Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT

Presentasjon om: "Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT"— Utskrift av presentasjonen:

1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og utkast til forskrift om universell utforming av IKT
Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT Forum rettsinformatikk

2 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl)
Innfører plikt til universell utforming av IKT for både offentlige og private virksomheter - § 11 Virkeområdet og det nærmere innholdet skal klarlegges gjennom forskrift Forskrift er ikke ferdigbehandlet i FAD, men skal etter planen sendes på høring i løpet av 2012

3 Hvorfor? (dtl § 1) Fremme likestilling og likeverd
Sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle Hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes Formålet med loven Det er et mål for regjeringen at all teknologisk utvikling innen media og IKT skal bygge på universell utforming. Videre skal satsningen på ny universell utformet teknologi økes, og det skal gjennomføres en offensiv IKT- politikk i offentlig sektor. Ot. prp. pkt 10.5

4 Universell utforming (uu)
«Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig» Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9

5 Underbygger virksomhetens alminnelige funksjon
Hovedløsning Rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten Krav om uu av IKT som Alminnelige funksjon: virksomhetens alminnelige funksjon(er) og ikke hovedfunksjonen til den enkelte IKT- løsning. Forarbeidene til loven bruker en bank som eksempel. E banks alminnelige funksjon lant annet å kommunisere med sine kunder til de har fått utført sine tjenester. Banken kan ha flere hovedløsninger for å sikre gjennomføring av dette formålet, eksempelvis ved manuell saksbehandling eller ved bruk av IKT- utstyr som minibanker, betalingsterminaler eller nettbankløsninger. Hovedløsning: (forarbeid) -omfanget av brukere være et sentralt kriterium. En løsning som blir brukt av mange, vil derfor lettere kunne bli å betrakte som en hovedløsning enn en løsning som benyttes av få. -Graden av betydning for samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne Allmenheten: (forarbeid) -Avgrenses mot løsninger som retter seg mot den enkelte, f. eks. brukerutstyr, telefoner, pc med mer utplassert i det offentlige rom. Bestemmelsen omfatter heller ikke indivudell tilpassning eller tilrettelegging. -Fullverdig samfunnsdeltakelse, utviklingen går i retning av økt bruk av teknologi – krav om uu.

6 Målgrupper Alle mennesker, i alle aldre, i alle størrelser og med ulike evner og ferdigheter. Med andre ord: Mangfoldet og bredden i befolkningen. Definisjonen av uu sier at virksomhetens alminnelige funksjon skal kunne brukes av ” flest mulig” - Dere, meg, mannen/kvinnen i gata, inkluderer personer med nedsatt funksjonsevne. Tilgjengelige nettsider gjør nettsidene mer brukervennlig for alle, men er helt nødvendig for noen.

7 Hva skal være universelt utformet?
Definisjonen av IKT - § 11 andre ledd Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. Utkast til forskrift avgrenser til nettløsninger og automater Ikke uttømmende definisjon – utformet slik at innholdet og formålet skal stå seg over tid, uavhengig av den teknologiske uviklingen. (Det ble lagt vekt på å gi en definisjon av IKT som ikke var uttømmende, slik at den teknologiske utviklingen ikke skulle løpe fra bestemmelsens innhold og formål) Begrunnelse - disse områdene vurderes for å være viktigst for å oppnå likeverdig samfunnsdeltagelse for personer med nedsatt funksjonsevne, og fordi det på disse områdene finnes internasjonalt utbredte standarder for universell utforming

8 Plikten inntrer 1.1.2021: 2013: - Krav til eksisterende løsninger
- Forskrift trer i kraft - Difi etablerer tilsyn 2014, ett år etter: - Krav til nye løsninger - Difi fører tilsyn : - Krav til eksisterende løsninger Plikten inntrer Ny IKT ett år etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. = ett år etter at forskriften er vedtatt Formålet – virksomhetene skal ha tid og anledning til å innrette seg etter plikten. Eksisterende IKT fra Forventet at hovedtyngden av eksisterende IKT uansett er utskiftet Dtl § 9, gjelder allerede en plikt til uu av IKT så langt dette ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. LDO tilsynsmyndighet.

9 Unntak Familieliv/forhold av personlig karakter
Tilpasning/tilrettelegging av IKT for enkeltpersoner Der utforming av IKT-løsningen reguleres av annen lovgivning Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel eller på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg Eks. facebook til privat bruk Individuell tilrettelgging regulert i dtl § 12 Dtl utformet med utgangspunkt i sektorprinsippet, dersom sektorlovgivningen regulerer utformingen av IKT er det dette som vil gjelde. Det er også unntak for Svalbard Jan M, virksomhet på norsk kontinentalsokkel og norske skip/luftfartøy.

10 Standarder for automat
Ni standarder Standardene skal dekke: alle hovedkategorier av nedsatt funksjonsevne hovedkategorier av funksjoner i IKT-automater Oversikt over og tilgang til standardene: uu.difi.no Utkast til forskrift stiller krav om at automater minst skal utformes i samsvar med ni utvalgte europeiske/internasjonale standarder eller tilsvarende.

11 Standard for web WCAG nivå A og AA Foreslåtte unntak:
Punkt 1.2.4, teksting (direkte) Punkt 1.2.5, synstolking (forhåndsinnspilt) Det blir også bedt om synspunkter på å unnta: Punkt synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt) Nettsider skal minst utformes i samsvar med WCAG nivå A og AA eller tilsvarende 1.2.4 Teksting (direkte): Det gis tilgang til teksting for alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA) 1.2.5 Synstolking (forhåndsinnpilt): Det gis tilgang til synstolking for alt forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA) 1.2.3 Synstolking eller mediealternativ (forhåndsinnspilt): Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier eller synstolking av forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det. (Nivå A) Bakgrunnen for dette er at kravene er kostnadskrevende og at det er lite utviklet teknologi på området. Synkroniserte medier, eks. lyd +video =synkronisert medium - multimedieinnhold

12 WCAG 2.0 4 prinsipper 12 retningslinjer 61 suksesskriterier
Teknologiuavhengig ”Disse retningslinjene (…) forbedrer ofte brukervennligheten generelt.” Versjon 2.0 fra 2008, oversatt til norsk – retningslinjer for tilgjengelig webinnhold. Wcag er bygget opp i tre nivåer; 4 prinsipp, 12 retningslinjer, 61 testbare suksesskriterier Suksesskriteriene er videre delt inn i tre nivåer A – skal, AA bør og AAA kan Med utkast til forskrift krav om alle AA, minus punkt 1.2.3, og 1.2.5, dvs 35 suksesskriterier Teknologiuavhengig Versjon 1.0 basert på HTML, men i versjon 2.0 gjelder kravene uavhengig av hvilken teknologi som brukes, for eksempel HTML, FLASH, JAVA SCRIPT, PDF. Hensikt – tilgjengelige nettsider (forsrkiftens definisjon av web-sider gjør sannsynligvis at nedlastbare dokumenter faller utenfor) 12

13 4 prinsipper Mulig å oppfatte Mulig å betjene Forståelig Robust
Prinsipp 1: Mulig å oppfatte – informasjon og brukergrensesnittkomponenter må presenteres for brukere på måter som de kan oppfatte. Eksempler: Alternativ tekst til bilder, lyd, video og lignende Bruk av farge og kontrast Styring av lyd Tekststørrelse Prinsipp 2: Mulig å betjene – Det må være mulig å betjene brukergrensesnittkomponenter og navigeringsfunksjoner Eksempler: Mulig å navigere med tastatur Gi brukeren tid til å lese innholdet Unngå blinking og automatiske oppdateringer Hopplenker (hoppe over statisk innhold) Sidetitler (orientere seg) Fokusrekkefølge og synlig fokus Overskrifter og ledetekster Formål med lenker (ikke les mer) Prinsipp 3: Forståelig – Det må være mulig å forstå informasjon og betjening av grensesnittet Eks: Definer språk Forklar fremmedord Skriv ut forkortelser Skriv klart og tydelig (Klarspråk) Forhindre at brukeren gjør feil og rett opp feil Instruksjoner når brukeren skal skrive inn data Prinsipp 4: Robust – Innholdet må være robust nok til at det kan tolkes på en pålitelig måte av brukeragenter, inkludert kompenserende teknologi. Eksempler: Mulig å bruke nettsiden med ulike nettlesere, skjermlesere, forskjellige skjermoppløsninger og mobile enheter, som nettbrett og mobiltelefon Korrekt koding

14 Tilsyn Det skal føres tilsyn med at plikten til universell utforming av IKT følges – dtl. § 16 andre ledd Utkast til forskrift utpeker Difi som tilsynsorgan Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er klageorgan

15 Tilsynsbegrepet Vid forstand: All aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for å følge opp et lovverks intensjoner. Kjernen: Kontrollere om pliktsubjektene etterlever en norm som allerede er fastsatt ved lov, forskrift eller enkeltvedtak, samt reaksjoner ved avvik. Innebærer også å gi generell informasjon om reguleringens formål, om regelverkets krav ol (St.meld. nr. 17 ( ), punkt 3.2 og 3.3) Tilsynsmeldingen som kom i 2002.

16 ”Tilsynet må imidlertid kunne gi veiledning om forståelsen av regelverket. Tilsynsmyndigheten bør også ut fra sin fagkompetanse kunne gi veiledning om hvordan reglene best kan oppfylles.” Tilsynsmeldingen, punkt For et kommende tilsyn for uu av IKT, vil en utvidet forståelse av tilsynbegrepet være viktig, Plikten inntrer ett år etter at forskriften er vedtatt nettopp for at virksomshetene skal kunne innrette seg etter kravene, informasjon og veiledning vil være helt avgjørende i denne fasen.

17 Risikobasert tilsyn Vurdering av hvordan forskriften og formålet med loven blir ivaretatt på best mulig måte. Tilsynet vil rette sin virksomhet inn på områder som vil gi stor gevinst sett i forhold til tilgjengelighet og deltakelse til viktige samfunnsarenaer for større grupper mennesker der etterlevelsen av regelverket er lav ET tilsyn med uu av IKT vil være et risikobasert tilsyn.

18 Tilsynets virkemidler
Informasjon og veiledning Konkret kontroll av pliktsubjektene opp mot lovverket Aktivitet som generelt er med på å oppfylle lovverkets intensjoner

19 Informasjon og veiledning
Nytt regelverk, som må gjøres kjent for dem det gjelder Reguleringens formål, regelverkets krav og annen informasjon om universell utforming av IKT Gjøre tilgjengelig maler og andre hjelpemiddel for de som skal etterleve regelverket Kurs og andre opplæringstiltak Avgjørende for å oppnå at regelverket etterleves Tilsynets viktigste oppgave i oppstarten

20 Kontrollvirksomhet Kontroll av at pliktsubjektene etterlever kravene i lov og forskrift. Gjennomføring av tilsyn, vedtak i tilsynssaker, og reaksjoner ved avvik Gi pålegg om retting innen en tidsfrist Oppfølging av at tilsynet sine pålegg etterleves Vedta tvangsmulkt dersom fristen ikke overholdes

21 Kontrollvirksomhet Difi kan kreve: Nødvendige opplysninger
Tilgang til IKT-løsningene

22 Dispensasjon Særlig tungtveiende grunner
Dispensasjonen vil gjelde frem til neste løsningsversjon Eksempler: Personvern Sikkerhet Utviklingsforløpet lar seg ikke tilpasse tidsfristen Urimelige kostnader dtl 11 tredje ledd gir anledning til å søke om disp. Total utskifting av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskifting eller større endring av kildekode og større endring av utseende eller utforming. Gradvise endringer over tid som til sammen utgjør en endring som nevnt i denne bokstav, vil regnes som ny IKT-løsning.

23 Digitaliseringsprogrammet
Brukeren i sentrum Digitalt førstevalg Helhetlige og brukervennlige tjenester Klart og forståelig språk Universell utforming av digitale tjenester I regjeringens digitalisering fra april 2012 legges det vekt på universell utforming av IKT UU av IKT, ingen grunn til å vente på forskriften, det er bare å sette i gang.

24 Spørsmål? uu.difi.no

25 Lover og forskrift Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Lovdata, Difi, informasjon om universell utforming av IKT og forskrift til § 11, Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) Lov om offentlige anskaffelser,

26 Offentlige føringer Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). På nett med innbyggerne, regjeringens digitaliseringsprogram, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Norge universelt utformet 2025, Difi, Kvalitet på nett, Klarspråk,

27 Veiledere fra Deltasenteret
Tilgjengelige nettsteder 1:3 - Oversikt og innholdsproduksjon, Tilgjengelige nettsteder 2:3 - Oversikt og innholdsproduksjon, Tilgjengelige nettsteder 3:3 - Anskaffelse og kvalitetskriterier,

28 Andre veiledere og verktøy
Norges Blindeforbund. Internett for alle. Utformingsveileder for kognitiv tilgjengelighet av nettsider og nettsteder, WAVE, web accessibility evaluation tool, eGovMon accessibility checker.

29

30 Sosiale medier Ikke unntak i seg selv
Virksomheter som henvender seg til allmennheten gjennom sosiale medier Underbygger virksomhetens alminnelige funksjon Hovedløsning Sosiale medier brukt i privat sammenheng omfattes ikke av forskriften Likeverdig tilgang til informasjon er poenget.