Legemidler og eldre Tverrfaglige legemiddelgjennomganger Live Aasgaard Losjeplassen HOD

Bakgrunn Eldre har redusert toleranse for legemidler Eldre har hyppigere og mer uttalte bivirkninger Legemidler blir aldri utprøvd på eldre Vi medisinerer våre eldre med legemidler til tross for at forskning dokumenterer at det ikke foreligger effekt

Bakgrunn forts. Vi gir eldre avhengighetsskapende legemidler langt utover det som er anbefalt Vi gir pasienter legemidler det ikke foreligger indikasjon for Vi gir våre pasienter legemidler enda de er veldig plaget med bivirkninger, vi gir faktisk legemidler hvor pasienten bare har bivirkninger, ingen effekt Våre pasienter får legemidler som de blir syke av.

Bekymringsmelding til Helsedirektoratet: . Bakgrunn forts. Bekymringsmelding til Helsedirektoratet: Fylkeslegens systemrevisjoner i norske sykehjem viser at vi mangler gode rutiner på hvordan følge opp legemiddelbehandlingen

TILTAK FRA HELSEDIREKTORATET: Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Demensfyrtårn i hjemmesykepleien

Pasientsikkerhetskampanjen: Tiltakspakken 1. Samstemming av legemiddellisten mellom bruker, hjemmesykepleie og fastlege 2. Tverrprofesjonell strukturert legemiddelgjennomgang av hjemme- boende pasienter med vedtak om legemiddelhåndtering 3. Oppfølging av legemiddelforskrivning med faglige observasjoner, vurderinger og dokumentasjon i pasientjournal 4. Etabler struktur i pasientjournal som sikrer dokumentasjon av samstemming og legemiddelgjennomgang med oppfølging

Legemiddelbehandling - hva er vårt ansvar som sykepleiere? Sykepleier er generelt juridisk ansvarlig for legemiddelbehandling delegert fra virksomhetsleder/lege. Ansvar for at behandlingen skjer korrekt iht legens rekvirering Sykepleier har ansvaret for å observere pasienten ifb legemiddelbehandling og for umiddelbart å informere lege dersom noe unormalt inntreffer og for å iverksette tiltak. (Legemiddelhåndtering- Lærebok for sykepleiere)

Hva betyr legemiddelbivirkninger for pasientene? Redusert livskvalitet: milde bivirkninger som imiterer vanlige ”aldersplager” Økt sykelighet (morbiditet): bivirkninger som imiterer sykdom, fører til innleggelse i sykehus Økt dødelighet (mortalitet): bivirkninger som medfører/-virker til døden

Eks. på unødvendig redusert livskvalitet pga bivirkninger Hva skal vi se etter? Svimmelhet (midler som senker blodtrykket for mye) Dehydrering (diuretika) Svekket kognisjon, forvirring (psykofarmaka) Magesår og dyspepsi (NSAIDs) Urin-inkontinens (tricyklika) Obstipasjon (kodein, verapamil) Konstant trøtthet (psykofarmaka) Hjertebank (teofyllamin, adrenergika) Eks. på unødvendig redusert livskvalitet pga bivirkninger

”Døden i pilleglasset” Buajordet I, Ebbesen J, Erikssen J. et al ”Døden i pilleglasset” Buajordet I, Ebbesen J, Erikssen J . et al. Fatal adverse drug events: the paradox of drug treatment. J Intern Med 2001; 250: 327-41 Sentralsykehuset i Akershus: 732 dødsfall i løpet av 2 år 8 meldt som legemiddelrelaterte dødsfall SPØRSMÅL: Kan det være at noen flere enn de 8 døde pga legemidlene? METODE: Pasienthavarikommisjon: Journalgjennomgang + Labprøver pre- og postmortalt + autopsi + konsensus i ekspertpanel FUNN: 133 av 732 dødsfall skyldtes legemidler 64 - legemidler direkte dødsårsak 69 - legemidler medvirkende til døden 1/4 skyldtes legemidler gitt under sykehusoppholdet ØKT RISIKO VED: Høy alder, mange diagnoser, mange legemidler

Hva er en legemiddelgjennomgang? en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddel- liste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger EQS ID 2771

Legemiddelrelatert problem (LRP) Definisjon: En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling og som reelt eller potensielt interferer med ønsket helseeffekt. Med potensielt problem menes forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død dersom man unnlater å følge opp, mens et reelt problem allerede manifesterer seg med tegn og symptomer. Ruths S, Viktil K, Blix HS. Klassifisering av legemiddelrelaterte problemer. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3073-76.

Identifisering av LRP Har pasienten bivirkninger? Er det praktiske håndteringsproblemer? Er det behov for oppfølging f. eks blodtrykksmåling, tester? Har pasienten fortsatt nytte av legemidlet? Er legemiddelvalget hensiktsmessig for pasienten? Er dosering riktig? Er det klinisk relevante interaksjoner? Andre problemstillinger, f.eks behov for spesialist. Hvis mulig, gjør bare en endring av gangen. Lag eventuelt en plan ved behov for flere endringer. 09.04.2017

Sjekkliste legemiddelgjennomgang Innhent relevant klinisk informasjon om bruker i forkant av samarbeidsmøtet Sjekklista er sykepleiers arbeidsverktøy for å sikre objektiv observasjon og et mer helhetlig bilde av brukers helsetilstand. Kan bidra til å identifisere ev. underbygge legemiddelrelaterte problemer Sjekklista skal gjennomgås av sykepleier på samarbeidsmøte. Vi har ulike erfaringer ved bruk av sjekkliste, der hvor sjekklista var godt fylt ut, gav den fastlegen et bedre og bredere vurderingsgrunnlag.

NORGEP - 36 uhensiktsmessige foreskrivninger til eldre over 70 år Tricykliske antidepressiva 1. generasjonslavpotente antipsykotika Benzodiazepiner med lang virketid Høye doser av benzodiazepiner og benzodiazepinlignende stoffer Sentraltvirkende muskelrelakserende stoffer Sterke smertestillende stoffer Lungemedisiner Kardiovaskulære legemidler 1. generasjons antihistaminer Kombinasjoner med Warfarin Kominasjoner av NSAIDs Andre kombinasjoner Polyfarmasi EQS ID 2023

Polyfarmasi NorGep Samtidig forskrivning av 3 eller flere legemidler av typen sentraltvirkende analgetika, antipsykotika, antidepressiva og /eller benzodiazepiner.

1. Svært variabel vitenskapelig dokumentasjon mht effekt Hvordan er det med evidensgrunnlaget? Psykofarmakabruk- det gir grunn til bekymring at: 1. Svært variabel vitenskapelig dokumentasjon mht effekt 2. Høy forekomst av til dels meget alvorlige bivirkninger 3. Utstrakt bruk som «brannslukking» av symptomer, spesielt hos personer med demens, uten at årsaksforhold er avklart, uten vitenskapelig dokumentasjon og utenfor godkjent bruksområde

Symptomer vi ikke kan medisinere bort - hvis vi ikke har funnet en årsak……… Tidsforskyvning Aggresjon og utagering slåing, klyping, spytting, sparking etc. Vandring Utferdstrang Roping Ukritisk atferd Perseverasjoner verbale/handlinger

Et hvert nyoppstått psykiatrisk symptom hos En god huskeregel Et hvert nyoppstått psykiatrisk symptom hos en gammel og psykisk tidligere frisk person, har en fysisk årsak, eller en legemiddelårsak - inntil det motsatte er bevist! EQS ID 2976: Demens, adferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ID 2771: Tverrfaglig legemiddelgjennomgang for langtidspasienter i institusjon

Vurdering av effekt / bivirkning EQS ID NR. 1327

Registrering av døgnrytme/adferd EQS ID 1337 Oppstart Cisordinol Mener det er krig og skal flykte til Sverige Mener møbler er biler og traktorer søvn Rolig

Pasientsikkerhetskampanjens nettside http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/no/I+trygge+hender Innsatsområde: Riktig legemiddelbruk i sykehjem Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Verktøy , rapporter og presentasjoner: Praktisk gjennomføring av LMG Sjekkliste legemiddelgjennomgang Tiltakspakken Blodprøver før LMG med mer På bakgrunn av våre erfaringer har vi tilpasset retningslinjen