Kartlegge og fremme sosialkompetanse Psykisk Helse for barn og ungdom Liv M. Lassen 2007 Liv Margarete Lassen

Hvorfor fokus på sosialkompetanse! Grobunn for å utnytte sosiale & læringsarena. Mye fokus på sosiale/ emosjonelle vansker - lettere å oppdage. Forholdsvis global & lite fokus på elementer ved sosialkompetanse som gjør foreldre, fagpersoner trenet til å oppdage og fremme disse. Satsingsområde i nåtiden. Liv Margarete Lassen

Psykisk Helse innebærer Sosio-emosjenelle fungering Ønske om å bli elsket - et basalt behov I mangel av å bli elsket søker man å være beundret I mangel av å bli beundret søker man å få makt I mangel av makt søker man å være fryktet I mangel av å bli fryktet søker man å være hatet. Mange år med mangler kan gjøre en “forherdet”! Mange år uten å bli sett eller forstått kan gjøre at man velger å bli usynlig? Relasjonelle fenomener & samfunnsoppgave! Liv Margarete Lassen

Motsatt av sos./emosjonelle vansker Et tve-egged sverd Viktig å se vanskene - Omgang: omtrent 30% av norsk befolkning vil en eller annen gang bli rammet av psykisk lidelse Effekt: for barn og ungdom konsekvensene: lidelse; vansker med å bruke utviklings muligheter & potensiale i formative år; kan føre til skjev utvikling Skremmende : I ytterste former (fjernhet fra realitet, angst, hallusinasjoner; utagering, aggresjon, kriminalitet) kan virke overveldende & uhåndterbar Å satse på å stoppe noe komplisert Å hjelpe fagpersoner, foreldre, osv å se muligheter betyr at du som rådgiver må kunne se og fremme dette. Liv Margarete Lassen

Rammer for forståelse av sosio-emosjonelle vankser DSM kategorier ICD - 10 Internasjonale sykdomsklassifikasjon (WHO) Psykiske lidelser som reaksjon på mangler /behov: depresjon- en port til det ubevisste, angst en stemme å lytte til, normalt å være spaltet, livsløgnen som en venn (Ramm, 2002) Sosio - emosjonelle vansker: Alle barn er sårbare (risiko). Noen mer så enn andre. “Resiliens er prosesser som gjør at utvikling når et tilfredsstillende resultat. Til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som innebærer en relativ stor risiko for utvikling for å utvikle problemer eller avvik” (Rutter 200) Liv Margarete Lassen

Sosio-emosjonelle vansker Først når den emosjonelle tilstanden eller atferden til barnet virker hemmende på vekst og opplæring over tid kan den sees på som et problem. (Lassen, 1998). Innebærer oftest høy risiko og utilstrekkelig risiliens. Liv Margarete Lassen

Sosio-emosjonelle vansker - lite entydig begrep (Ogden, 1997) 1) manglende enighet om hva mental helse eller ønskelig atferd er, 2) ulike hensikter med framsette definisjoner 3) målproblemer 4) tids- og situasjonsbestemte påvirkning 5) ulike teoretiske referanserammer 6) problemer knyttet til “stempling” Liv Margarete Lassen

Sammenheng Psykiske problemer hos barn (virkning) synes ikke å skyldes dårlige sosiale forhold eller psykiske problemer hos voksne (risiko) direkte. Det som er avgjørende er at sosiale forhold sammen med psykiske problemer hos foreldre svekker deres evne til å oppdra barn, oppdragelsesstilen (virkningsmekanisme). (Borge 2003) Liv Margarete Lassen

Kauffmans kategorier (1985) Ekternaliserte vansker: Sosiale vansker som betegner utagerende adferd (eksternaliserte forstyrrelser --aggresjon, impulskontroll og utagering) eller/og Atferdsvansker Sosialisert aggresjon Internaliserte vansker: Emosjonelle vansker (internaliserte forstyrrelser) som nervøse barn med hemmet adferd, høy angst, bekymringer, depresjoner, osv. Angst-tilbaketrekking Umodenhet Liv Margarete Lassen

Relativisme Alder/Kjønn Kultur-- stor samfunn (macro-system), nær samfunn (micro-system) Normalitet definisjoner (Somerschild & Grøholt, 1989). Liv Margarete Lassen

Psykisk Helse Utgangspunkt i Patogenese vs Salutogenese P ----------- relativ kontinuum ---------------- S Fokus: Hva det er som sikrer positiv utvikling & styrker! Omlæring av tradisjonell pedagogisk & medisinsk tankemåte Godt grunnlag - partnerskap: Å støtte familier & lærere Å bygge opp bærekraftige skoler Å sikre samarbeide mellom skolen, PPT, BUP, barnevern, osv Å satse på fritidstilbud, SFO, APO Utfordringen: felles innsats for skjøre barn & ungdom Liv Margarete Lassen

Satsing - 100 tiltak Regjeringens strategiplan for barn og unges psykisk helse … sammen om psykisk helse Helsedepartementet: publikasjonsnummer: I-1088, bestille- telefaks: 22242786, e-mail - publikasjonsbestilling@ft.dep.no Særkilt strategier med helsefremmede & forebyggende profil for styrke barn & unges egne ressurser evner til å mestre livets utfordringer med fokus på nærmiljøets betydning Liv Margarete Lassen

Observasjon & kartlegging Fokus: Mestrings situasjoner & unntak (Gjærum, et al, 1998; Lamer 1997; deShazer) Coping strategier Positiv Selvoppfatning Neste utviklings sone Sted: Det naturlige miljøet (Vedler, 2001; Tafjørd, 1990; PAC batteriene) I en test situasjon (Ibsen, 1997, MAP, Hagtvedt, 1995) Spørreskjema & tester Liv Margarete Lassen

Global vs spesifikk sosialkompetanse Evnen til å velge og utføre utviklingsmessig tilpasset sosial adferd som fremmer interpersonlige relasjoner. Predisponert for naturlig utvikling Relatert til effekt i en dynamisk prosess Individuelle aspekter (alder, kjønn, kultur, kontekst) Kategorisering: ferdigheter, strategier, adferd Liv Margarete Lassen

Kategorisering av Kari Lamer, 1997 Empati - rolletaking Prososial adferd Selvkontroll Selvhevdelse Lek, glede & humor (Lamer, 1997) Liv Margarete Lassen

Kategorisering av “Coping” Sosial støtte Aktivering sosial hjelp Løse problemet Ignorere Arbeide - stå på Bebreide seg selv Bekymre seg Positiv fokusering Ty til venner Slappe av Tilhøre Søke profesjonell hjelp Ønske tenkning Trene Ikke gi opp Isolere seg Åndelig hjelp Redusere stress Liv Margarete Lassen

Et godt selvbilde Kombinasjon av ytre og indre feedback Bygge på tilrettelagt mestring, ned - demping av sammenligning ekte positiv respons så ofte som mulig Samarbeid med hjemmet - fortell om alt det positive gi dem kreditt for det fine barnet gjør Liv Margarete Lassen

Tre Eksempler på kartlegging Michael Rutter (1967) “A children’s behavior questionnaire for parents and teachers” Revidert med positive utsagn 1996 : 6 kategorier R. Goodman(1994) 5 kat.: hyperaktivitet, emosjonell, adferd, vennskap, jevnaldrene Thomas Achenbach (1991) Battery for identifisering av sosio-emosjonelle vansker & kompetanse. 5 deler: CBCLforeldre), YSR (ungdom), TRF(lærer), SCIC(intervju), DOF(observasjon) 3 Hoved kategorier: Internalisering/ Konsentrasjon/ Ekternalisering 8 underkategorier Liv Margarete Lassen

Rutter’s Skala Mulig poeng: 0-52; negativ svar gir skåre Mer enn 9 poeng ---- skal vekke skepsis! Nevrotisk skåre: legg sammen skåre på spørsmål: 7,10,17, 23 Anti-sosial skåre: legg sammen skåre på spørsmål 4,5,15,20,26 Delen med høyest skåre tyder på vanskeområde Liv Margarete Lassen

Achenbachs-8 Underkategorier & Kompetanse Underkategorier: Vansker, marginal, normal 1.Tilbaketrekking, 2. Somatiske vansker, 3.Angst/ depresjon, 4.Sosiale problemer, 5. Tankeproblemer, 6. Konsentrasjon. 7. Aggressiv adferd, 8.Antisosial adferd (kriminalitet) Kompetanse: Faglig prestasjon, Interesser-organisasjoner, Arbeidsinnsats, Oppførsel, Oppfattelsesevne, Humor Liv Margarete Lassen

Selvbilde Batterier Flagg barn og Ballong barn/ Meg og Skolen Liv Duesund (MBD barn og selvbilde) Terje Ogden (1994) basert på Susan Harter Coping Batterier (Lazarus & Folkman) Se Test Katalogen fra Klinisk Avdeling (kr.150 Liv Margarete Lassen

Projektive Tester Lek Tegninger--Maling (fri; Bender Gestalt) Historier: CAT(Children’s Apperception Test) , TAT (Tematic Apperception Test) Rorschach, osv. Indirekt metode for å komme i kontakt med følelser som ikke vises/uttales ekspressivt Liv Margarete Lassen

Hva er primært? Comorbiditet : IQ--Sosio-emosjonelle vansker; Nevrologiske vansker- sosio-emosjonelle vansker. Eksempel: Marginal barn studiet Liv Margarete Lassen

Andre sentrale tester Ikke verbale kognitive tester Sosiale vansker og fungering Spesifikke tester Språk Motorikk Faglig fungering ADHD – screening ”Conners Skjema” Liv Margarete Lassen

Forskning Det nytter å igangsette tiltak. Barn kan vokse på å møte problemer & utfordringer. Mest effektive: kombinasjon av risiko & risiliens faktorer; inkluderer det sosiale nettverket; kombinerer ulike metoder Det går bra med en høy prosent! Integrerte tiltak i den naturlige settingen gir beste resultater. Liv Margarete Lassen

Påvirkningen av risiko Akutt vs Kronisk risiko den kumulativ effekten av opphoping verst daglig drypp ofte mer skadelig enn akutte kriser Omfang i forhold til negativ påvirkning: En enkel risikofaktor gir ikke økt sannsynlighet Når 2 faktorer opptrer samtidig er sannsynligheten 4 doblet Med 4 eller flere samtidige belastninger er det 20 ganger så stor sannsynlighet Liv Margarete Lassen

Individuelle risikofaktorer Biologisk medfødte problemer, erverede problemer fra komplikasjoner med fødselen eller uhell, kronisk sykdom, alvorlig tilpasningsproblemer, impulsivitet Barnets status- barnevernsbarn, flyktning, immigrant, offer for overgrep Barnets temperament Tidlige identifiserte antisosiale vansker (før 2) Liv Margarete Lassen

Familiebasert risiko knyttet til de voksne & foreldrerolle Mentale eller somatiske helseproblemer Alkohol eller stoffmisbruk Uharmoniske ekteskap Hyppige, alvorlige krangler Mangelfull evner til å oppdra og sette grenser for barna Omsorgssvikt & mishandling Liv Margarete Lassen

Samfunnsmessig risiko Menneskeskapte katastrofer Naturskapte katastrofer Fattigdom Urbanisering Dårlige skoler For få barnehager Liv Margarete Lassen

Risiliens Faktorer Individuelle - temperament, IQ, Kjønn, alder, selvstendighet, sosiale ferdigheter, humor, “locus of control”, attraktiv, sjenert Familie faktorer- trygg tilknytningsbånd til minst en voksen person i løpet av det 1. leveåret, varme & støttende foreldre, harmoni Sosiale faktorer - gode opplevelser i skolen, støttende nettverk (besteforeldre, utvidet familie, jevnaldrende, interesselag) Liv Margarete Lassen

Effekt av risiliens oppbygging -tar tid, har forsinket effekt- Beskyttelse - Alternativer til det som skaper risiko, og dermed gir beskyttelse (jevnaldrende, nettverk, søsken, familienettverk) Kompensasjon - Å sette inn tiltak for å dempe risikoen (spesialpedagogikk, støttekontakt, avlastning, SFO, APO) Utfordring av styrker (“stålsette”, passe utfordring, ledet samspill, TPO, ADL) Liv Margarete Lassen

Systemrettet resiliens - forebygging Universielle tiltak - retter seg mot all mennesker i en populasjon eller sosial kategori uavhengig av risikofaktorer (vaksinasjoner, skole). Selektive tiltak - retter seg mot grupper av mennesker som erfaringsmessig har økt risiko for et gitt problem, men hvor det ikke foreligger noe manifest problem (ekstra oppfølging av tidlig fødte). Indikative tiltak - valgt ut på grunnen av individuelle tegn eller indikatorer på et problem (enurese) Liv Margarete Lassen

Individuelle tiltak Inkludering Differensiering Tilhørighet for alle - sikre tilknytning Bygge relasjoner & sosial fungering Differensiering Finne frem til og bruke den enkeltes læringsstil & talenter Godta tilbakesteg som normalt Arbeid sammen med å hjelpe barn & unge mestre impulskontroll. Skjøre barn trenger mer positiv respons & mindre avvisning Liv Margarete Lassen

Familiestøtte Fra deres behov! Bruk positive responser på det vellykkede mye - direkte indirekte fange & speile tilbake positiv egen vurdering Fang det de allerede klarer. Fang mønstrene om vansker og hjelp dem til å unngå de dype skuffelsene. Liv Margarete Lassen

Systemstøttende tiltak Legge tilrette for strukturerte & støttende miljøer Ledet samspill 8 kommunikasjons prinsipper Tilpasset opplæring Grobunn for å fremme positiv oppfatning Grobunn for å vekke engasjement Lek & kreativ aktivitet å muliggjør utprøving “på liksom” Liv Margarete Lassen

To Visjoner Å klare å se: Å klare å handle; behovene til barna, ungdommene & deres familier på komplisert & ukjent grunn uten stempling & generalisering helhetlig Å klare å handle; i samarbeid med de involverte å legge tilrette så godt som mulig å minimalisere risiko faktorer og bygge ut resiliens Liv Margarete Lassen

Praksis rapport Hva erfarte dere i forhold til rådgivning? Hva lærte dere i forhold til: rolle som rådgiver egen fungering, rådgivningsprosessen, utfordringer osv. Liv Margarete Lassen

Semesteroppgaven Se beskrivelsen på nettet! 12-15 sider Tema: Noe innen rådgivning som opptar deg i forhold til din fordypning. Den røde tråden – knytte teori og praksis sammen Struktur: Introduksjon: Hva, hvorfor, hvordan Teoretisk perspektiv og definisjoner Praktisk eksempler gjennom et kasus eller flere eksempler Refleksjon/ diskusjon – utfordringer og muligheter i en rådginingsprosess Oppsummering og konklusjon Litteraturliste Liv Margarete Lassen

Referanser Borge, A. I. H, Resiliens, Oslo: Gyldendal (2003) Elander, J., Rutter, M.: Use and Development of the Rutter Parents’ and Teachers’ Scale, International Journal of Methods in Psychiatric research, Vol. 6:63-78 (1996) Elliot, S. M. & F. Gresham, Undervisning i sosiale ferdigheter, Oslo: Kommune forlaget (2002) oversatt av Eivind Lindberg Johnsen, M. etal, Mestring og opplevd skolerelatert stress: en prospektiv studie av gjensidige sammenhanger, Tids. for Norsk Psyk., s821-828, 2001 Goodman, R.: A Modified Version of the Rutter Parent Questionnaire Including Extra Items on Children’s Strengths : A Research Note, J. Child. Psychol. Psychiat,Vol 35, No. 8, pp.1485-1494 (1994) Tuen, F., L.E. Aarø, Psykisk helse og forebyggende arbeid. En litteraturgjennomgang, Tids. for Norsk Psyk . 410-422, 2001 Liv Margarete Lassen