Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001

Momenter til forelesningen Vi har sett at det foregår en sentralisering av bosettingen i Norge Her vil det bli pekt på noen av de politiske og økonomiske mekanismene som bidrar til dette Kryssende målsettinger Sektorpolitikk vs. helhetlig regionalpolitikk

Er sentralisering et problem? Nei mener de som hevder at et fritt marked vil sørge for at mennesker og kapital som får bevege seg fritt i rommet vil sørge for best mulig utnyttelse av ressursene og dermed økonomisk vekst Ut i fra et slikt syn bør ikke enkelte næringer eller regioner tilgodesees med støtte, det kan gi feil bruk av ressurser Sentralisering er en nødvendig omstilling og et tegn på at produksjonsfaktorene kaster mest mulig av seg Økonomisk vekst er grunnlaget for velferd

Ja mener de som hevder at det trenges en målrettet styring for at ”hele landet skal tas i bruk” Økt nasjonal verdiskapning en forutsetning for nasjonal økonomisk vekst Det er kostbart å avvikle lokalsamfunn som er bygd opp over lang tid Press skaper problemer og kostnader ved store utbygginger, kø etc. By og land er avhengige av hverandre, jobber innen primærnæringene skaper jobber i service næringer i byene

Regionalpolitikk Siden 1960-tallet ble det utviklet en regionalpolitikk for å motvirke sentralisering – geografi i fokus Differensiert arbeidsgiveravgift, støtte til etablering, billige lån gjennom Distriktenes utbyggingsfond var noen av virkemidlene Satsing på landbruk med den mest arbeidskrevende produksjonene i distriktene Aktiv fiskeripolitikk Statlig industrisatsing ved bla stålverk i Rana

Sektorpolitikk Fra omkring 1990 har fokus på de enkelte sektorer i samfunnet økt, hensynet til geografisk fordeling har blitt mindre vektlagt. Markedsøkonomi og ”New Public Management” Post, tele og jernbane har i større eller mindre grad blitt fristilt statlig styring, noe som har medført at en høyere andel av de ansatte er bosatt i bynære områder Redusert omfang av støtten til landbruk og industri

Økonomisk effektivitet og frikobling av tidligere statlige forvaltningsorgan har gitt mindre fokus på geografisk fordeling Konsekvensen har vært sentralisering I tilegg har statlige investeringer for en stor del skjedd i bynære områder Dermed har den stor regionalpolitikken vært sentraliserende Den lille, eller den spesifikke regionalpolitikken med ulike geografisk betingede støtteordninger har fått mindre betydning

Politikk - marked Strukturendringer i økonomien som framvekst av IKT, nedbygging av handelsbarrierer og økt økonomisk integrasjon gir et ekstra press mot de svake regionene Dreining mot sektorpolitikk og nedbygging av regionalpolitiske virkemidler forsterker presset mot svake regioner

Miljøvern som hinder for lokal næringsutvikling? Lokale næringsinteresser hevder at nasjonale retningslinjer for bruk av natur hemmer næringsutvikling i distriktene Nasjonale retningslinjer har gjort at behovet for vern langs Oslofjorden har definert reglene for hele landet Er det mulig å forene miljøhensyn med lokale næringsinteresser? Ren natur forutsetning for mye turisme

Tid for reform? Det er pågående politisk debatt om antallet og organiseringen av styringsnivåene Kommunenes Sentralforbund (KS), forskere, kommunepolitikere og politikere (SV, SP, AP(?)) ønsker tre forvaltningsnivåer – kommuner, regioner, stat Høyre ønsker to – kommuner og stat

Argumenter for reform: –Dagens fylkesgrenser er lite funksjonelle, særlig problemer rundt Oslo –Norge et land med store geografiske variasjoner mht. historie, naturgrunnlag, kultur –Behov for demokratisk kontroll med statlige styrte institusjoner regionalt Manglende politisk kontroll med sykehusene etter sykehusreformen En næringspolitikk bedre tilpasset den lokale kontekst Kontroll med naturressurser

Regioninndeling Flere forslag til ny regioninndeling

Argumenter mot reform Partiet Høyre argumenterer med at Norge er et lite land som ikke behøver mer enn to styringsnivåer Vil legge ned fylkeskommunene Et tredje nivå vil skape byråkrati Bygger på et ønske om ”robuste” kommuner, implisitt kommunesammenslåinger

Kommentar Regioninndeling seiler opp som en sak i valgkampen Slik jeg ser det er det behov for regionalt forvaltningsnivå Norge har en liten befolkning, men spredd utover et stort areal – store geografiske forskjeller