Hvem er Aksjon helsefagarbeider? Hvorfor? Hva gjør vi?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Informasjon om søknad til læreplass 2010
Advertisements

Læring på arbeidsplassen
Tvedestrand og Åmli Videregående Skole
Gjennomføring i videregående opplæring høst 2013 Foto: Bjarne Eriksen.
Organisering av PTF Vg1RM
Samarbeidsparter: Hovedsponsor:. Samarbeidsparter: Hovedsponsor:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 10. oktober 2011 Kunnskap for framtida.
Slåtthaug videregående skole
NHO og partnerskap for karriereveiledning
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
2 Konferanse for fag- og yrkesopplæring 30. november 2010 Forbundssekretær Halvor Langseth fra debatten i Faglig råd for Bygg- og Anleggsteknikk :  mange.
VEIEN TIL FAG- OG SVENNEBREV
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
VEIEN TIL FAG- OG SVENNEBREV Yrkesorientering for ungdomsskolen
Erfaringskonferanse om Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter for IA bedrifter Elsa Sæbø, Rådgiver NAV arbeidslivssenter Akershus.
Startkurs rådgivere 30 min. om Karrieresenter Telemark:
Strategi for rekruttering i kommunene Hva kan kommunene og KS gjøre? Strategikonferanse Finnmark 2009 Liv Overaae, Spesialrådgiver KS.
Kompetansebehov i offentlig sektor for å levere god tjenesteyting.
Elin Veimo Helsefagarbeideren – vår nye medarbeider en ny ressurs!
Faget Utdanningsvalg Jobbskyggedag
Hvordan hindre frafall i videregående opplæring
Strategi for rekruttering til kommunene – hva kan kommunene og KS gjøre ? Strategikonferanse Hordaland 2009 Bente Stenberg-Nilsen, Fagsjef KS.
Overgangen skole-lærebedrift, etablering av flere læreplasser i arbeidslivet Prosjektpresentasjon Ragnhild Heggen.
Du har gjort et godt utdanningsvalg – arbeidslivet har bruk for deg
REKRUTTERING TIL BILBRANSJEN
Lærlingordningen Bergen kommune
Behov for ansatte i skole og barnehager – sett fra KS
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Tiltaksplan for å styrke realfagene 2007/2008 Geir Anton Johansen.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
1Medlemsmøte OOBBF 26.mai 2010 Status for rekrutteringsarbeidet Status for arbeidet med rekrutteringsfilm for bilbransjen Status rekruttering til bilbransjen.
Fylkesnettverk for karriereveiledning i Nord-Trøndelag Namsos, april 2013.
Velkommen til prosjektsamling Ny GIV i Akershusskolen.
Jane Haave Kompetanse på lavere nivå Tirsdag 16. september 2008.
Tormod Skjerve HSH. Samarbeidspartnere: AKSJON INITIATIVTAKERE: KS NAVO HSH SAMARBEIDSPARTNERE: Sosial –og helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet NY.
AKSJON INITIATIVTAKERE: KS NAVO HSH SAMARBEIDSPARTNERE: Sosial –og helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet NY UTDANNING PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE.
Opplæringskontoret for fiskerifagene
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Skolelederundersøkelsen 2008 Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.
 TEMA: FAGSKOLEN SOM KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE  I hvilken grad er fagskoleutdanning kjent for arbeidslivet (arbeidsgivere.
Helsefagarbeidar (Fagbrev)
Et prosjekt støttet av Helsedirektoratet
Hvorfor foreldremedvirkning?
Hva er Fagbrev på jobb? Spredningssamling Prosjektleder Annikken Kjær Haraldsen.
Eli Sogn Iversen Hanne Mensner Lerstang
Regionsamling KS-prosjekt ”Helhetlig utdanningsløp- bedre gjennomføring i videregående opplæring” Orkanger 17. november 2008.
YRKESFAG E`TØFT Heve statusen for våre fag Øke rekrutteringen Bedre samhandling skole-næringsliv.
Hvordan lykkes med yrkesfag
INTERNASJONALISERING ARBEIDSUTPLASSERING FOR ELEVER SOM TAR DOBBELKOMPETANSE Lier vgs september 2014.
v/Avdelingssjef Turid Borud.
SKOLEKONKURRANSER SOM PEDAGOGISK METODE Forprosjekt 2014/15 Nettverkssamling Espen Lynne Amundsen.
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Om evalueringen Mandat og formål
Hjelpepleier/ helsefagarbeider; -veien inn i yrket og veien videre
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
HELHETLIG OPPLÆRINGSLØP- bedre gjennomføring i videregående skole
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Rogaland Hva gjør vi i Rogaland ?.
BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET. Barne- og ungdomsarbeiderfaget er en fagutdanning innenfor videregående opplæring. Fagløpet er to år på videregående skole.
1 Muligheter og utfordringer som møter deg når du utdanner deg til helsefagarbeider.
Helsefagarbeideren En presentasjon. Om helsefagarbeideren Erstatter dagens hjelpepleier- og omsorgsarbeider- utdanning 2+2-modellen "Aksjon helsefagarbeider"
Medbestemmelsesmøte 21.januar 2013 Foto: Bjarne Eriksen.
1 Livslang læring. Samhandling hele livet Etter LO-kongressen 2013: ”Lik rett til livslang læring er et grunnprinsipp i LOs utdannings- og kompetansepolitikk,
Kampen om kompetansen – rekruttering av arbeidskraft Karrieresentrenes rolle Karriereveiledning i skolen og tilbud til voksne Nina Tande Hansen og Gry.
Seksjonskonferanser 2007 Seksjon helse og sosial.
Yrkes – NM for Barne- og ungdomsarbeiderfaget
Bli med på Yrkesfagenes år 2018
Bakteppet - Yrkesfagenes år 2018
Veien inn i ledelse ER LEDELSE NOE FOR DEG? ER DU DEN VI SER ETTER?
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Utskrift av presentasjonen:

Hvem er Aksjon helsefagarbeider? Hvorfor? Hva gjør vi? Hva har vi oppnådd? Veien videre Eli Sogn Iversen Prosjektleder Ansvar for Buskerud, Oslo og Finnmark

3 arbeidsgiverorganisasjoner INITIATIVTAKERE TIL AKSJON HELSEFAGARBEIDER 3 arbeidsgiverorganisasjoner KS Spekter HSH SAMARBEIDSPARTNERE Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet HENSIKTEN MED PROSJEKTET ER Å BIDRA TIL: Bidra til å sikre tilstrekkelig antall læreplasser Bidra med rekruttering til helsefagarbeider- utdanningen Forankret i: Stortingsmelding nr. 25: Mestring, muligheter og mening - ”Framtidas omsorgsutfordringer” Statsbudsjettet 2007 og 2008

Rekrutteringspatruljer: Består av hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere ( evt. lærling i helsearbeiderfaget) Arbeide i kommune, sykehus eller HSH virksomhet Er dyktig yrkesutøver og god ambassadør for faget Er under 33 år Frikjøpes fra arbeidsgiver Får en 2 dagers opplæring Besøker 10. årstrinn, Vg1 og Vg2 Hovedmetodikken som er utviklet er etablering av rekrutteringspatruljer. Har patruljer i alle fylker , vel 40 til sammen

Neste NM er på Lillehammer i oktober 2010! Konkurranser i faget: Neste NM er på Lillehammer i oktober 2010! En konkurranse der elever, lærlinger og nyutdannede helsefagarbeidere konkurrerer i oppgaver som helsefagarbeidere gjør til daglig. Mål: Fremmer yrkesstolthet og faglig kvalitet Flott markedsføring av faget som gir positivt omdømme Det er arrangert 2 NM i helsearbeiderfaget. I Stavanger 2008 var det 13 fylker som stilte med lag. Oppland vant og representerte Norge i Calgery i september 2009. De fikk en flott 5. plass og fikk en ”medal of exellence” for å ha oppnådd høyt faglig nivå i konkurransene. Neste NM er på Lillehammer oktober 2010. Det skal arrangeres fylkesmesterskap i nesten alle fylker denne våren og vinnerne kommer til Lillehammer Dette er bildet fra Gardermoen når jentene kom hjem etter en flott innsats i Calgary!

Læreplasser: Etablert samarbeid med ulike arbeidsgivere Arrangert erfaringskonferanser Fokus på kvalitet i opplæringen Utfordringen videre er å få flere til å søke læreplass og fullføre hele utdanningsløpet og få fagbrev

Hva har vi oppnådd? økt søkertall til helse- og sosialfag Vg1 og til Vg2 helsearbeiderfag engasjerte/stolte medarbeidere og arbeidsgivere omdømme økende interesse for NM økt kunnskap hos arbeidsgivere og ansatte lærere og rådgivere foreldre og foresatte

Håndbok i rekruttering er et digitalt hjelpemiddel for deg som driver rekruttering Håndboken – en dokumentasjon av alle de forskjellige rekrutteringstiltakene som AH vet finnes, noen av dem er våre tiltak, andre er tiltak som er forsøkt ut på andre fag. Brukt mye bilder, skal legges på KS sine lysark Bildet er fra en stand i Troms. Den blir sannsynligvis liggende på ks.no/handbok i rekruttering Hva er håndbok i rekruttering. Det var laget en håndbok i rekruttering i forbindelse med Helkrutt prosjektet. Den har ligget på KS sin hjemme side. Mye av det stoffet er gammelt og derfor synes vi det var lurt å gå gjennom den og oppdatere osv. Den var laget for spesielt for helsesektoren. Ønsket å lage en som var anvendelig for flere fag, da mye av metodikken kan overføres til så ogsi alle fagområder Derfor er denne rekrutteringshåndboka gjort så generell som mulig www.ks.no/rekrutteringshandbok

Håndbok for rekruttering har som intensjon å være: • Et arbeidsverktøy for deg med ansvar for rekruttering i kommunen. • En kilde der du kan hente idéer, inspirasjon og fakta når du skal drive rekrutteringsarbeid. • Et hjelpemiddel som kan videreutvikles og tilpasses til dine lokale behov. • En påminnelse om hvilke utfordringer vi står overfor i rekrutteringsarbeidet, både på kort og på lang sikt.

Veien videre: Avslutning 30. juni 2010 Nytt prosjekt starter 1. juli 2010 Mål: 1. Øke rekrutteringen av både voksne og ungdom til utdanningen 2. Øke antall søkere til læreplass 3. Bidra til at det blir etablert flere læreplasser av god kvalitet i kommuner, helseforetak og private virksomheter 4. Økt kunnskap hos arbeidsgiverne om blant annet realkompetansevurdering Veien videre: mål – fortsette med rekrutteringsarbeidet, men nå med spesielt fokus på voksne i tillegg til å videreføre arbeidet med ungdom. Kvalitetssikre opplæringen i allerede eksisterende læreplasser, samt å få flere læreplasser. Øke kunnskapen hos arbeidsgiverne om realkompetansevurdering og veien fram til fagbrev som helsefagarbeider. Mange veier fram til mål, bidra til å samordne disse. Betyr at vi må samarbeide tett med blant annet NAV og fylkeskommunene. Sist men ikke minst – få minst 75% av alle Vg2 helsefagarbeiderelever til å søke læreplass. Stor frafall i dag, det må tettes! Kommunene selv bør bli mer aktive og gjøre seg selv mer attraktive og relevante for ungdommene!! Håndboken – en dokumentasjon av alle de forskjellige rekrutteringstiltakene som AH vet finnes, noen av dem er våre tiltak, andre er tiltak som er forsøkt ut på andre fag.

Kartlegging av 10.klassingers utdannings- og yrkesvalg Hensikt: Kartlegging av 10.klassingers kunnskap og holdninger til offentlig sektor og deres tanker om utdannings- og yrkesvalg Metode: Telefonintervjuer Målgruppe: Ungdom født i 1994 (10. klassinger) Antall intervjuer: 1000 Gjennomført av Opinion i uke 45 på oppdrag fra KS Denne undersøkelsen ble gjennomført av Opinion på oppdrag fra KS. Den ble lansert på Arbeidslivskonferansen i november. Ungdommene som ble intervjuet var representert fra hele landet.

Hva er det viktigste for 10.klassingene for valg av yrke? Godt arbeidsmiljø Interessante arbeidsoppgaver Trygg jobb Ut fra disse svarene burde kommunen være en aktuell arbeidsplass! Tanker om å jobbe i Det viktigste for 10. klassinger ved valg av yrke er: Godt arbeidsmiljø, interessante arbeidsoppgaver og en trygg jobb Dette samsvarer med hvordan de i et annet spørsmål skal svare på hvordan de opplever kommunen som arbeidsgiver: 1. trygg og meningsfull men også spennende, morsom og moderne. Dette må jo gjøre at kommunen kan være en aktuell arbeidsplass. Det er litt forskjell på hva jenter mener og hva gutter mener: Det er viktigere for jentene å ha en samfunnsnyttig jobb, interessante oppgaver og å jobbe med mennesker. Det er også viktig å ha en jobb hvor en hele tiden lærer noe nytt. For gutter er det viktigere å ha høy lønn og at jobben har status.

Andre funn: 46% mener at de har liten oversikt over de yrkesmulighetene som finnes Nesten 80% opplever at faget utdanningsvalg setter de i bedre stand til å ta et valg om hva de skal gjøre etter ungdomsskolen 7 av 10 opplever det som viktig å besøke ulike arbeidsplasser 10. klasser trenger mer informasjon om forskjellen mellom offentlig og privat sektor ELI: Det er så mange som 46% som mener de har liten oversikt over de yrkesmulighetene som finnes. Derfor er det nærliggende å tro at en stor de av ungdommene opplever det som stressende å bestemme seg for hva slags utdanning de skal velge. CHRISTINE: dette bygger opp under det vi så i 18-åringenes syn på kommunesektoren. ELI: Derfor er det positivt at faget utdanningsvalg er kommet inn i skolen. Faget ble innført i ungdomsskolen våren 2008 og hensikten er å gjøre eleven i bedre stand til å ta et riktig valg og en har blant annet mulighet for å tilby elevene utplassering i ulike bedrifter. CHRISTINE: Jeg leste i tidskriftet Sykepleien om Aure kommune i Møre og Romsdal som hadde samarbeid med ungdomsskolen hvor elever fra 9 klasse kan velge eldreomsorg som et tilvalgsfag. ELI: Ja, dette er et konkret tiltak fra kommunen for å prøve å få ungdommene interessert i helsetjenestene når de skal lukte på yrkesvalg. Derfor er det positivt at nesten 80% opplever at dette faget setter dem i bedre stand til å ta et riktig valg etter ungdomsskolen. ELI: 7 av 10 opplever det som viktig å besøke ulike arbeidsplasser for å finne ut hva de vil jobbe med i framtiden og jenter synes dette er viktigere enn gutter. Dette er virkemidler som kommunen kan benytte seg av. ELI: 10. klasser trenger også mer informasjon om forskjellen mellom offentlig og privat sektor og de har heller ikke tilstekkelig kunnskap om kommunale yrker.

Hvem er de viktigste rådgiverne når det gjelder valg av utdanning og yrke? foreldre (66%), seg selv (52%) rådgivere (38%) på skolen 10. Klassingene ble spurt om hvem som er de viktigste rådgiverne når det gjelder valg av utdanning og fremtidig yrke? De ble også spurt om de skulle gå videre på skole etter ungdomsskolen og 99 % svarte at de skal gå videre på skole etter ungdomsskolen, 1 av 3 planlegger studiespesialisering, 34%. 19 % svarte vet ikke. 5% skulle velge helse- og sosialfag De fleste mener selv at valg av yrke tas når de er 18 eller yngre noe som gjør at de er mottakelig for informasjon i denne fasen. Dette må kommunen benytte seg av det. En må inn på arenaene hvor elevene og foreldrene er for å informere om de muligheter som finnes, da det er mulig å påvirke både foreldre og rådgivere på skolen. Viktig at rådgiverne er bevisste hvilke elever de råder til å ta for eksempel helse og sosialfag. Det må ikke være de elevene som er svakest og som har behov for hjelp selv. Viktig at rådgiverne har god innsikt i de forskjellige utdanningsprogrammene.