Økonomiske problemer og psykiske lidelser Tromsø, januar 2015

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

UNGDOM OG PSYKISK HELSE
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
SERIE: Bønn som forvandler Ikke tenk for smått om bønn. luk
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Fra ord til liv Mars 2011.
En innføring i spillet: Lag En Setning
Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Motivasjon.
Mestring og forebygging av depresjon
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det!?
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
Depresjon og rusmiddelproblemer
På vei mot likevekt! Likevekt!.
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Hva er coaching og ”coachende” lederstil?
Tirsdag 18. november Situasjoner og personer Om ytre press, indre press og automatisering av vaner. Utvikling av avhengighet.
Et økende problem i skolen?
-av familieterapeut Hege Aitken
Trygghet og tillit ved livets slutt
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Post 4, sykehuset Levanger
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
En pilotstudie ved Follo DPS Prosjektansvarlige:
Fra ord til liv April 2010.
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
ADHD Attention Deficit Hyperactive Disorder..
Behandling Etablere og bevare en alianse: En god behandlingsalianse virker klart positivt inn på forløpet og pasientens psykologiske funksjonsnivå Følg.
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
De usynlige Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter Sturla J. Stålsett Generalsekretær.
Mestring og forebygging av depresjon
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
I dag snakker vi om psykiske problem:
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Telefonmanus når du ringer fra din egen liste nr 1
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Lindorffkonferansen 2014 Bergen
Soria Moria Hvordan kan vårt system bli bedre I.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Raskere tilbake Lovisenberg DPS
Livsstilsending - uke 5 -
Problemløsning.
Depresjon.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Bedre helsetjeneste inn- bedre helse ut
iPsyk.no MoodGym-hjelp til selvhjelp
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Utskrift av presentasjonen:

Økonomiske problemer og psykiske lidelser Tromsø, januar 2015 Psykologspesialist Jonas Sharma-Bakkevig Raskere tilbake-poliklinikken Lovisenberg Sykehus

Vårt arbeid sammen idag Hva ønsker du å lære i dag som vil hjelpe deg når du kommer på jobben på mandag? Hvilke problemstillinger er mest utfordrende? Når føler du deg mest maktesløs? Når blir du irritert på klienten? Når opplever du arbeidet som meningsfylt og preget av samarbeid?

Temaer Psykiske lidelser - hvem, hva, hvorfor 2) Psykisk lidelse og økonomiske problemer - høna og egget 3) Ditt arbeid med klienten - når samarbeidet ikke er optimalt 4) Øvrig behandlingsapparat - du er ikke alene

Psykiske lidelser I Hyppighet Sårbarhet og utløsende faktorer Arbeidsevne

Psykiske lidelser II Hyppighet Iløpet av 12 mnd vil 1/3 tilfredsstille en diagnostiserbar psykisk lidelse Iløpet av livet, vil 1/2 tilfredsstille en diagnostiserbar psykisk lidelse 25% får angstlidelse iløpet av livet, 15% iløpet av ett år 20% får depresjon iløpet av livet, 10% iløpet av ett år 10% får personlighetsforstyrrelse (unnvikende og tvangspreget p.f.) 1-3% av kvinner får spiseforstyrrelse iløpet av livet 3,5% får psykotisk lidelse 1,6% får bipolar lidelse

Psykiske lidelser III Sårbarhet og utløsende faktorer genetisk komponent miljømessig påvirkning kvinne VS menn yngre VS eldre akutte stressorer

Psykiske lidelser IV Arbeidsevne Psykiske lidelser medfører flere tapte arbeidsår ved uførepensjon enn noen annen sykdomsgruppe Offentlige norske statistikker rapporterte at 13,8 % av sykefraværet i siste kvartal 2008 skyldtes psykiske lidelser, men det reelle tallet er sannsynligvis høyere Over halvparten av alle i 30-årene som blir uføretrygdet, har psykisk lidelse som årsak

Psykiske lidelser V Tilpasningsforstyrrelser Depresjon, angst, psykosomatiske lidelser Personlighetsforstyrrelser Bipolar, psykose, rus Utviklingsforstyrrelse Grad av innvirkning på fungering og symptomtrykk

Psykiske lidelser VI 1) Nevrotisk struktur - engstelig, bekymret, deprimert, konfliktsky, avhengig, unnvikende, tvangspreget 2) Borderline struktur - ustabil, affektstormer, plutselige og sterke endringer i humør og relasjoner, samarbeid går raskt over i konflikt, bunnløs fortvilelse, selvdestruktivitet 3) Psykotisk struktur - manglende realitetsorientering, redd/sterk angst, sterke tillitsproblemer, isolerer seg, hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser

Psykiske lidelser VII Hva definerer en psykisk lidelse? 1) Lidelseskriteriet 2) Varighetskriteriet 3) Funksjonskriteriet 4) Symptomkriteriet

Psykiske lidelser VIII For eksempel spilleavhengighet: 1) Lidelseskriteriet 2) Varighetskriteriet 3) Funksjonskriteriet 4) Symptomkriteriet

Økonomiske problemer knyttet opp til psykiske lidelser Økonomisk problem utløser psykisk reaksjon: - selvkritiske tendenser forsterkes - økte bekymringer - redusert nattesøvn, matinntak, energinivå - redusert self-efficacy - psykosomatiske tilstander 2) Psykisk lidelse utløser økonomisk problem: - depresjon  apati, tiltaksløshet, håpløshet - angst  brevskrekk, unnvikelse, redusert livsfrihet - ustabile trekk konflikter, kortvarige arbeidsforhold, rus - psykotiske  urealistiske planer, lar seg lure, rus - antisosiale  kriminalitet, quick-fix, rus

Økonomiske problemer knyttet opp til psykiske lidelser III På tvers av alle diagnosegrupper kan du møte disse karaktermessige problemene: Passivitet Likegyldighet Håpløshet Hjelpesløshet Trass ”Kopiering” av foreldres atferd Selvsabotasje

Økonomiske problemer knyttet opp til psykiske lidelser IV Til enhver av disse ligger en invitasjon til en komplementær posisjon hos behandler: Klient Behandler Passivitet - aktivitet Likegyldighet - engasjert Håpløshet - hardtarbeidende Hjelpesløshet - omnipotent Trass - tvang ”Kopiering” av foreldres atferd - overtalelse Selvsabotasje - reparasjon

Endringsarbeid Hvordan mobilisere en klient til å arbeide til det optimale av hans/hennes kapasitet? og Hvordan unngå å bli utslitt i prosessen?

Fantasiklient Klienten har et økonomisk problem, er 100% motivert for å gjøre noe med det, ser at han må søke jobb aktivt for å komme seg ut i arbeidslivet, sender ut søknad på både utlyste og ikke-utlyste stillinger, oppsøker potensielle arbeidsgivere, lager en nedbetalingsplan for gjelden sin, lager avtale med sine kreditorer om nedbetalingsplanen, kontrollerer disiplinert forbruket i en periode med trang økonomi og holder humøret oppe i prosessen.

En ekte klient Klienten har et økonomisk problem, og venter på at du skal fikse det. Irritert over at du ikke er magiker, informerer klienten om at han/hun har forsøkt alt, og har lyst til å gi opp. I møtet med ditt engasjement og aktivitet, blir klienten mer passiv og hjelpesløs, og får bekreftet at det ikke klarer noe på egen hånd, og med mindre noen tar over prosessen, er det bare å gi opp og stikke hodet i sanden.

Ditt arbeid med klienten 1) Skill hva som kan gjøres noe med og hva som ikke kan gjøres noe med 2) Mobilisér pasientens indre motivasjon for å gjøre noe med det som skaper problemer for ham 3) Arbeid på to fronter: (a) deaktiver det usunne og (b) mobiliser det sunne

Ditt arbeid med klienten Hva trenger du for å kunne arbeide? En klient Som har et relevant problem Som er hans Som han vil jobbe med Med deg I dag Og etter at han/hun har gått ut av kontoret ditt

Derfor har vi følgende fokus: Pasientens problem, ikke ditt Pasientens vilje, ikke din Pasientens aktivitet, (og litt din) Pasientens mestring, (og din i all hemmelighet)

Ditt arbeid med klienten Jo mer grundig du gjør dette arbeidet, jo lettere vil ballen rulle Dette er ikke dine krav, det er virkelighetens betingelser for å oppnå et optimalt endringsarbeid Må vurderes opp mot klientens problemstilling og evnenivå

Ditt arbeid med klienten Grunnholdning: Du er på klientens side, men du tar et tydelig standpunkt ift de destruktive valg/handlinger som skader klientens økonomi/psykiske helse/fremtid etc Klienten trenger iblant din hjelp til å bli se konsekvensene og bli motivert for å gjøre noe med disse valgene/handlingene

Dette fungerer sjelden http://www.youtube.com/watch?v=Ow0lr63y4Mw

Ditt arbeid med klienten Fallgruve 1: Klienten ser ikke på problemskapende atferd som noe som kan endres på, men ”slik jeg er”.

Ditt arbeid med klienten Klienten skiller ikke mellom seg og atferden Atferd Du Klient

Ditt arbeid med klienten Klienten ser på atferd som et problem som kan endres: Klient Du Atferd

Ditt arbeid med klienten Løsning - lag et eksplisitt skille mellom handling/vaner/tilstand og personen (”nei, du er ikke en svak person, men du har vært syk og ikke klart å fungere til din fulle kraft”) (”nei, du er ikke arbeidsledig, men akkurat nå har du ingen jobb, så derfor møtes vi for å...”)

Ditt arbeid med klienten Unngå - sidestill klienten med atferd/vaner/tilstand = klienten føler seg kritisert, bekrefter selvhat, økt håpløshet, sementert identifikasjon med rolle

Ditt arbeid med klienten Fallgruve 2: Klienten fokuserer på hva som er andres problem eller gjør sitt problem til ditt problem

Ditt arbeid med klienten Interpersonlig konflikt; Du: ”Jeg synes du bør oppsøke rusbehandling” Klienten: ”Jeg vet ikke om jeg er klar”

Ditt arbeid med klienten Intrapsykisk konflikt; Klienten: ”Jeg både vil og vil ikke slutte å ruse meg” Du: ”Det er ditt liv, hva vil du?”

Ditt arbeid med klienten Løsning: - dytt konflikten inn i klienten; (”Ja, du har et valg, har du ikke? Du kan fortsette å ruse deg, og det vil naturligvis gå utover arbeidsevne, eller du kan velge å gjøre noe med rusproblemet, som vil gjøre det mulig å arbeide mer kontinuerlig. Hva tror du vil være best for deg?”)

Ditt arbeid med klienten Unngå: - foreldrenes sko; (”Du skal gjøre det fordi jeg vil det, og du skal underkaste deg min vilje”) = først føyelighet, deretter trass

Ditt arbeid med klienten Fallgruve 3: Klienten (og/eller du) ser på deg som omnipotent

Ditt arbeid med klienten Falsk omnipotens: ”Arbeider jeg mer med dette enn klienten min?” Du 100% Klienten 30%

Ditt arbeid med klienten Løsning: 1) ærlighet om egne begrensninger; (”hvis du ser på meg som en som kan løse alle dine problemer på egen hånd, kan jeg allerede nå garantere at du vil bli skuffet”) 2) invitasjon til samarbeid; (”hvordan kan du og jeg sørge for at du får et godt resultat for deg, der du bringer inn alt av dine ressurser, og jeg bringer inn alt av min kunnskap?”)

Ditt arbeid med klienten Unngå: - å påta deg jobben klienten bør gjøre eller ressursene klienten trenger å ha = økt falsk avhengighet, økt passivitet, økt hjelpesløshet, utbrent behandler

Ditt arbeid med klienten Målet er å erstatte det sunne med det usunne: selvhat  selvomsorg passivitet  aktivitet hjelpesløshet  ærlig kompetanse håpløshet  realistisk håp avhengighet  selvstendighet

Ditt arbeid med klienten Klienten må se hvordan de måtene de har håndtert/ikke håndtert sine problemer, skader dem Klienten må vende seg mot dette Forskjellen på å endre kurs og slå seg selv i hodet

Ditt arbeid med klienten Vis empati med det som er vanskelig Vis tillit til grunnleggende evner hos klienten Lytt til egen magefølelse Støtt opp om sunn atferd Vær realitetens representant Minn deg selv på grunnholdningen

Empati VS Realitetsorientering http://www.youtube.com/watch?v=-4EDhdAHrOg

Ditt arbeid med klienten XX Hvordan ta vare på seg selv? selvavgrensning realitetsorientering sortere tanker og følelser: ”hjelperens dilemma” oppmerksomt nærvær metaperspektiv på egen karakter/personlighet ”hjelperens masochisme”

Utbrenthet 4. Forsvar - inverterer sinnet 3. Angst anspent kvalm urolig tanketåke 5. Symptom Sliten Depressiv Gråtlabil Selvkritisk 2. Følelse - ( sint) Stimuli - Klient kjefter på deg - Konflikt med sjefen

Behandlingsmuligheter Førstelinje Andrelinje Tredjelinje Privatpraktiserende

Behandlingsmuligheter Førstelinje - ”Alternativ til vold” - Fastlege - ”Rask psykisk helsehjelp” - Dagsenter - Psykiatrisk sykepleier i bydel - Familievernkontor

Behandlingsmuligheter Andrelinje - DPS (distriktpsykiatrisk senter) - Poliklinisk rusbehandling Privatpraktiserende ”Raskere tilbake”-tilbudet

Behandlingsmuligheter Tredjelinje - Kompetansesentre for: angst, personlighetsforstyrrelser, psykosomatiske tilstander, traumer

Behandlingsmuligheter Privatpraktiserende avtale med det offentlige ikke avtale med det offentlige

Behandlingsformer Individualterapi Kognitiv og metakognitiv terapi Mindfullness Mentaliseringsbasert terapi Emosjonsfokusert terapi (ISTDP; Intensiv dynamisk korttidsterapi) Psykoanalyse/psykoanalytisk orientert/psykodynamisk terapi Hypnose EMDR Gruppeterapi Psykoedukative grupper

Alternative behandlingsformer Psykodrama Gestaltterapi Tankefeltterapi Lightning process

Behandlingsformer Symptommestring (KID-kurs, eksponeringstrening for panikklidelse, mindfullnessteknikker f.eks.) eller Fjerne årsak til problem (individualterapi)

Enkle råd til personer med psykisk lidelse Trening Bevegelse Sosial omgang Sunt kosthold Håndtere eksterne problemer Balansere hvile og aktivering Velge terapiform Aksept og dedikasjon

Spørsmål? Jonas Sharma-Bakkevig Psykologspesialist Raskere tilbake-poliklinikken, Lovisenberg DPS jonas.bakkevig@hotmail.com