Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Åsmund Sollien Schau og
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
N Y G IV – OKTOBER 2012 Erfaringer med Ny Giv-prosjektet fra Tæruddalen skole.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Melding til Stortinget…
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
Vi forandrer Norge! Motivasjon - Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 ( ) KD ah.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Skoleledermøte Det handler om resultater Direktør Astrid Søgnen
Hva arbeider vi med? Faggruppa spesifikke lærevansker.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Skoleringssamlinger Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør prosjektleder
Ny GIV-Overgangsprosjektet Troms fylkeskommune
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
«Ungdomstrinn i utvikling»
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Hamar, 22. mai 2012.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
Overgangsprosjektet NY GIV
” Når jeg hører vidregående skole, tneker jeg på at jeg gleder meg SYNSYKT til å holde på med noe som intriserer meg, å være sammen med folk som også liker.
Prosjektledersamling oktober Holmenkollen Kommunenes erfaringer Våren 2012.
Lærerskolering Ny GIV 6. dag. Erfaringsutveksling.
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Sommerskoletilbud i Akershusskolen Evaluering av aktiviteter som ble gjennomført sommeren 2012 og tanker om framtidige tilbud. 11. sept. 2012: Hans-Olav.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Gjennomføring av prosjektet Unge & Rus ved Skjervøy ungdomsskole
Nasjonale prøver.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Ny Stortingsmelding om ungdomstrinnet. Departementet vil innføre valgfag:  Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten  8. trinn får 1,5.
Overgangsprosjektet – NY GIV
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Praksiseksempel fra Lørenskog
Helhet og sammenheng Skoleeierkonferanse 23. januar 2015
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Ungdomstrinn i utvikling Helhet og sammenheng 23. januar
Erfaringer med intensivundervisning på 10.trinn skoleåret
Ungdomstrinn i utvikling
Hvordan skape et godt læringsmiljø?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Grunnskole for voksne. Opplæringsloven Alle som har behov for opplæring i grunnskolefag, kan få slik opplæring gratis i sin kommune Det er mulig å få.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Foreldremøte 10. trinn Velkommen Roar Bjarne Kvamme.
Nasjonale prøver Sandved skole
Velkommen til Apalløkka
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Mål med konferansen: Skoleeiere i Akershus ser ulike satsinger i sammenheng for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen. Konferansen skal belyse hvordan ulike satsinger kan ses i en sammenheng, og hvordan spredning av ulike erfaringer i lærende nettverk kan styrke den samlede kvalitetsutviklingen i Akershus.

Praksiseksempel fra Skedsmo kommune - erfaringer med intensivopplæring i Ny GIV  

1: Hva ønsket dere å oppnå med tiltaket – hva var den opprinnelige intensjonen? MÅL: Motivere flere elever til å fullføre videregående skole, - bidra til å redusere drop-out.

SITUASJONEN VAR:  En del elever strevde med lav motivasjon og for høyt fravær. De fikk derfor ikke vist hva de var gode for. Hovedutfordringen var likevel: for dårlige kunnskaper i lesing, skriving og regning, noe som jo er grunnlaget for læring i alle andre fag. Forbedre grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning gjennom mer praktisk og variert undervisning.

2: I hvilken grad fungerer tiltaket som dere hadde planlagt etter intensjonen – hvilke justeringer er i tilfellet gjort? Vi var med i prosjektet Ny-Giv i 1.pulje, og fikk mulighet til å gjennomføre prosjektet over alle 3 prosjektårene. Etter prosjektperioden videreførte vi NY-Giv-kurs etter kommunal prosjektskisse med noen ekstra midler.

Spørsmål 2 forts….. Vi stilte tydelige krav til elevene i forhold til frammøte og aktiv, faglig deltakelse på kursene. Dersom enkelte elever ikke tok tilbudet på alvor, snakket vi sammen og avklarte hvorfor. Fant løsning Vi var konsekvente når det gjaldt utvelgelsen av elever. Dette ble veldig populært tilbud til noen elever, og det var faktisk slik at enkelte elever spurte hvorfor de ikke hadde fått tilbudet de også.

Prosjektbeskrivelsen Spørsmål 2 forts….. Prosjektbeskrivelsen Tidspunkt for kurset: perioden fra etter jul til påske med enkeltdager etter påske når det var forenlig med heldagsprøver før eksamen og eksamen. 4.året startet vi opp etter høstferien og utvidet kurstilbudet til 8. og 9. trinn Lærestoffet ble i lesing og regning hentet fra fagene slik at en ikke skulle gå glipp av jobbing med nytt stoff i klassen.

1.året fikk 12 elever av 174 elever tilbudet. 5 gikk opp en karakter, spørsmål 2 forts….    1.året fikk 12 elever av 174 elever tilbudet. 5 gikk opp en karakter, 4 beholdt den karakteren de hadde 1 gikk ned i karakter 2 elever vi ikke hadde vurderingsgrunnlag til 1.termin gjennomførte eksamen og fikk karakter 2.året fikk 11 elever av 165 elever tilbudet. 7 gikk opp en karakter 3 beholdt den karakteren de hadde 1 var syk på eksamensdagen

Hvem er Ny Giv-læreren? Lærere som er godt egnet til å motivere elever Lærere som har legitimitet i personalet Lærere som kan presentere metodikken for kollegaer Felles og åpen prioritet i kollegiet Lærere som er positivt motivert for å prøve ut metodikken

3: På hvilken måte knyttes dette tiltaket sammen med andre tiltak/fokusområder i kommunen/skolen . Kompetanseutvikling og spredning av kompetanse i personalet: Ny Giv-kurs - prioritert, mange i personalet deltatt Kursdeltakerne sørget for tilbakemelding til interne /eksterne faggrupper. Metodikken er variert og praksisnær, dette er sammenfallende med satsingen på ungdomstrinnet (UiU). ( jf: Skolebasert kompetanseutvikling – UiU og definisjon: ledelsen og alle ansatte deltar i utviklingsprosessen på egen skole)

Kommunalt tiltak: Leseveileder Spørsmål 3 forts….. Kommunalt tiltak: Leseveileder Har gitt grunnlag for utvikling av skrive- og regneveileder  Vurdering for læring: Alle skoler i kommunen deltok i siste fase av statlig prosjekt. Høy prioritet på skolen Plan for kvalitetssikring av læringsmiljøet – klasseledelse og lærerrollen Data som metodebruk Oppfølging av nasjonale prøver og elevundersøkelsen

Lærerstemmer: Erfaring med Ny Giv –metodikken: Lærer 1 - Norsk Lærer 2 - Norsk, tysk Lærer 3 – Matematikk, spes.ped Lærer 4 – Matematikk, naturfag Lærer 5 – Engelsk, RLE, mat og helse

Oppsummering: Spørsmål 3: På hvilken måte knyttes dette tiltaket sammen med andre tiltak/fokusområder i kommunen /skolen? Slik vi ser det er Ny Giv metodikken konkret, praksisnær og gir relevant variasjon. Denne metodikken fremmer også motivasjon hos elever og for lærere. Erfaringene tilsier at den vil være grunnleggende for det meste av metodeutvikling og helt relevant å knytte sammen med tiltak/fokusområder i kommunen din/skolen din

Digital ringperm-NyGiv