TEMADAG I SOSIALTJENESTELOVENS KAPITTEL 4A -UTFORDRINGER OG DILEMMAER- Fagernes 18.04.07 Leif Olav Ringeli Stein Børre Werner

Bakgrunn/historikk: Ansvarsreformen Røkkeutvalget Ikrafttreden Ny lov fra 2004 Evalueringsrapport 2008(?)

FORMÅL, §4A.1: ”…å hindre at personer med utviklingshemming utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt” ”…tilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes psykiske og fysiske integritet og så langt som mulig i overenstemmelse med tjenestemottakers selvbestemmelsesrett” Ingen skal behandles på en nedverdigende eller krenkende måte

GENERELLE ETISKE PRINSIPPER: Rett til selvbestemmelse Rett til å treffe egne valg Rett til å være seg selv Rett til ikke å bli utnyttet Retten til privatliv Rett til forsvarlig levestandard….. Rett til fravær av tvang Rett til å benytte rettigheter RUNDSKRIV 15-10 -2004

ETIKK: ETIKK ER ET VERDIGRUNNLAG, OG IKKE EN LISTE OVER TREFFENDE SVAR PÅ DAGLIGE UTFORDRINGER ETIKKENS VIKTIGSTE FUNKSJON ER Å ØKE BEVISSTHETEN OM VERDISPØRSMÅL EN SLIK BEVISSTGJØRING FORDRER AT MAN HAR NOEN UTGANGSPUNKTER ELLER MOMENTER SOM KAN GI VEILEDNING NÅR VANSKELIGE AVGJØRELSER SKAL TAS NOU 1991:20, S. 39

FORHOLDET MELLOM DE TRE ”BÆREBJELKENE”: FAG: Det du kan gjøre, - metoder, teknikk, pedagogikk….. JUSS: Regulerer hva som er lov/ikke lov å gjøre ETIKK: Bør du gjøre det du kan, selv om det er lov? Etter Leif Bollingmo

HOLDNINGER Våre holdninger dreier seg om de forestillingene vi har om oss selv og andre. Det handler om forventninger vi har til oss selv, til andre og til arbeidet. Holdningene vil også avspeile vårt syn på og forhold til en rekke livsområder, som barneoppdragelse, kjønnsroller, funksjonshemmede, abort og psykiske lidelser…. De omfatter både følelser og kunnskaper og uttrykkes gjennom vår væremåte. Vi er ikke alltid klar over hvilke holdninger vi faktisk har, og det er ikke alltid samsvar mellom de holdningene vi SIER vi har og de som viser seg i praksis. (Etter Anderaa, 1996)

EMPATI Empati forutsetter at man har ekte interesse for brukeren og har hans ve og ble i fokus. Man må kunne sette seg inn i brukerens sted og kunne forestille seg hvordan ulike ting oppleves fra hans ståsted. Det er ekstremt viktig i forhold til de som har begrenset språk og som ikke kan si noe om hva de ønsker og føler. Det er lettere å vise empati dersom tjenesteyter har erfaring og god kjennskap til tjenestemottager.

EMPATI - forts ”Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg” For å ta tjenestemottakers perspektiv, kan man spørre: - Ville jeg bodd her? - Ville jeg hatt meg selv som tjenesteyter? Hvis nei: - Hva skal til for at svaret skal bli ja?

RESPEKT FOR BRUKER Alle har krav på respekt og det egenverd det enkelte mennesket har Respekt for bruker må gjennomsyre tjenesteytingen, og det er flere måter å gjøre det på i praktisk arbeid: ……………

Konkrete måter å vise respekt på: Det du gjør bør tåle ”dagens lys” Det du gjør (evt. ikke gjør) bør være forankret i den enkelte brukers reelle behov Ideologier skal ikke styre din praksis Dine interesser skal ikke styre din praksis Brukeren bor ikke på din arbeidsplass, men du yter tjenester hjemme hos vedkommende

KONKRETE MÅTER …forts: Følge de opplegg som er bestemt i personalgruppen Gi riktig mengde hjelp, slik at bruker får brukt sine ressurser mest mulig Skaffe seg fagkunnskaper og kunnskaper om etiske prinsipper og lovverk

ET GODT TJENESTETILBUD OG LIVSMILJØ: Råderett over eget liv, opplevelse av frihet, valgmuligheter Struktur og forutsigbarhet i ulike situasjoner og i samvær med ulike mennesker Oppmerksomhet fra andre personer, opplevelse av anerkjennelse og respekt Tilhørighet med andre mennesker og å være inkludert og holdt av Opplevelse av kontroll med egen hverdag Tilværelse med mål, mening og sammenheng Opplevelse av mestring og å ta utfordringer og få nye erfaringer Følelsesmessig tilknytning, trygghet og tillit i forhold til andre mennesker, inkl. nødvendig bistand til kommunikasjon RUNDSKRIV 15-10/2004

MULIGE UTFORDRINGER KNYTTET TIL UTVIKLINGSHEMMING: Tjenesteyters holdning/årvåkenhet i forhold til tjenestemottakers uttrykksformer Mangel på meningsfullt innhold i tilværelsen Faktorer knyttet til nedsatt evne til å kunne forstå omgivelsene Faktorer knyttet til nedsatt evne til å kommunisere Faktorer knyttet til nedsatte evner i forhold til sosiale roller Faktorer knyttet til lange institusjonsopphold Psykiske lidelser Tilleggshandicap

VIRKEOMRÅDE, § 4A-2 ..som ledd i tjenester etter stl. 4-2, bokst. a-d … til personer med utviklingshemming Det er diagnosesystemet ICD-10 som skal ligge til grunn for diagnostikk av utviklingshemmede….. Primærhelsetjenesten har ikke nødvendige diagnostiske redskaper til å gjennomføre dette. Diagnostisering skal derfor skje i spesialisthelsetjenesten, evt. i samarbeid med primærhelsetjenesten. Rundskriv 15-10/2004, s.35

VIRKEOMRÅDE - forts Gjelder også for utførelse av pleie og omsorg i hjemmesykepleie eller under opphold i sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie, jf. Kommunehelsetjenesteloven § 6-10 Gjelder ikke tvangsmedisinering, tvungen undersøkelse og behandling av somatiske og psykiske lidelser. Gjelder heller ikke tvang i skoleverket, i barnehager eller på arbeidsplasser Rundskriv 15-10/2004, s.34

HVA ER TVANG? § 4A-2 Som bruk av tvang eller makt etter reglene i dette kapitlet regnes tiltak som tjenestemottaker motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang. Alminnelige oppfordringer og ledelse med hånden eller andre fysiske påvirkninger av lignende art anses ikke som tvang eller makt

ALARM/VARSLING §4A-2 Bruk av inngripende varslingssystemer med tekniske innretninger skal alltid regnes som bruk av tvang og makt… (kan gis informert samtykke fra tj.mottaker) Unntak: Varsling for medisinsk oppfølging/behandling.. Overvåkning…., så inngripende at det må regnes som tvang? Faglig/etisk forsvarlighet?

MEKANISKE TVANGSMIDLER/SKJERMING §4A-6 Mekaniske tvangsmidler som hindrer tm. sin bevegelsesfrihet, herunder belter, remmer, skadeforebyggende spesialklær og lignende kan bare brukes for å gi nødvendig støtte for fysiske funksjonshemninger, for å hindre fall og for å hindre at tm. skader seg. Dersom det er nødvendig å skjerme tm. fra andre personer, skal dette foregå i et ordinært beboelsesrom med ulåst dør. Når sikkerhetsmessige hensyn tilsier det, kan døren unntaksvis låses. Da skal tm. holdes under oppsyn, og skjerming skal opphøre så fort situasjonen er under kontroll.

Vilkår for bruk av tvang og makt § 4A-5 Faglig forsvarlighet Etisk forsvarlighet Andre løsninger skal være prøvd Tiltakene skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet Tvang og makt skal bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade

VESENTLIG SKADE Fysisk skade på egen person Fysisk skade på andre personer Psykisk skade på egen person/hemming av utvikling Skade på egne eiendeler Skade på andres eiendeler Sosialt fornedrende atferd/skade på egen sosiale anseelse Krenkelse av personalets eller andres personlige integritet

Det kan anvendes tvang etter følgende hjemler, § 4A-5, 3.ledd: BOKSTAV A: Skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner (meldinger) BOKSTAV B: Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner (vedtak) BOKSTAV C: Tiltak for å dekke tjenestemottakers grunnleggende behov for mat, drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak (vedtak)

Casebeskrivelse (1) Nils er 54 år, og har Down’s syndrom. Har har et stort hjelpebehov; trenger hjelp til nesten alt av daglige gjøremål, har ikke språk, og liten språkforståelse. Han har i mange år hatt tilbud på kommunens dagsenter. Den siste tiden har han imidlertid nektet å gå på dagsenteret. Tjenesteyterne har prøvd å motivere ham på mange måter uten å lykkes, - for eksempel ved å vente til lenger utpå dagen, osv. Hjemme bruker han tiden på å rive i stykker alt som kan rives i. Han har også begynt å selvskade i en slik grad at det kan være aktuelt å bruke tvang for å hindre dette. Selvskadingen skjer stort sett i kravsituasjoner, og når man prøver å stoppe ham i å rive (klær, osv). Vurder Nils sin situasjon i lys av det vi har snakket om i dag.

Casebeskrivelse (2) Siri er 38 år, og har diagnosen lett psykisk utviklingshemming. Hun er tilsynelatende velfungerende, og bor i egen leilighet som hun har kjøpt i et borettslag. Hun har kun 2t miljøarbeide pr. dag, og ofte vil hun ikke ha hjelp av miljøarbeiderne når de kommer. Miljøarbeiderne er på sin side bekymret for Siri, da de mener hun ikke klarer seg særlig godt alene, og helst burde hatt et utvidet tilbud. De vet av erfaring at hun meget sjelden dusjer eller vasker seg, samtidig observerer de ofte at hun har tisset på seg og ser også en god del gris med avføring i leiligheten, noe som medfører en meget sterk lukt. Det er så ille at når de er i butikken for å handle merker de at andre kunder tydelig reagerer på Siri. I tillegg har hun et svært dårlig kosthold, møter sjelden opp til dagtilbudet, og har også fått noen naboklager. Personalet har forsøkt forskjellige forsterknings- og motivasjonstiltak uten suksess, og når de forsøker å presse på med hjelp er reaksjonen fra Siri at hun helt vil si opp miljøarbeidertjenestetilbudet. Vurder Siri sin situasjon i lys av det vi har snakket om i dag.

Krav til gjennomføring §4A-9 Tjenestemottaker har rett til kvalifisert personale ved gjennomføring av tiltak etter § 4A-5, bokstavene b og c. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra utdanningskravet Ved gjennomføring av disse tiltakene skal de være to tjenesteytere tilstede dersom dette ikke er til ugunst for tjenestemottaker

FYLKESMANNENS OVERPRØVING §4a-8 Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter § 4A-5 tredje ledd bokstavene b og c, Fylkesmannen skal overprøve alle sider av saken Fylkesmannen skal gi verge/pårørende/hjelpeverge opplysning om klageadgang, jf. § 4A-11, annet ledd.

KLAGE §4A-11 Beslutning etter § 4A-5, bokstav a kan påklages av tjenestemottaker, verge eller hjelpeverge og pårørende til fylkesmannen. Som kan prøve alle sider ved saken Vedtak etter § 4A-5, tredje ledd bokst. b og c kan påklages av de samme personer til fylkesnemda for sosiale saker. Dette gjelder også hvis fylkesmannen har nektet å godkjenne kommunens vedtak…..