DIFI arkitekturprinsipper og universell utforming Carl-Fredrik Sørensen

Agenda Kontekst for arkitekturarbeid DIFI Arkitekturprinsipper Arkitektur i dag Trender i tiden Arkitektur i morgen Universell utforming

Kontekst for arkitekturarbeid Offentlig arkitektur: Difi Prinsipper, Offentlige felleskomponenter, Offentlige retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007-2010, Samordning og styring av IKT-relaterte investeringer i staten Sektorarkitektur: UH-sektor – operasjonalisering og bruk av offentlig arkitektur Nasjonale tjenester (SO, BIBSYS, FS, Cristin, eCampus) Samordning av innkjøp (rammeavtaler, felles kravspesifikasjon) Organisasjonsarkitektur: Varierer fra institusjon til institusjon

DIFI Arkitekturprinsipper (1) Er obligatoriske for offentlig sektor Tjenesteorientering – fokus på gjenbruk og viderebruk, komponenter og moduler Interoperabilitet – protokoller og standarder, heterogenitet semantisk (felles forståelse av termer og begreper) juridisk (samme formål reguleres likt i alle deltakerland) organisatorisk (rutinene i saksgangen på hver side av en organisasjons- eller landegrense må passe sammen) teknisk (datasystemene må kunne kommunisere med hverandre)  Semantikk: Om IKT-løsningen er harmonisert med eventuelle felles begreps- og informasjonsmodeller?  Organisasjon: Om arbeidsprosser, regelverk, mål, roller, ansvar og forretningsmodell er kartlagt og avstemt?  Jus: Om det er rettslig grunnlag for samhandlingen?  Teknikk: Om de valgte standarder legger til rette for samhandling på tvers av ulike IKT-løsninger?  Om IKT-løsningen er i overensstemmelse med Referansekatalogen?

DIFI Arkitekturprinsipper (2) Tilgjengelighet – kanaler, brukskvalitet, universell utforming, oppetid Sikkerhet – informasjon, system, nett – konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet Åpenhet – åpne standarder, veldefinerte grensesnitt, viderebruk og innsyn Fleksibilitet – tåle endring i bruk, innhold, organisering, eierskap og infrastruktur. Gjenbruk i nye eller endrede arbeidsprosesser. Skalerbarhet – tåle høy last og mange brukere Hvor skal vi starte? Hvem skal vi samarbeide med? Hva skal vi samarbeide om? Hvem er «eier»? Hvordan styre anskaffelser/utvikling? Hvordan håndtere endringer/vedlikehold? Hvordan teste og kvalitetsikre? Hvordan anskaffe og sikre at anskaffelse har riktig kvalitet?

Tjenesteorientering som arkitekturprinsipp? IKT-løsninger skal være basert på komponenttenking Sikre at brukerne av offentlige tjenester får tilgang til tjenester og informasjon uavhengig av oppbygging eller portalstruktur. Sikre utvikling av felleskomponenter/fellessystemer der dette er mest kostnadseffektivt for offentlig sektor samlet Tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av delsystem og utviklet funksjonalitet på tvers av IKT-system og virksomheter.

Arkitektur i dag Gjenbruk: Integrasjon av applikasjoner: Mest av data – filbasert eller databaselinker Integrasjon av applikasjoner: Duplisering av data fra system til system Noen web-services (de fleste read-only). Få tilgjengelig fra innkjøpte systemer. Mange klient/server-systemer Transaksjoner gjennom databaser Hvert system har sin database. Hvilket system er autoritativ for hvilke data?

Anskaffelser vs egenutvikling Anskaffelser eller egenutvikling? Virksomhetsbehov, lovgivning, offentlige krav Vedlikehold og operasjon blir stadig mer kompleks Standarder mangler på mange områder Vendor lock-in eller vendor lock-out Nettet er «systemet»? Oracle/Microsoft/Apple/IBM/SAP = SILO? Behov for planlegging fra dag 1 at anskaffelse skiftes ut om 4-8 år. Hva anskaffes og hva utvikles? Tjenester? Systemer? Porteføljer?

Felles utfordringer i staten Oppfylle arkitekturprinsippene Gjenbruk og viderebruk av informasjon og tjenester Tilgjengeliggjøring av funksjonalitet på mobile/heterogene plattformer Lesebrett, smarte telefoner Støtte for alle nettlesere Sikkerhet og personvern Skalerbarhet på systemer i Web Universell utforming Anskaffelser og videreutvikling av system og tjenester Porteføljestyring – vendor lock-in/lock-out

Trender i tiden SOA er noe alle gjør, fjernet fra hype av Gartner Skytjenester SaaS, PaaS. IaaS Desktop er «borte», alle har laptop, lesebrett, smarte telefoner Virtualisering av IT, både hardware, plattform og programvare App-er og små applikasjoner Arbeidsflyt koblet til kontekst og personlige preferanser

Nettverkstrafikk over WLAN rundt kl.12 en vanlig dag

Arkitektur i morgen Gjenbruk: Protokoller, data, informasjon og/eller funksjoner? Virtualisering av systemer gjennom mash-ups og web services? Alt blir tjenester? Kontekst og arbeidsflyt? Hvordan skape smidighet/endringsmulighet i fag/kildesystemene? Universell utforming, mobile/heterogene enheter Informasjonssikkerhet, systemsikkerhet, personvern Skytjenester og integrasjon

Universell utforming av IKT Nasjonal strategi Universell utforming er å utforme produkter og omgivelser slik at de kan tas i bruk på en likeverdig måte av flest mulig, uten at det er behov for tilrettelegging eller en spesiell tilpasning Berører alle samfunnsområder – også utdanning Ved NTNU: Bygninger, uteområder, utdanning, IKT «Universell» ved NTNU: pådriver, kompetanse, dialog

Lovverk Universell utforming av IKT reguleres foreløpig gjennom tre lover: universitets- og høgskoleloven (UHL), diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) og Lov om offentlige anskaffelser (LOA). NTNU berøres av disse bestemmelsene både som utdanningsinstitusjon og som arbeidsgiver. 2013: Vedtak om sentral forskrift om universell utforming av IKT rettet mot allmennheten 2014: Konsekvensutredning for bestemmelsene for opplæring og utdanning NTNU skal være i forkant av utviklingen

Politikk NTNU skal innen 2020 sørge for universell utforming av all informasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at alle studenter og ansatte har likeverdig tilgang til informasjon og kan ta i bruk nødvendige IKT-baserte støttesystemer til studier og arbeid ved NTNU NTNU skal være ledende blant norske utdanningsinstitusjoner i å utvikle og ta i bruk universelt utformet teknologi i studiesammenheng.

Krav tilgjengelighet ved anskaffelser Kravnr. Kravtekst Pri.   Elektroniske brukertjenester skal være universelt utformet, og brukerne skal kunne benytte disse uten hensyn til tid, sted og kanal. Beskriv hvordan den foreslåtte løsningen tilfredsstiller dette. H IKT-løsningen skal følge NTNUs politikk, prinsipper og retningslinjer for universell utforming av IKT-løsninger. Dette er beskrevet i vedlegg 5. Beskriv leverandørens strategi for universell utforming. Legg gjerne ved dokumentasjon om hvordan universell utforming ivaretas av leverandøren. IKT-løsningen er tilgjengelig på heterogene og mobile plattformer. Beskriv hvilke plattformer som er støttet. Eksempel web, smarttelefon, nettbrett. M IKT-løsningen tilbyr brukergrensesnitt på bokmål, nynorsk og engelsk. Beskriv hvilke språk som er støttet i brukergrensesnittet IKT-løsningen kan integreres med hjelpemiddelteknologi (for eksempel skjermoppbrekking, forstørrelse, talesyntese). .

Programvareutvikling og UU Hvorfor angår dette deg? Vil du ha gulroten eller pekefingeren? Gulroten er at du som mestrer universell utforming vil kunne lage IKT-løsninger som: er brukervennlige for alle. er av gjennomgående høy kvalitet.  bedre tåler tidens tann. Hvis du følger standarder, utfører godt håndverk og gjør brukbarhetstester er du lagt på vei allerede.

Hvilke krav stilles til IKT-løsninger? Krav til nettløsninger (Difi) Nettløsninger skal minst følge kravene i Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0 på nivå AA, med visse unntak. Krav til automater (Difi)  Automater skal minst utformes i samsvar med ti ulike standarder. Utvalget av standarder skal dekke alle hovedkategorier av nedsatt funksjonsevne, samt hovedkategorier av funksjoner i IKT-automater.

Hvordan lage universelt utformede IKT-løsninger? Nettsider (Difi) Automater (Difi)  Creating a POUR website (WebAIM) Testing Web Content for Accessability (WebAIM)

Omvendt klasserom Dere stiller spørsmål!!! Muntlig eller gjennom LectureTools