Oppsummering Retorikk og dialektikk hos Platon Klassisk retorikk 4 (15.) Oppsummering Retorikk og dialektikk hos Platon

Hva brukte de retorikk til i antikken? redskap i praktisk politikk dannelsesmiddel selvstyre og språk i fokus: dette bygde på en tanke om mennesket som sosialt vesen

Antikk politikk I Demokratiet i Athen (509-323 f.Kr.) var bygd opp slik at vanlige borgere skulle inneha alle funksjoner: i statens administrasjon i lovgivende og utøvende politikk (folkeforsamlingen) i rettsapparatet, der borgere selv anklaget, førte saker og forsvarte seg

Antikk politikk II Den romerske republikken (509-28 f.Kr.) styrt av adelsslekter retorikk var redskap som i Athen Alle overklasseromere hadde utdannelse i gresk og retorikk takket være greske huslærere

Retorisk kunnskapsteori I: sofistene Gorgias: ’Ingenting finnes. Hvis noe fantes, kunne vi ikke vite det. Hvis vi visste det, kunne vi ikke formidle det. Protagoras: ’Mennesket er alle tings mål.’ Fullstendig relativistisk? Litt relativistisk? Skeptisk?

Retorisk kunnskapsteori 2: Aristoteles (1) Platon skiller mellom det viten, det ekte virkelige (filosofiens område), og tro, det tilsynelatende virkelige (retorikkens område) (Gorgias 455a). Aristoteles skiller mellom kunnskapsfelter: et teoretisk, med kunnskap om det som ikke kan være annerledes, og et praktisk, med kunnskap om det som kan være annerledes, det kontingente (tilfeldige) (Retorikk 1, Metafysikk 5). menneskelig handling hører til dette siste feltet.

Retorisk kunnskapsteori II: Aristoteles (2) Retorikk er det språklige redskapet i det praktiske feltet, og skaper sannsynlighet på basis av folks fornuft, moralske holdninger og følelser (bevismidlene). Dette gir retorikk et bredere kunnskapsbegrep enn det rent logiske, og forankret i borgerne, ikke ekspertene Retorikk overbeviser altså også med å appellere til kunnskap i borgerne, ikke bare belære dem Retorikk er hos Aristoteles (i motsetning til hos Platon) ikke en mindreverdig avlegger av filosofi, men et nødvendig redskap på sitt område. Dette henger også sammen med en positiv oppfatning av borgernes selvstyre i Athen

Retorisk kunnskapsteori II: Aristoteles (3) Oppsummering. Viktige definisjoner i Retorikk: Retorikk er faget å finne de overbevisende momenter i ethvert stoff Retorikk har ikke et eget område, men omhandler det i alle fag som blir gjenstand for politisk debatt Retorikk handler om det som kan være annerledes, det som kan diskuteres 4. Retoriske slutninger er logiske, og bygger på sannsynlige, ikke sikre premisser

Retorisk kunnskapsteori III: idag ’Det postmoderne’: ’mistillit til store fortellinger.’ Er en form for relativisme Retorikk er blitt et universitetsfag de siste 25 årene fordi den tar opp dette spørsmålet. Platon: retorikk overbeviser uten å vite, og nøyer seg med sannsynlighet, uten å vite Aristoteles i Retorikk, og senere Isokrates, Cicero, Quintilian: språk er makt i positiv forstand, til å skape samfunn. Det sannsynlige er det nødvendige nest beste der sannheten ikke er tilgjengelig

Platon: kan retorikk oppfylle sine to hovedfunksjoner? Gorgias – om retorikk som redskap i politikk Bidrar retorikk til et godt liv, slik retorikere hevder? Protagoras – om retorikk som dannelsesmiddel. Hva er menneskets spesifikke dygd, og kan den læres, slik retorikere hevder? (dygd – det som viser seg når noe eller noen duger på sitt beste). Begge dialogene er udatert, men regnes blant Platons tidlige verk. Også tema i dialogene retorikk og dialektikk (den filosofiske samtale) eksemplifiseres som språkformer

Sofistene Omreisende lærere som mot betaling ga undervisning i ulike fag, blant annet veltalenhet, grammatikk og matematikk Gorgias, Protagoras, Hippias, Prodikos Ingen av dem var athenere, men flere fra Sicilia, der retorikkens mytologiske opphav er (Korax og Teisias ga råd i rettsoppgjøret etter tyrannen Thrasyboulos’ fall i Syrakus på Sicilia) Gorgias skal ha sagt: ’intet emne er så stort eller uutforsket at jeg ikke på stående fot kan gjøre rede for det’ (Cicero Om taleren 1.103)

Gorgias (487-376) Sofist fra Leontinoi på Sicilia Kjent for en blomstrende stil med bruk av parallellismer Bevarte taler: Lovtalen for Helena Forsvarstalen for Palamedes Gravtalen for Athens falne

Platon Gorgias Dialogens tema: hva er et godt liv, og bidrar retorikk til det? Det spørres altså etter hvordan retorikk er som politisk redskap, om det er så godt som det hevdes. Utgangsspørsmål: ’Hva er retorikk?’ Sokrates og Gorgias (mesteren) ’retorikk er om det største og beste i et menneskes liv’ (451 d) Sokrates og Polos (retorikeren) ’retorikk gir makt’ (466b) Sokrates og Kallikles (politikeren) ’makt er rett’ (483d) Sokrates’ konklusjon: ’Et godt liv er et rettferdig liv. Retorikk bidrar ikke – ikke slik den er nå ihvertfall.’

Protagoras (490-420) Fra Abdera i Thrakia (nordøst-Hellas) Den mest berømte av sofistene Ingen skrifter bevart Platon angrep tesen ’mennesket er alle tings mål’ for å være selvmotsigende: Hvis alle meninger er sanne, så er det også sant at alle meninger ikke er sanne.

Platon Protagoras Dialogens tema: Kunnskap eller dygd. Kan dygd læres? Hva slags kunnskap gir retorikk? Er den så god som retorikerne hevder? Utgangsspørsmål: ’Hva er det du lærer bort, Protagoras’? ’Å bli et bedre menneske.’ ’Bedre i hva?’ ’Politisk kunst.’ ’Men jeg trodde at politisk kunst ikke kunne læres?’ Sokrates: retorikk gir ikke den kunnskap den utgir seg for å gi. Men dialogen er ’aporetisk’ : uten utvei. Sokrates og Protagoras hevder til sist det motsatte av det de startet med (361b) Mer fargerik og morsom dialog enn Gorgias: Protagoras viser bl.a. sin evne som taler ved både å gi en fabel (som passer for barn) og logiske argumenter for sitt syn, at politisk kunst kan læres (320-38) Dramatisk dato: 432 f.Kr.?