Hyperkinetiske forstyrrelser Delvis basert på presentasjon ved sosionom Rolf Skåra, BUP Egersund

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 En mors hjertesukk Gå ! - min sønn gikk aldri. Han ”fikk flysertifikat” ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden …. sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Kjært barn har mange navn Clumsy child-syndrom MBD (Minimal Brain Dysfunction) Fumlere og tumlere (Danmark) DAMP (Deficits in Attention, Motor control and Perception. Sverige) HS (Hyperkinetisk syndrom. Danmark) HK (Hyperkinetic Disorder. WHO ADD / ADHD (Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. USA) sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Benevnelser i Norge MBD og ADHD mest brukt som benevnelser i Norge ADHD-benevnelsen overtar mer og mer som den mest brukte benevnelsen Benevnes som ADHD i DSM-IV mens ICD-10 bruker benevnelsen ”Hyperkinetiske forstyrrelser” sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Hva betyr ordet ? Hyper beskriver en tilstand som det er mye av Kinesi betyr bevegelse. Ordet er kjent fra ulike sammenhenger, bl.a. fysikk og natur-medisin Hyperkinesi beskriver en tilstand av ekstraordinær bevegelse eller uro sosionom Rolf Skåra - februar 2003

F90 Hyperkinetiske forstyrrelser F90.0 forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet F90.1 Hyperkinetisk atferdsforstyrrelse

Hyperkinetiske forstyrrelser, kriterier: Nedsatt oppmerksomhet Omfattende i.f.t barnets alder og IQ Overaktivitet Overdreven i.f.t situasjon og barnets alder og I.Q Åpenbart i mer enn en situasjon DEBUT før 6 år Lang varighet av symptomer

Nedsatt oppmerksomhet Avbryter og forlater uferdige oppgaver Skifter ofte aktivitet Ser ut å miste interes-sen - avledes til annen aktivitet Dårlig utholdenhet sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Overaktivitet Uttalt rastløshet i situasjoner som krever rolig adferd Springe og hoppe rundt Reise seg fra plassen Snakke og bråke overdrevent mye Rastløs, fikler, sitter urolig sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Andre karakteristiske trekk ved hyperkinetisk forstyrrelse Ikke nødvendige for diagnosen Hemningsløshet i sosiale situasjoner Uforsiktige i situasjoner som kan være farlige Impulsive, tankeløse regelbrudd Avbryte andre Svare før spørsmål er ferdig Ikke vente på tur sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Forekommer ofte i kombinasjon med hyperkinetiske forstyrrelser: Spesifikke lærevansker Motorisk klossethet sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Forekomst Norge: Vanlig å tenke en forekomst på 2 - 5% av barnebefolkningen 3-4 ganger så mange gutter som jenter Forekomst kan variere alt etter hva slags kriterier man legger til grunn Voksne har også ADHD sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Årsakssammenhenger Sannsynlig at arvelige / genetiske faktorer spiller en betydelig rolle Hos noen få kan det være en underliggende organisk skade Miljøet rundt ADHD-barnet vil påvirke utviklingen av de vanskene barnet får Ledsages ofte av språkforstyrrelser, motoriske problemer, lese- og skrivevansker, visuomotoriske vansker sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Utredning Intervju med foreldre inneholdende: Barnets utviklingshistorie Aktuelle diagnostiske symptomer som: Oppmerksomhetsproblemer / skifte i aktiviteter Distraherbarhet Hyperaktivitet (rastløs, prating) Impulsivitet, vansker med å vente på tur Vansker med å vurdere farer sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Utredning forts Vurdere fungering i forhold til andre familiemedlemmer Vurdere tilsvarende problemer hos andre i familien Informasjon fra barnehage / skole som: Atferdskarakteristika Sosial fungering i forhold til barn og voksne Skoleprestasjoner / aldersadekvate ferdigheter i barnehagen sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Utredning forts Undersøkelse av ulike funksjoner og ferdigheter: Kognitiv evne (WISC-R) Nevrologisk undersøkelse Evt. Nevropsykologisk undersøkelse Info direkte fra barnet via samtale / strukturert intervju / observasjon av lek og skolearbeid sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Aktuelle hjelpemidler Attention problems-skalaene i bl.a. CBCL/TRF Connors skjema ADHD Rating Scale sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Differensialdiagnoser barn Depresjon, angst, post-traumatisk stressforstyrrelse Opposisjonell atferdsforstyrrelse Spesifikke utviklingsforstyrrelser Epilepsi. Medfødte syndromer Psykisk utviklingshemming Bivirkninger av medikamenter sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Differensialdiagnoser ungdom Atferdsforstyrrelser Depresjon / andre affektive forstyrrelser Personlighetsforstyrrelse Misbruk / narkomani Begynnende psykose sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Behandling – 4 prinsipper Informasjon om tilstanden Redusere og/eller kompensere for impulsivitet, hyperaktivitet og oppmerksomhetsproblemer Forhindre / redusere omfanget av psykiatrisk forstyrrelser Adekvat behandling av ledsagende utviklingsforstyrrelser og psyk. lidelser sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 1. Informasjon Alle viktige personer / instanser bør få info om barnets situasjon. Skole og barnehage er særlig viktige OBS: Ikke glem å gi barnet informasjon ! sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Rådgivning Viktig at foreldre får gode råd om hvordan man kan håndtere dagliglivet mht Faste rutiner Forutsigbarhet Tydelige beskjeder Trygge rammer rundt barnets liv sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Atferdsmodifisering Atferdsmodifiserende behandling kan nyttes til å stimulere til ønsket atferd og til å redusere uønsket atferd Finne motiverende belønninger Fokus på å bygge opp positiv samhandling, mestring og god selvfølelse sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Medikamentell behandling Opptil 75% av barn med ADHD har nytte av sentralstimulerende midler (Ritalin) Vanlig dosering er 2 – 3 ganger pr dag Få bivirkninger ved bruk av ”medisinske” doser sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Spesialpedagogiske tiltak De fleste barn med Hyperkinetiske forstyrrelser vil trenge ekstra hjelp på skolen for å oppnå innlæring av fagstoff Mange vil også trenge hjelp til en bedre sosial tilpasning sosionom Rolf Skåra - februar 2003

Psykososial støtteordninger Støttekontakt Avlastningshjem Ulike trygdeordninger (grunnstønad / hjelpestønad) sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Prognose Noen blir problemfrie etter pubertet Andre vil streve med konsentrasjonsvansker og ha problemer i ekteskap og på arbeidsplass Ca 20 – 45% har som voksne fortsatt betydelige psykiatriske og antisosiale problemer sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Prognose forts Prognose avhenger av symptomer og barnets psykososiale miljø Atferdsforstyrrelser, depressive mødre og antisosiale fedre gir dårlig prognose Hyperaktivitet og lav impulskontroll øker risiko for kriminalitet i voksen alder (ikke oppmerksomhetssvikten) sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 ”Voksne ADHD-barn” Tidligere trodde man at ADHD-barna ”vokste det av seg” I dag vet vi at mange voksne har slitt med hyperkinetiske forstyrrelser uten at dette har vært diagnostisert Det kan dreie seg om 2 – 7 % av alle voksne sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 ADHD-informasjon ADHD-foreningen Nasjonalt Kompetansesenter NK-info (finnes på nettet og på biblioteket) sosionom Rolf Skåra - februar 2003

sosionom Rolf Skåra - februar 2003 Litteratur forts Kan de ikke bare ta seg sammen. Lisbeth Iglum. Ad Notam Gyldendal 2002 Lærebok i barnepsykiatri. Grøholt, Sommerschild og Garløv. Universitetsforlaget 2001 sosionom Rolf Skåra - februar 2003