Utviklingsmessig verbal dyspraksi Unni Espenakk Unni Espenakk 2007

Utviklingsmessig verbal dyspraksi Nedsatt evne til å utføre viljestyrte bevegelser i muskelgrupper som bidrar til artikulasjon Inkonsistent tilstand- dvs artikulasjonsbevegelsene kan også forekomme korrekt Dyspraksi = presis artikulasjon Utviklingsmessig (dyspraksi) betyr at vi ikke vet så mye om årsaksforhold Dyspraksi forekommer blant 6% av alle barn iflg WHO i ulik grad og ¾ er gutter Unni Espenakk 2007

Karakteristika Suge- og spise problemer Sikler mer enn vanlig Oral dyspraksi – ikke bare vansker med artikulasjon, men også med bevegelser i ansikts- og munnmuskulatur Søkende /prøvende atferd, forsøker å produsere fonem Problemer med volumkontroll, rytme, tonehøyde, intonasjon Problemer med nasal resonans pga vansker med å koordinere muskler i larynx og den bløte ganen Unni Espenakk 2007

Ukoordinert stemmefunksjon Store artikulasjonsvansker i løpende tale Kan høres monotone ut Avvikende prosodi Ukoordinert stemmefunksjon Store artikulasjonsvansker i løpende tale Avvikende snarere enn umoden artikulasjon Vanskelig å finne ’regler’ i taleproduksjon og vanskelig å forstå Vokalene kan være diffuse og udistinkte Tradisjonell fonologisk hjelp har ikke fungert Unni Espenakk 2007

Vansker med å produsere enkeltfonem eller lydsekvenser på oppfordring Problemer med å sekvensere fonem isolert eks. /b-b-b/ og/eller /p-t-k/ Vansker med å imitere artikulatoriske mønstre Unni Espenakk 2007

Klinisk perspektiv Ofte språk- lese- skriveproblemer i slekten Klumsete barn (nevrologiske kjennetegn) Sen lateralisasjon Unni Espenakk 2007

Oral undersøking Svak / dårlig leppelukking Dårlig tungespissbevegelse Langsom eller umulig å veksle mellom ulike bevegelser spesielt ved hastighet Unni Espenakk 2007

Lingvistisk perspektiv Forsinket språk/taleutvikling Språkforståelsen betydelig bedre enn språkproduksjonen Begrenset syntaks Avvikende verbal språkutvikling Den ikke-verbale utviklingen kan være god og kompensatorisk Unni Espenakk 2007

Behandling - dyspraksi Kartlegging av problem: Analyse av barnets uttale problem Undersøke oral-motoriske ferdigheter- både av lyder isolert og i sekvenser Behandlingen foregår på flere nivå samtidig Mye repetisjon Regelmessig trening Selv barn med de største vanskene skal kunne gjøre framgang Unni Espenakk 2007

Praksis metoden Lærer artikulatoriske bevegelser som er nødvendig for lyd og taleproduksjon Koordineringsøvelser (blåse, puste, tungebevegelser). Bygge opp talemønstre Jobbe samtidig på ulike nivåer (motoriske øvelser, lydproduksjon, stavelsesstruktur) Individuelt løp for hvert barn Stor grad av foreldreinvolvering Unni Espenakk 2007

Prognose……….. De fleste gjør langsomme men stabile fremskritt Viktig med hjelp for å unngå tilleggsproblemer Man ’vokser’ ikke problemet av seg Behov for regelmessig trening i lang tid Barn som bare har ’umoden praksis’ bedre prognose og vokser ofte vanskene av seg Barn med dyspraksi vil dra vanskene med seg oppover i alder Unni Espenakk 2007

Litteratur Boon, M. (2002): Helping Children with Dyspraxia (ISBN 1-85302-881-9) Kirby, A. Dyspraxia the Didden Handicap (ISBN o-285-63512-3) Macintyre, C. Dyspraxia in the early years (ISBN-1-85346-677-89 Williams, Packham, Ingham & Rosenthal (1980): Developmental verbal dyspraxia Unni Espenakk 2007

Nyttige adresser… www.dyspraksi.no (norsk hjemmeside) www.dyspraksi.dk (dansk foreldreforening) www.apraxia-kids.org (amerikansk forening) www.dyspraxiafoundation.org.uk (britisk forening) Unni Espenakk 2007