VITKOM i den nye studieplan • Valgfri fordypning 1 • Presentasjon oppgaver o Amund Henden Hjerpbakk: Pasientskygging fra akuttmottak og inn på sengepost o Liv Reidun Tverrelv: Hvorfor er forskning ved et universitetssykehus som UNN HF, så viktig? Med ekkokardiografisk strainmåling som eksempel • Andre kompetanse hevende tiltak – pågående prosesser Studieplanseminaret 2015

Gammel / ny studieplan – Valgfri fordypning 1 Startet med Kull 2012 – 3djeåret 2014-2015 Kull 2013 Kull 2014 «Veien blir til mens du går» «Innholdet endres gjennom kullenes erfaringer» Kull 2012 – høst 2013 – introduksjon til VF 1 – opplegget var ikke klart Kull 2013 – høst 2014 – introduksjon til VF 1 – opplegget i endring

Valgfri fordypning 1 – ny/gammel studieplan Fagfelt Klinisk praksis – observere helsearbeidere i møte med pasienter Forskningspraksis – observere/være med i et forskningsmiljø Kurs – velge kurs av 1-2 ukers varighet Litteraturevaluering/-oppsummering (kunnskapsevaluering) Alle fagfelt kan gjennomføres i utlandet

Læringsmål Valgfri fordypning 1 – ny/gammel studieplan Etter å ha gjennomført delemnet skal du kunne Beskrive hverdags praksis i det valgte feltet Reflektere over erfaringer, opplevelser, læring og beskrive dette Lære å bruke referanser Skrive strukturert rapport Presentere oppgaven

Valgfri fordypning 1 – ny/gammel studieplan Bakgrunn Finne ut av egne interesser Se sammenheng til masteroppgave

VF 1 – «Utfyllende bestemmelser» Varighet, faglig innhold (form), læringsmål Planlegging, gjennomføring og godkjenning Helsefak anbefaler at studentene skriver individuelle rapporter. Studentene kan ha felles mål med VF 1 (reiser, arbeider sammen) …Gode realistisk gjennomførbare prosjektplaner kan godkjennes for at inntil to (2) personer skriver sammen. Det skal avklares i forordet av rapporten hvem som har gjort hva. Det stilles større krav til innhold og omfang av oppgaven med to forfattere. Krav til prosjektet … Prosjektkatalog Tittel, eller svært nært beslektet tema, skal ikke finnes i rapportoversikt fra tidligere kull (fra og med Kull-2012) i den nye studieplanen Rapportoversikt oppdateres kontinuerlig Osv…..

VF 1 – langsgående tema 2dreåret- tidsakse August Introduksjonseminar - 5 studenter fra kullet før presenterer sine oppgaver (diplom)* - om opplegget - forelesning rapportskriving/bruk av referanser Innen15 sept. Prosjektmappe legges ut på Fronter / tilmelding Infotorget 31. oktober Frist for innlevering prosjektplan - mal for innlevering Fronter/alt i ett dokument Januar 2dreåret Praksisperiode mars Innlevering rapport – skrives etter mal for rapportskriving Rundt 1. april Sensur – oppgave (godkjent for presentasjon) April 3 x 2 timer presentasjon for kullet (tematisk i gr.) – endelig sensur Etter sensur 5 oppgaver velges til presentasjon for kommende kull* Etter sensur Inviterer media til omtale av utvalgte oppgaver

Amund Henden Hjerpbakk Pasientskygging fra akuttmottak og inn på sengepost. Rapport: Valgfri fordypning/Kull 2012 Tromsø: Profesjonsstudium medisin, Det helsevitenskapelig fakultet, Uit Norges arktiske universitet, 2014

Disposisjon Bakgrunn Problemstilling Materiale og metode Resultater Diskusjon

Bakgrunn Hadde lyst til å være i Tromsø Predefinert oppgave Medisinsk klinikk UNN Medstudent Aleksander Wilhelmsen

Problemstilling Stor valgfrihet Skulle handle om pasientsikkerhet Hva kan gå galt i pasientens møte med helsevesenet? Mye man kan undersøke Kom fram til følgende problemstilling: <<Hva er det helsepersonellet gjør som fører til svikt i smittevernsrutiner, legemiddelsamstemming og kommunikasjon?>>

Materiale og metode Pasientskyggging Spesifikke kriterier, disse måtte endres Vi oppsøkte pas. på akuttmottaket idet de kom inn Deretter besøkte vi de uregelmessig på avdeling Sjekkliste basert på retningslinjer Særlig fokus på smittevern Journalgjennomgang

Resultater 6 pasienter skygget over 15 prosjektdager Manglende håndhygiene Brudd på bekledningsbestemmelser God legemiddelsamstemming & CAVE-innhentning Brudd på retningslinjer Kommunikasjon til tider vanskelig

Diskusjon Ingen pas. fikk skader Personalet beskytter seg mot pas., men ikke pas. mot seg selv. Personalet utvikler vaner Mange av retningslinjene er lette å utføre Ignorering av retningslinjer? Ved å utsette pas. for farer utøver man ikke god omsorg

Diskusjon Vi lærte selv en god del rutiner Observerte mange prosedyrer Fikk selv kjenne hvordan det er å vente Fikk godskrevet prosjektet som hospitering

Begrunnelse for utvelgelse: Prosjektet er gjennomført sammen med Alexander Wilhelmsen og har vært knyttet til Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24-7» som har som formål å øke pasientsikkerheten. UNN har tilrettelagt for og involvert seg i et opplegg som har gitt studentene en grundig innsikt i en vel avgrenset del av kvalitets-sikringsvirksomhet. Den skriftlige rapporten gir en grei framstilling av prosjektet med et detaljnivå som forteller at studentene har fått god tilrettelegging og at utbyttet av prosjekter kan bli veldig bra når institusjonen tilrettelegger godt for det.

Tverelv, Liv R. Hvorfor er forskning ved et universitetssykehus som UNN, så viktig? Med ekkokardiografisk strainmåling som eksempel. Rapport: Valgfri fordypning/Kull 2012 Tromsø: Profesjonsstudium medisin, Det helsevitenskapelig fakultet, Uit Norges arktiske universitet, 2015

Valgfri fordypning januar 2014 Forskningspraksis ved hjertemedisinsk laboratorium, UNN Bilde hentet fra http://www.unn.no/getfile.php/UNN%20INTER/Enhet/Kommunikasjon_web/UNN%20Tromsø%20slides/slide1.jpg (12. august 14)

Bakgrunn for prosjektet og forberedelser Motivasjon – hvorfor forskningspraksis? Komme i kontakt med veileder Få tildelt et forskningsprosjekt Utforme problemstilling

Formålet med problemstillingen Problemstilling: Hvorfor er forskning ved et universitetssykehus som UNN, så viktig? Med ekkokardiografisk strainmåling som eksempel. Formålet med problemstillingen Bilde fra oppgaven

Gjennomføring: kurs Ekkokardiografi 1 for leger i spesialisering

Gjennomføring: klinikk Delta på morgenmøter på hjertelaben Observere ekkokardiografiske undersøkelser av pasienter på ekkolaben Bildet til høyre hentet fra http://www.blufftonicon.com/sites/default/files/images/articles/2014/11495-bluffton-hospital-bvh-echo-labs-receive-accreditation.jpg (12. aug 14) Venstre http://www.nhlbi.nih.gov/health/health-topics/images/echo_setup.jpg (12. aug 14)

Gjennomføring: deltakelse i forskning Innhente pasientdata og legge det i database Begynne skriving av abstraktet til forskningsartikkel

Erfaringer og refleksjoner Delta i et forskningsmiljø Observere arbeidsdagen til en forsker Morgenmøter Innsamling av data Lære ekkokardiografi Kurs Delta i skrivingen av abstrakt Nyttig erfaring for studiet videre http://i.istockimg.com/file_thumbview_approve/23732261/3/stock-illustration-23732261-speech-bubble-with-medical-icon.jpg

Hva fant jeg ut? Muligheter for videre arbeid Hvordan har det gått med prosjektet? Artikkelen publiseres sannsynligvis snart i European Heart Journal – Cardiovascular Imaging. Poster på ACC om noen uker.

Begrunnelse for utvelgelse: Studenten tilbrakte valgfri fordypningsperiode 1 på hjertemedisinsk laboratorium (kardlab) ved UNN, der hun deltok i et pågående forskningsprosjekt om ekkokardiografi og utførte konkrete oppgaver knyttet til datainnsamling og til utforming av abstrakt, dvs sammendrag, til en forskningsartikkel. Hun var ellers til stede ved kardlab som observatør og deltok på kurs for leger om ekkokardiografi. Rapporten er forbilledlig skrevet. Den gir en svært god oversikt over temaet for den valgfrie perioden, både mht bruken av de fire ukene ved kardlab, hva ekkokardiografi går ut på, og ulike aspekter ved den forskningsprosessen hun fikk delta i og ved medisinsk forskning generelt. Hun reflekterer over disse temaene med stor modenhet og benytter referanser på en god måte. Det faglige nivået (om ekkokardiografi) er langt høyere enn det som forventes av en andreårs-student, men det er refleksjonene omkring oppholdet ved hjertemedisinsk laboratorium og selve oppbyggingen av rapporten som gjør at denne rapporten utmerker seg.

Nyheter, Tavla, UiT – 12. juni 2014 Fantomsmerter forsvant med speil Da mineskadde menn med amputert fot speilet den friske foten slik at det så ut som de fortsatt hadde to føtter, forsvant fantomsmertene. – Speilterapi er en helt ny form for ikkemedisinsk behandling, forteller medisinstudent Victoria Langseth ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT. Hun var nylig på studietur i jungellandsbyen O´Nornong, Kambodsja, der 1/3 av mennene er lemlestet av en landmine. I løpet av sitt fire ukers opphold i regi av Tromsø Mineskadesenter, observerte og pratet hun med mineofre som fikk denne kontroversielle speilbehandlingen. Speiler foten – Speilterapi gjennomføres ved at den amputerte holder et speil langs den ”normale” foten og ser inn i speilet samtidig som han utfører repeterende bevegelser, forklarer Langseth. – Speilbildet lurer hjernen til å tro at man har to funksjonelle bein. Fantomsmerter i hjernen Enkelt forklart oppstår fantomsmerter ved at hjernen ikke har ”forstått” at den mangler et lem. Dermed fortsetter hjernen å sende signaler ned til den amputerte kroppsdelen, og når den ikke får respons oversetter den feilmeldingen med smerte. Sterke smerter, dessverre. – Når man ser i speilet at man har to føtter blir hjernen fornøyd. Den slutter å sende ut signaler som tolkes som smerte, sier Langseth. Speilterapitrening i Kambodsja har god effekt for mineskadde. – Det er nesten for godt til å være sant, sier Margit Steinholt ved Tromsø Mineskadesenter. Foto: Victoria Langseth

Valgfri fordypning 1 – ny/gammel studieplan Bakgrunn Finne ut av egne interesser Se sammenheng til masteroppgave Faglig innhold Fagfelt utenfor kjernepensum Fordypning/refleksjon/vurdere/løfte fram problemstilling(er) Bruke/skrive referanser Skrive strukturert rapport Presentere rapport

VITKOM i den nye studieplan • Pågående prosesser Studieplanseminaret 2015

Gammel / ny studieplan – forberedelser til mastergrad Tilpasse kompetansekravene til mastergrad Endringer i undervisning VITEN (epidemiologi, statistikk, kunnskapshåndtering) Innføring av kunnskapsevaluering – tilrettelagt litteraturevaluering (2dreåret) Mer vitenskapelig kompetanse i undervisningen 3dje studieåret

VitKom - Vitenskapelig kompetanse i medisinerstudiet Tilrettelagt litteraturevaluering/-oppsummering Læringsmål: Kunne forstå vitenskapelige artikler ut fra design og metode Kunne evaluere styrker og svakheter Lage syntese av enkelt artikler til en kunnskapsoppsummering Presentere kunnskapsoppsummeringen VITKOMS mål: Hver basisgruppe ett tema - 2dre studieår - 3dje studieår Undervisningsrelaterte tema VitKom - Vitenskapelig kompetanse i medisinerstudiet

Tilrettelagt litteraturevaluering - oppsummering Basis- gruppe Fag Tilrettelagt litteraturevaluering - oppsummering Faglærer 1 ØNH Kan antioksydanter beskytte mot skade eller degenerasjon av indre øre? Niels Chr. Stenklev 7 Allm. m. Hvilket nivå av kompetanse i otoskopi har studenter, fastleger og ØNH-leger? Simon Davis, Torsten Risør 6 Akutt mellomøre betennelse – når skal man starte med antibiotikabehandling? Finn Egil Skjeldestad 2 Øye Redgjør for vitenskapelig grunnlag for anti-vegf behandling av diabetisk makulaødem Geir Bertelsen 3 Mikrobio. Kan behandling med dexamethason redusere risikoen for død og sekvele ved akutt bakteriell meningitt? Gunnar Simonsen 4 Nevrologi Vitenskapelig grunnlag for intraarteriell behandling ved akutt hjerneinfarkt Stein H. Johnsen 5 Vurder grunnlaget for kirurgisk behandling av asymptomatisk carotis stenose Ellisiv Mathiesen 13 Psyk Metoder psykiatrisk forskning Ketil Rotvold 10 Knowledge of APOE genotype, subjective and objective memory performance, and risk of dementia Brita Elvevaag 12  Vitamin D og risiko for depresjon Ole K Grønli 8 Depresjon og koronar hjertesykdom Tore Sørli 9 Påvirker behandling med nevroleptika mortalitet av hjerneslag hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser? Anne Høye 11 Brukes det for lite både av klozapin og antipsykotika i depotform i behandlingen av schizofrene pasienter i dag? Trond Bratlid VitKom - Vitenskapelig kompetanse i medisinerstudiet

VITKOM i den nye studieplan Gammel / ny studieplan – mastergrad starter høsten 2015 med KULL 2012 VITKOM i den nye studieplan Nye utfyllende bestemmelser er oversendt Programstyret for vedtak (2015-02-11) • Pågående prosesser Inspirasjonsforelesninger – hvert semester – alle kull MED-1501 (Kull-2014) 10 desember 2014 Føllings sjukdom Geir Ivar Følling Elgjo og Edward Hough MED-1501 (Kull-2014) våren 2015 ? Med-2521 (Kull-2012) høst 2015/vår 2016 Tema er klart Nye utfyllende bestemmelser: Undervisningsfri oktober 4de studieår – prosjektplan for mastergrad Kvalitetssikring av prosjektplan (frivillig) - Vitkom inviterer til «Prosjektkafe» Innlevering prosjektplan 1. november 4de studieår (flyttes fra 1. februar) Innlevering prosjektplan for studenter som har utenlandsopphold – 1. feb. Studieplanseminaret 2015

«Lærdom er en skatt som følger sin eier overalt»

Gammel / ny studieplan - mastergrad Starter med Kull 2012 – 3djeåret 2014-2015 Forslag: Undervisningsfri oktober 4de studieår – prosjektplan for mastergrad Kvalitetssikring av prosjektplan (frivillig) - Vitkom inviterer til «Prosjektkafe» Innlevering prosjektplan 1. november 4de studieår (flyttes fra 1. februar) Innlevering prosjektplan for studenter som har utenlandsopphold – 1. feb. Harmonisering av krav til mastergrad ved alle medisinske fakultetene i Norge ? VITKOM: Revisjon av utfyllende bestemmelser ferdigstilt 10.02.2015