Hva er kvalitet på kommunehelse og finnes det eller kan det utvikles relevante indikatorer for bruk i Kommunehelse ASSS og kommunenes styrings- og kvalitetsarbeid?.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Opplevd kvalitet og målt kvalitet: Brukerundersøkelser: Målgruppe: - brukere av hjemmetjenesten (18 indikatorer) - beboere på inst. (24.
Kostnadsbilder i pleie og omsorg
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Velferd i Norge: Arbeid, aktivitet og trygghet
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Bakgrunn for stillingen
Hurra for Barns rettigheter! De blir 23 år i år
Rehabilitering innen psykisk helsevern Midt-Norge Brukerkonferansen november 2013 Laila H. Langerud.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
1 Trykte vedlegg: Utvidede kommentarer per april Ingress: Saken presenterer resultater per april Forslag til vedtak: 1.Styret er bekymret for.
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Et økende problem i skolen?
25 kommuner tar grep om egen utbygging Trude Andresen Fagsjef KS EffektiviseringsNettverkene.
Kvalitet som styringsparameter – verktøy og metode Geir Halstensen, KS
- muligheter og utfordringer
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
IPLOS –sammenstilling av ferske indikatorer for kommunene og hva betyr disse for egen tjeneste/omsorgstrapp, ressursbruk etc. v/Geir Halstensen, KS.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Prioriteringer i fakultetsadministrasjonen
NKIs erfaring med Læringspartnere
Budsjettdrøfting i bystyrekomite for oppvekst og utdanning 12. oktober.
Sammenlikning av resultater på tvers av tjenester (utvalgte skalaspørsmål) Innbyggerundersøkelsen 2013 Prosjektnummer TNS /
Hvordan redusere ventetiden for time hos fastlegen?
Oppfølging i 1.linjetjenesten
Resultater etter KBLs opplæring i husleieloven og forvaltningsloven
Vorspiel En vakker vårdag ringer rådmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner å diskutere status i kommunen…
Bakgrunn Det er tredje gangen MMI har gjennomført undersøkelsen i Hamar kommune. Undersøkelsen er nå noe forkortet. I hovedsak lik tidligere års. MMI.
Suksesskriterier.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Eldresenterforum 20. november 2008
Barnehagereformen gjennomføres i Trondheim! Sluttspurten, Gardermoen
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Hvordan arbeide for å heve kvaliteten i det kommunale barnevernet?
11:00 – 12:00Gjennomgang av hjemmeleksene, med gode eksempler fra erfaringer og forbedringspunkter v/Geir Halstensen.
Nye kvalitetsindikatorer i produksjonsindeksen Fagseminar TBU S E N T E R F O R Ø K O N O M I S K F O R S K N I N G A S.
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Brukertilfredshet og KOSTRA
ASSS Kultur, Tromsø 2 – 3. november 2010 Jan Aarak, KS
Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Kristin Sofie Waldum Helsesøsterkongress Effektiviseringsnettverk helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Sette virksomhetsledere i stand til å utøve resultatansvar og lykkes Et opplegg vi hadde i tidligere Robek-nettverk, ikke justert pt. Er egentlig lagd.
Mulige dypdykk og særtemaer; Barnevern, utvidet datasett/BLD-basen Ressurskrevende brukere, kostnader, indikatorer fra pilotnettverk Kartlegge ansikt til.
ASSS kommunehelse Indikatorgruppe KS-huset i Oslo januar 2010
KS Effektiviseringsnettverk, rådmannssamling
OPPSUMMERING INDUSTRIKOMMUNE-NETTVERKET Pleie og omsorg Samling februar 2009, Porsgrunn John-Are Tharaldsen KS Effektiviseringsnettverk.
Status for nettverksarbeidet ASSS-kommunene - September 2006 Jan Aarak, KS.
© Bergen kommune Hva er god eldreomsorg? Bjørn-Frode Schjelderup Fraksjonsleder helse og sosialkomiteen (H) Bergen kommune 15. Mai 2007/Radison SAS Royal.
Hva viser årets barometer? Ole Petter Pedersen, 25. juni 2015.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen Helsestasjon.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Innbyggerundersøkelsen 2014/15 Brukerdelen Fastlege Fastlege.
Fürst og Høverstad ANS Helsedirektoratet: Data fra kommunalt arbeid for personer med rusmiddelproblem og/eller psykiske vansker Referansegruppemøte
1 1 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Overgang fra skjema til register Oslo, Dag Abrahamsen
PRESENTASJON strategiseminar
Fysioterapitjenesten Asker kommune Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne –
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
HELSE OG FAMILIE – MED UTGANGSPUNKT I KOMMUNEBAROMETER Helse generelt med god plassering i barometer: I tillegg fra eldreomsorg:
Utviklingsnettverk for pleie- og omsorgstjenester for eldre 2016 Oppstartsamling i Tromsø, 31. oktober og 1. november Nettverk: Scandic-Easy «CLICK TO.
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
09: Hvordan styre på kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten? Gjennomgang av eksisterende kvalitetsindikatorer og fremtidige indikatorer. Refleksjoner.
Fysioterapirapporteringa i Skjema 1
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
Hverdagsrehabilitering
Beregningsmodell for hverdagsrehabilitering
Konklusjoner og oppsummering
ASSS-kommunehelse moden for revidering?
Utskrift av presentasjonen:

Hva er kvalitet på kommunehelse og finnes det eller kan det utvikles relevante indikatorer for bruk i Kommunehelse ASSS og kommunenes styrings- og kvalitetsarbeid?. v/Geir Halstensen, KS

Ser for meg følgende hovedutfordringer; ”Riktig” grupper/føring/rapportering av utgifter/årsverk til deltjenestene, j.fr. innspill fra bla. Trondheim/gruppearbeid Kvalitetsindikatorer - maaangler Hva skal dere med mange ressursindikatorer når dere ikke vet effekten/resultatene/kvaliteten??

Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Standard ” p å innsats - faktorene Mål og målinger her: Prosesskvalitet Hvordan vi arbeider Brto dr.utg pr innb Nto dr.utg. pr. innb Nto dr.utg. F232 per innb 0-20 år Resultatkvalitet Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten Andel nyfødt m hj.besøk e. 2 uker Reservek. fastlege ’ Årsv ergoter per 10.000 innb, Årsv fysiot. i alt pr 10.000 innb, Årsv komm. tils. fysiot. Pr 10.000 innb Sykefravær

Resultateffektivitet Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Standard ” p å innsats - faktorene Hvordan vi arbeider Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten, kvaliteten Resultateffektivitet Effektivisering innebærer at kommunen med uendret eller lavere ressursinnsats skal: -enten yte tjenester til minst like mange brukere -og/eller tilby tjenester med bedre kvalitet -og/eller produsere tjenestene rimeligere ’

Input, bruk av ressurser og årsverk Output, Resultater? Input, bruk av ressurser og årsverk

Input Output

Kvalitet Helsestasjon? Ressursbruk pr. innbygger 0-20 år? Tilgjengelig tjeneste/kort ventetid? Andel nyfødte med hjemmebesøk etter 2 uker? Fornøyde brukere? Fornøyde medarbeidere? Lavt sykefravær? Fravær av avvik Fravær av komplikasjoner hos småbarn som skulle vært ”oppdaget” tidligere på helsestasjonen? Andel barn som når avklarte ”mål”

Modell sykehus

Kvalitet

Hva er viktig for brukeren av tjenesten, kvalitet – treffe hensikten med tjenesten for brukerne – inn som mål og måles? Tjeneste Hovedhensikt med tjenesten: Bør få til/kjennetegn på å lykkes: Måle på: Ergo/fysio -Mestre fysisk funksjon i hverdagen -Bo hjemme så lenge det går an/ønsker de -gi lindrende behandling etter behov Mange selvhjulpne brukere, i iobb/riktig alder Høy andel brukere når avklarte funksjonmål Mange bor hjemme etter eget ønske/faglig vurder Mange brukere opplever Opplevelse av egen selvhjulpenhet Andel

Sammenheng mellom utgift og kvalitetsnivå? Utgift = antall x tid pr. bruker Mange selvhjulpne brukere, i iobb/riktig alder Høy andel brukere når avklarte funksjonmål

Målområder og datakilder, valg av måleindikator

Løsninger vs. utfordringer? Nå; ressursinnsats/årsverk; 8 indikatorer, redusere? 1 profil for 3 deltjenester blir for ”lite”- endre? Få med opplevd kvalitet helsestasjon og ergo/fysio? (Helse 09; KRS, DRA (Ergo fysio 09; DRA, OSL, BER) Utvikle felles målekriterier på kvalitet utover opplevd kvalitet pr. deltjeneste – fordrer avklaring av data lokalt som samtidig er samtidig egnet til å styre og lede etter i hver kommune/deltjeneste ev. også som målindikator i styringsdokumenter

Arbeidet videre i dag; 1-3 profiler?, konklusjon; se først på enkeltindikatorer om vi kan bruke de, tilbake til saken senere 2-3 spørsmål fra hver av brukerundersøkelsene + prinsippet om at alle skal gjennomføre/supplere egen Oppdraget fra siste samling, se spørsmål, pp-fil Hvordan starte arbeidet med å finne frem til datagrunnlag målt/objektiv kvalitet

Helsestasjon, utvalgte spørsmål Forslag; Helhetsvurdering, alt i alt Tiden som er satt av til deg Ta opp vanskelige spørsmål Fra plenum; Få informasjon, forståelig, tilstrekkelig + Lydhør for dine behov Konkludering; Rødt er konklusjon, deretter sendes ut på høring

Endring KOSTRA I ? Årsv helses. per 10.000 innb 0-5 år, endres til 0-20 år ?. Konklusjon Finne ut om det finnes data på antall årsverk/timer pr. hovedaldersgruppe/deltjeneste

Endring KOSTRA I I Forslag; Splitte ressursinnsats fysio på kom./privat i profilen (Bærum, Trondheim) Konklusjon; ikke nå

Endring KOSTRA I I I Åpningstid helsestasjon + reservekapasitet fastlege? Helsestasjon/ungdom; antall besøk, antall årsverk, avklare aldersgruppe 13-20 år bruk av helsestasjon pr. gitt aldersgruppe årsverk pr. 1000 besøk Konklusjon; ta ut åpningstid Hver må finne ut om de har tall på årsverk og antall besøk 13-2o år som kan rapporteres til KS

Legetjenesten; Ut med reservekapasitet, inn med; Gjennomsnittid pr. listepasient (fra kostra) korrigert for ukeverk/timer til kommunale timer + fra kostra; andel åpne fastlegelister i % fastlegehjemler Finne ut hva som kan dras ut på fastlege (Helfo) som kan brukes (MB hos KS). KS ansvar Hva skal vi ha frem; Bytte fastlege, korrigert for flytting, egetinitiativ

Ergo, kostra Mer presis tellebegrep/rapportering, se referat, må inn med manuelt fra KOSTRA-skjema, se fysioterapeuter. (3-1.) jan AA følger opp dette.

Ergo/fyiso, utvalgte spørsmål Er begge behandling og bedring i hverdagen, Forslag; Fått bedre med det trengte hjelp til Være med på å lage målsetning Omfanget er tilpasset ditt behov Bedre kunnskap om dine helse.. Alt i alt Konklusjon= rødt

Fra plenumskonklusjon; Ks formulerer en hjemmelekse om at hver kommune arbeider med å finne frem til hva som finnes av data på målt/objektiv kvalitet, deretter opp på neste samling, stikkord; andel som når avklarte mål, avvik, klager, fravær av komplikasjoner som skulle vært oppdaget før, osv

Til innspillene og problemstillinger i gruppearbeidet i dag

Legetjeneste Reservekapasitet fastleger Nyttig for dimensjonering av antall fastlegehjemler, men det er ingen kvalitetsindikator Erstattes med hva? Diskutert gj. sn. listelengde, antall leger med ledig plass på liste Kurative årsverk per 10 000 Helsestasjon for ungdom Hva vil man ha frem? kapasitet (antall timeverk per 10000 ungdom) tilgjengelighet (hvor mange av ukens dager/timer er tilbudet åpent et eller annet sted i kommunen innsats/hvor mange får hjelp (antall konsultasjoner) Fysioterapi: Ønsker tre kolonner – avtale fysioterapeuter per 10 000 i tillegg til de to vi har nå (kommunale og totalt) Reelt omfang av private fysioterapeuter Andre kilder enn kommunal rapportering: NPE pasientskadeerstatning – har oversikt over alle innmeldte fysioterapeuter som inkluderer omfang utover avtaleprosenten (avhengig av at alle fysioterapeutene faktisk melder seg inn de med f eks 40% avtale melder og betaler kommunen, mens fysioterapeuten melder inn resterende 60% dersom det er 100% totalomfang HELFO-data på omfang av fysioterapi Rehabilitering: Trenger alternativer til SSBs uttrykk for Rehabilitering, som er veldig lite representativ: Antall ergoterapeuter (men ikke alle disse jobber med rehabilitering) Antall kommunale fysioterapeuter (men ikke alle disse jobber med rehabilitering) Psykiatriske sykepleiere (men ikke alle disse jobber med rehabilitering) Andre sykepleiere og hjelpepleiere som det er MANGE av i kommunal telles ikke. IPLOS-tjenester som kan tas med Rehabilitering i institusjon - antall brukere som har vedtak/beslutning om dette i en tidsperiode Rehabilitering utenfor institusjon Mye underrapportering og feilkilder her, men langt bedre uttrykk for rehab innen kommunehelse enn det som SSB bruker i dag (ovenfor) Individuell Plan /antall koordinator for ind Plan

Oppdrag : vurdere bruksverdien for indikatorene som skal inn i profilen for 2010, på bakgrunn av forslagene nevnt i møte november 2009 ( se arb. gr. referat) Spesielt avgjøres : - reservekapasitet fastleger - tilgjengelighet helsestasjon for ungdom Andre ønsker : indikator ”hjemmebesøk på helsestasjon er misvisende og bør tas ut ( HEPRO) Kan søylene for private og kommunale fysioterapiårsverk legges oppå hverandre i samme lysbilde for å tydeliggjøre forskjeller mellom kommunene i ett bilde

Hei! Trondheim kommunen skulle gjerne vært med på dette arbeidet i indikatorgruppa, men dessverre har ingen av deltakerne våre i ASSS-nettverket anledning denne dagen. Vi har derfor prøvd å nøste sammen noen innspill som jeg sender over. Det kan være at noen kommer på mer etter hvert, og jeg ber dem i så fall om å sende innspill direkte til deg (jeg går ut i ferie/perm nå og blir borte til 11/1).   Her er det jeg har så langt: Fysioterapi: - I beregning av dekningsgrad må det skilles mellom fastlønte fysioterapeuter og driftstilskudd (+ samlet). - Private uten driftstilskudd bør ikke inngå i rapporteringen (vanskelig i praksis da det krever etablering av eget system for kontakt/registrering på noe kommunen egentlig ikke har ansvar for) Ergoterapi: - Lønnsregistreret kan ikke brukes for å illustrere dekningsgrad hvis det ikke kombineres med en definisjon av hvilke tjenester/virksomhetsområder som skal omfattes av det. Her er det kun to/tre virksomhetsområder som er "sikre" ; stillinger som kommuneergoterapeut, oppsøkende (ambulante) ergoterapitjenester og ergoterapeuter som er tilsatt ved rehabiliteringsavdelinger (korttidsavdelinger( dag + døgn) som kommer inn under funksjonskode 241, etv også kode for forebygging). - Alternativ: samme rapporteringssystem som for fysioterapeuter, men også her blir det nødvendig å knytte det til definerte virksomhetsområder (korttidsavdelinger( dag + døgn) som kommer inn under funksjonskode 241, etv også kode for forebygging). Jeg anbefaler denne varianten, da det er viktig å arbeide for enhetlig rapporteringsdsystem. * Ergoterapeuter er mer spredt rundt i ulike virksomhetsområder som i og for seg godt kan defineres inn under ergoterapi, men det blir for komplisert å inkludere hele bredden slik amn gør når man bruker lønnssyemet som database -  det vil blant annet være svært forskjellig bruk av stillingskoder i lønnsregisteret, f eks i forhandlingssammenheng. * Det er viktig å tenke praktisk - gjøre det så enkelt som mulig for å få til lik registrering. Man kan evt utvide senere.