Primærhelsetjenesten rammer for Trygge Lokalsamfunn Helge Lund Kommunelege 1 Helseleder Os i Østerdalen

Lov om helsetjenesten i kommunene ( 1982 med endringer) §1-2. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte….. § 4a-1. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helse.

Datakilder Personskaderegisteret (Folkehelsa, opprettet 1.jan 1990 etter pilotprosjekt 1985, basert på registreringer fra 5 norske sykehus) Dødsårsaksregisteret (Statistisk sentralbyrå) Norsk pasientregister (serviceorganisasjon for statistikk- og datatjenester fra norsk sykehus-sektor, datainnsamling foregår fra Norsk institutt for sykehusforskning (NIS), opprettet mars 1997) Forsikringsselskapene Utskrivingsregisteret ( sykehusene)

Utfordringer Nasjonal erkjennelse av problemet Flytte ulykkesforebyggende arbeid fra ”festtalenivå til satsningsområde” Kombinasjon av nasjonale og lokale strategier Aktive og passive tiltak (se senere) WHO: SAFE COMMUNITY

Ulykker og skader i Norge Viktigste årsak til tap av leveår for personer mellom 15 og 60 år. 1700 dødsfall / år. Kostnader etter ulykker er estimert til 16-25 milliarder kroner årlig. 4 - 500.000 bringes til legevakt eller sykehus pr år pga skade etter ulykke. (55.000 innleggessykehus) 10 % av alle sykehussenger er til enhver tid opptatt av pas. med ulykkesskader. 10-13 % av alle konsultasjoner i allmennpraksis skyldes ulykke / skade.

Ulykkestall i Norge (1)

Dagens tekst Del 1: forutsetninger som må være på plass i kommunene, politikere, sentraladministrasjon, helsearbeidere og frivillige organisasjoner. Del 2: ulykkesregistreringen, begrensinger og nytteverdier.

Lokale forutsetninger. Det må være en reell motivasjon i kommunen for at den skal arbeide etter kriteriene for Trygge Lokalsamfunn (TLS). Det må finnes ressurser ( penger og motiverte personer (finnes det slike leger ?)). Kommunen må ”eie” prosjektet, ikke la det bli et enkeltmannsforetak. Bygg på den eksisterende tverrfaglige tradisjon som finnes.

Lokale forutsetninger frst Lokale ulykkesdata (se senere) Aktive lokale nettverk Realistiske forventninger Eget ”rom” for ulykkesforebyggende arbeid (en arena hvor tanker kan luftes mer eller mindre forpliktende)

START LOCAL DATA END(?) LOCAL DATA IDENTIFY ACCIDENTS AS A “PROBLEM” MOTIVATE THE POLITICAL SYSTEM AND THE ADMINISTRATION IN THE MUNICIPALITY (“get the Mayor on the right track”) MAKING ACTION PLANS AND COMMUNITY PLANS END(?)

OS KOMMUNE: ORGANISERING AV LA 21 ARBEID

Fellestrekk for LA21 og TLS LA21 TLS Miljøstrategier       LA21 Miljøstrategier Økt lokal deltagelse i miljø og ressursspørsmål Globalt ansvar Miljøopplæring. Bevare ressurser Bærekraftig utvikling Medvirkning nedenfra og opp. Helhetssyn / tverrsektorielt TLS Registrere ulykker Reduksjon av antall ulykker. Evaluere nytteverdier og tiltak. Bedret folkehelse. Samarbeid med sentrale helsemyndigheter om lokale strategier. Formidle kunnskap.   Fellestrekk for LA21 og TLS   Politisk forankring Synliggjort i kommunalt planarbeid Lokale arbeidsgrupper Mobilisere alle nettverk i lokalmiljøet. Kommunene er pådriver og ikke alene utøvende myndighet. Inspirere heller enn dirigere. Tverrsektorielt arbeid Langsiktige strategier.

X Kommunestyre Styringsgruppen m / prosjektleder Seksjonsledermøtet Formannskap     Styringsgruppen m / prosjektleder Seksjonsledermøtet Arbeids- gruppe for: Ulykker hos barn Arbeids- gruppe for: Eldre ulykker Arbeids- gruppe for: Arbeids ulykker Arbeids- gruppe for: Landbruks ulykker X

Lokal Agenda 21 Trygge lokalsamfunn     Trygge lokalsamfunn Seksjonene i kommunen innarbeider tiltak i sine handlings- og virksomhetsplaner Arbeidsgruppene utarbeider tiltak. Synliggjøres i det kommunale planverk   Bearbeiding av data av K 1 som legges frem i styringsgruppa og arbeidsgruppene ulykker Analyse og evaluering av ulykkene ved årets slutt Registrering ved legekontor. Også rapporter fra sykehus og kollegaers vaktnotater.

Landbruksulykker 40% av ulykkene er relatert til dyrehold Ofte i forbindelse med melking Brudd i underekstremiteter er vanlige Klemskader

De eldre som et eksempel Fall hos eldre utgør 20-30% av alle sykehusinnleggelser. 30% av 65 + faller 1 x pr år. Lårhalsbrudd > 80 år kvinner 19/1000, menn 6/1000 Ca 30% av fallene skyldes snubling, gli ute eller inne. 1 lårhalsbrudd koster kommunen ca kr 150.000 pr år

Hvordan kan det registreres lokalt ? Via legekontorenes EDB-journal ( automatisert). Se modell / vis excel. Papirskjema på sykehjemmet (for klientene) se ”over-head” Etablerte skjema ved 4 norske sykehus (skjema).

Alvorlighetsgradering ”ad modum Os” Alvorlige skader, som alv. Hodeskader, indre blødninger etc. med usikker utgang og død Grad 3 Brannskade 2.og 3.grad. Commotio, kutt og laserasjoner, ikke disloserte brudd i lange knokler, knuste fingre/tær. Grad 2 Små kutt, liten brannskade, distorsjon og brudd fingre og tær Tannskader Grad 1 Førstehjelp Grad 0

Hva fant vi ? Få alvorlige ulykker. Barn og gamle skader seg hjemme. Mange fritids/idrettsulykker. Få trafikkulykker. Mange ulykker knyttet til jordbruk og da særlig husdyr. Sykkel er farlig !!! ( sårskader etc)

Nytteverdi Bevisstgjøring av personalet på føringsrutiner Får lokale data til bruk i forebyggende strategier. Det er lettere for den enkelte å få et eierforhold til lokale data. Bevisstgjøre politikere, administrasjon og publikum. Genererer data til sentrale arkiv. Ulykker = part of the game ?

Begrensinger Små kommuner gir små tall Dersom registreringene er 100% gir de et reellt bilde av aktuelle situasjon. Problemet med de små tall kommer først når en skal følge utviklingen fra år til år. Tross alt vil det være noen føringsfeil

Kostnad Økonomisk sett neglisjerbar. Kjøp av kompetanse for å bearbeide data dersom en ikke selv vil eller kan. Hver registrering tar ca ½ min. Uthenting av data og sortering tar ca 1 time.