea mielas», «Ruoktot» (Ailo Gaup) og diverse små samiske sagn 

Bør morsmålsfaget være noe mer enn en forberedelse til eksamen og videre utdanning? Egentlig et annet foredrag? 

Leselyst, engasjement, opplevelse og refleksjon Gir eleven et annet forhold til tekstlesing og tekstforståelse Husker tekster Vurderes ikke med karakter – noe som ikke er eksamensrettet Noen elever får muligheten til å vise seg fram Elevene opplever hverandre på en ny måte En metode som kan benyttes på alle trinn Trivsel, trygghet, engasjement Tilnærming til tekst Husker de tekstene de har dramatisert/jobbet med – kan vise til dem seinere Praktisk arbeid Ikke forestilling, norskfaglig prosjekt, annen tilnærming til tekst – ikke dramalærere Ingen skal føle ubehaf