Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
KOORDINERING OG SAMHANDLING
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Status ” Felles Strategi” Oppfølging av handlingsplan Samarbeidsutvalget 1. september 2011 Kari Bratland Totsås.
KS Samhandlingsreformen
Nasjonal strategi for diabetesområdet
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
St.meld.nr 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Øyer kommune Lillehammer kommune Gausdal Kommune Divisjon Lillehammer
- Samhandlingsreformen –
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Departementet sin definisjon på sentrale omgrep:
Samhandlingsreformen St.melding 47
Hvordan kan vi vite at denne store helsereformen virker i henhold til mål og intensjoner, for pasientene og kommunen som tjenesteyter? Nasjonal helsekonferanse.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Utfordringer og påvirkningsarbeid - fysioterapeutenes plass i ny kommunehelsetjeneste? NFF
Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.
Samhandlingskonferanse Geiranger 5.mai 2011 John Harry Kvalshaug Styreleder Helse Møre og Romsdal HF.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Meldingsutveksling og kommunal utbredelse
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Samhandling for Trygghet – bedre behandling og pleie.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Strategikonferansen i Førde 11. februar 2009 Helsesatsingen Sigrid J. Askum.
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Helseforetakene og kommunalt selvstyre i skjønn forening
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Halvdan Skard 2. September 09
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Hvorfor samhandlingsreform? Det er ingen system i dag som ivaretar pasientenes/brukernes helhetlige behov. Mange av pasientene/brukerne blir behandlet på et for høyt nivå. (Jfr. LEON prinsippet) Helsevesenet kommer for sent inn. Sykdommen har utviklet seg for langt, og det går mye ressurser til reperasjon. Den demografiske utviklingen er slik at utfordringene blir større og større, og truer samfunnets bæreevne.

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Noen eksempel: Antall eldre over 80 år vil auke med ca 50 % fra 2007 til 2030 Aldersrelatert sjukdom med stort samhandlingsbehov vil auke: – personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste dødsårsak på verdensbasis i 2020 – personer hadde demens i Tallet vil doblast til 2035 –90 – er diagnostisert med diabetes. Ei like stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert. –Antall krefttilfeller vil auke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Noen definisjoner:

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Samhandling: Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Forløp: Forløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenestene. Gode forløp kjennetegnes ved at disse hendelsene er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Hva er reforma sitt svar på utfordringsbiletet? Sterk satsing på pasientforløp Økt satsing på førebyggende helsearbeid og tidlig intervensjon Styrking av kommunene sin evne til å håndtere oppgaver som i dag blir løst i spesialisthelsetjenesten Bruk av lovverk og økonomiske insentiver for å sikre at det blir lagt tilrette for at pasienter får rett behandling til rett tid og på rett nivå. Nasjonal styring med IKT-utviklingen Nasjonal helseplan skal sikre helhetlig politisk prioritering

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Hvordan kan kommunene se på reformen? Dette kan være en mulighetsreform, som gir Tillit til kommunene Mulighet for kommunene å ta i bruk kommunens helhetsperspektiv Mulighet til å puste nytt liv i kommunesamarbeidet Kommunens helse- og omsorgstjeneste kan bli en mer attraktiv arbeidsplass

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Brukerfokus Helsetjenesten er så kompleks, at den eneste som ser helheten er pasienten Reformen gir kommunen mulighet til å spille rollen som helhetsgarantist overfor brukeren Visjonen: Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Nærhet til hele helsetjenestetilbudet – der du bor  Lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i tjenestene.

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal KS sitt hovedmål i arbeidet framover: Bidra til en samhandlingsreform der kommunesektoren i størst mulig grad blir den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene, og har tilstrekkelig økonomisk og kompetansemessig kraft til å påta seg store oppgaver

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Under forutsetning av : At kommunene ikke skal pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette.

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Utfordringer: Finansiering Kommunesamarbeid Kompetanse

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Første konkrete tiltak: nasjonal enhet for IKT i helse fra juli 2009 Helse-IKT samles i en enhet: Mer nasjonale kraft, mer standardisering Hvis vi ikke lykkes med elektronisk samhandling vil ikke samhandlingsreformen lykkes Finansieringen av helsenettet er ikke berørt i meldingen - kommer i statsbudsjettet?

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Behov for flere nye kompetanser Helsefaglig kompetanse –Robuste fagmiljø kreves for å møte nye oppgaver Samhandlingskompetanse Styring av legetjenesten Forutsetning: –Klar arbeidsgiverrolle –Øke antall fastleger -Andre yrkesgrupper/annen kompetanse også viktig for et helhetlig helsetilbud

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Kommunal medfinansiering: 3 ulike innretninger av modellen vurderes En generell medfinansiering for alle diagnoser og aldre. En avgrensning knyttet til diagnose. En avgrensning knyttet til alder. Viktig for KS framover: Vurdering av treffsikkerhet Risikovirkninger for kommunene. Erfaring med tidligere reformer.

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Samarbeid/samhandling pr. dato: på Nordmøre og i Romsdal Vi har samarbeidsavtaler og samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget har arbeidsutvalg

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Historikk Det har vært jobbet med samarbeidsavtaler mellom sykehusene og kommunene siden før forrige helsereform ( da sykehusdriften ble overført til Staten) De første avtalen ble underskrevet i 2004 Evaluert i 2007 Nye avtaler i 2008

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Samarbeidsavtalen omhandler Rutiner vedr. innleggelse og utskrivelse fra sykehus Betaling for opphold Utskrivingsprosjekt Individuell plan Ambulerende tjenester Pasient og pårørendeopplæring Og andre samarbeidsforhold som:

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Praksiskonsulent Samhandlingsutvalg Arbeidsutvalg Samarbeidsmøter Faglige samarbeidsmøter – kompetanseutveksling Bruk av IT og telemedisin Årlig revidering Avviksbehandling Særavtaler Oppsigelse og varighet

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Utfordringene når det gjelder avtalen: Å få den godt nok kjent både i kommunene og helseforetakene Å komme i gang med prosjekt Å bruke avviksmeldingene konstruktivt

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal Det er nå det begynner Lovproposisjoner fremmes i Dette gjelder blant annet –endringer som skal tydeliggjøre de nye kommunale oppgavene –vurdering av ny felles helse- og sosiallov –lovgrunnlaget for den nye samarbeidsordningen mellom kommuner og helseforetak –lovendring om personlig koordinator –tiltak for å understøtte bedre pasientforløp Innholdet i den nye finansieringsordningen til Stortinget i 2010 Forslag til implementeringsopplegg fremmes også i er satt som startåret for opplegget med kommunal medfinansiering.

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal

KS-Midt Norge Avd. Møre og Romsdal