Transport og miljø: Utfordringer og løsninger Samferdselsseminar 17

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Små og mellomstore byers rolle i kollektivtransporten
Advertisements

Hvordan gjøre veksten bærekraftig?
Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012.
Bergen en sykkelby med potensiale
Strategiplan trafikksikkerhet i Agderfylkene
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Handlingsplan for tilgjengelighetsprogrammet BRA – tiltak og virkemidler.
Arbeidsoppgaver, markedssituasjon Anlegg Lars Aksnes Bransjemøte 4. mars 2005.
Nasjonal transportplan Øyer 5. september 2011 Jan Fredrik Lund, leder programstyret Nasjonal transportplan Hvordan påvirke det videre planarbeidet? Universell.
Klima og fallskjermhopping
Bærekraftig utvikling av luftfarten
Areal- og transportutvikling Lier – Drammen - Eiker - Kongsberg
Hvordan kan kommunene gripe an arbeidet med klima?
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
Kort om virkninger av handlingsprogram og nytten for programmet Orientering 25.august 2009 Koordineringsmøte Hovedkontaktene.
Transport og transportutfordringer
Teknologi og samfunn 1 Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset.
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Felles leverandør- og bransjemøte veg og bane Terje Moe Gustavsen 28. april 2010.
Seminar januar 2012 Geir Berg
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
NÆRINGSAREALER/INFRASTRUKTUR Viktigheten av å se etablering av næringsarealer og planlegging av infrastruktur i sammenheng. Distriktssjef Johan Mjaaland.
Er evig vekst i luftfarten mulig?
Fremtidens jernbane: helhetlige løsninger
Vest Buss Gruppen Dialogkonferanse Ruter November
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
NTP 2014 –23 NTP 2014 –23 Hva har kommunesektoren vært opptatt av og hva har vi fått gjennomslag for ? Hva nå ? Fylkesrådmann Harald K Horne.
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
Arealpolitikk Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold Fylkesordførernes sommermøte 8. aug 2011.
Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk.
Bilkø til evig tid. Stavanger, 5
Fornybar kraft og varme
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Trender innen sjøtransport kontra landtransport
Eksempel 4: Smart transport
NTNU TBA4853 Landsby nr. 21 Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen Eksperter i team 2011.
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Landbruk og Avfall BIOGASS det viktigste tiltaket! Bellonas energiforum 18. Mars 2010 Tone Knudsen.
Klimakur 2020 Energikonferansen Sør 21.september 2010 Magnus Utne Gulbrandsen, Rådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Regional transportplan Agder
HOVEDSTADEN FORNYER OG STYRKER SIN MILJØPOLITIKK Byrådsleder Stian Berger Røsland.
Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo
Foto: Geir Hageskal Mobilitetsuka Viktigste arrangement  Åpning av første smarte gangfelt.  Kampanje for mer sykling.  Demonstrasjon av el-sykler.
Foto: Helén Eliassen Hva er de strategisk viktigste forskningstemaene fremover? Helge Garåsen, 10.januar 2012.
Nasjonalt fond for lokale klimatiltak STATLEG KJØP AV LOKALE KLIMAKUTT
KLIMAKAMPANJE Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen? Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen?
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
Bærekraftig transport: Fysisk planlegging, livsstil eller teknologi?
Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon for byutvikling, regional-, areal- og transportpolitikk Framtidens.
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
En kort introduksjon til byplanlegging
Ingvild Kjerkol Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Kommunikasjon og infrastruktur - ? KLP kommunekonferansen.
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Kollektivtransport Hallgeir H. Langeland LO Kommune Rogaland 18. oktober 2009.
Hvordan sikre miljøgevinst av raske og effektive tog? Naturvernforbundet i Trøndelag, 9. desember 2015 Holger Schlaupitz, fagsjef i Naturvernforbundet.
Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen Januar 2016.
Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann.
Utvikling av E6 Helgeland. Utvikling og standardheving av E6 på Helgeland Omfang (mill kr) Ca kostnad Utbedring vegbredde til 8,5 m1000 Utskifting av.
SVV 2010 Forvaltningsreformen Overordnet organisering.
Leverandørmøte – felles bransjemøte Utfordringer Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 20. mai 2009.
Nasjonal transportplan
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos
Kommunemøter RPBA - om RTP
Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen
Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel
Handlingsprogram
Utskrift av presentasjonen:

Transport og miljø: Utfordringer og løsninger Samferdselsseminar 17 Transport og miljø: Utfordringer og løsninger Samferdselsseminar 17. januar 2015, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Holger Schlaupitz, fagsjef Foto: Leif-Harald Ruud

Hvorfor transport er viktig for oss Viktige utfordringer som påvirkes av trafikkmengden: Klimagassutslipp og energiforbruk Lokal og regional luftforurensing Støy Nedbygging av matjord Nedbygging av naturområder Folkehelse (Trafikksikkerhet)

70 prosent av klimaeffekten skyldes reiser på over 100 km Kilde: "Å reise er å leve" i Klima 4-2013, artikkel av Borgar Aamaas, forsker ved klimaforskningssenteret Cicero

Utslipp fra ulike reisedistanser Fra: Rasmussen, Ingeborg (2008): Klima og transport. Vista Analyse AS

Trafikkveksten "spiser opp" teknologiske forbedringer

Endringer i klimagassutslipp for personbiler 1990–2020 i Norge ved sterk innfasing av elbiler og mer drivstoffgjerrige kjøretøy (basert på Grønn Bils prognose for solgte elbiler samt Klimakurs antakelser om drivstofforbruk), avhengig av trafikkutvikling. Relativ utvikling

Endringer i klimagassutslipp fra flytrafikk i og til/fra Norge 1990–2025, basert på luftfartsbransjens miljøscenarier (snitt av lavt og høyt scenario), avhengig av trafikkutvikling. Relativ utvikling for drivstoff solgt i Norge

Hvordan løse utfordringene? Firetrinnsprinsippet! Begrense transportbehovet (antall turer og turlengde) Vri transportene over på de minst areal- og energikrevende transportformene Utnytte transportmidlene/transportsystemet mer effektivt Forbedre de enkelte transportsystemenes miljøprestasjoner 9

Livsløpsperspektiv Eksempel: klima Direkte utslipp (karbondioksid, metan, skydanning etc.) Tillegg for utvinning, produksjon og distribusjon av drivstoff/energi Tillegg for produksjon og vedlikehold av transportmidlene Tillegg for bygging og drift av infrastruktur Eksempel på livsløpsvurdering for elbil (men som ikke inkluderer infrastrukturen): http://elbil.no/nyheter/elbiler/3453-elbil-banker- bensinbil-i-livslopsanalyse

Kortere reisetider skaper mer trafikk Det blir mulig å bosette seg lenger unna arbeidsplass, butikker etc. Det blir mer attraktivt å bruke bil framfor sykkel eller buss/bane I sum blir reisene lengre, og de utføres i større grad med bil framfor buss/bane Eventuelle nye butikksentre etc. ved nye vegkryss skaper enda større bilavhengighet Og: Pengene kunne vært brukt annerledes Buss og bil i samme kø. Foto: Naturvernforbundet i Rogaland

Både–og er ingen miljøløsning Endring i utslipp av klimagasser (kg CO2-ekv. per år) som følge av utbygging av firefeltsveg og nytt dobbeltspor, ifølge St.meld. nr. 16 (2009–2010) Nasjonal transportplan 2010–2019

Trafikksikkerhet og miljø Rune Elvik (TØI): "Vil vi redusere antall drepte og hardt skadde ved hjelp av bedre veger, er bygging av firefelts motorveger den desidert dyreste måten å gjøre det på. Billigst og best er en kombinasjon av midtfelt, streknings-ATK, bedre vegbelysning og mindre utbedringer av sideterrenget." Antall hardt skadde og drepte per millioner kjøretøykilometer ved ulike vegtyper og fartsgrenser. Kilde: SINTEF-rapporten Ulykkeskostnader ved ulike vegbredder med forskjellig dimensjonerende trafikk

Dobling av flykapasitet nuller ut resten

Arealbruk endrer konkurranseforhold Forutsatt ikke kø eller uforutsette hendelser på veg og bane 15

Parkeringspolitikken betyr mye! Kilde: TØI Faktaark RVU 2009. Arbeidsreiser. Design: Urbanet Analyse

Fordeler og ulemper med skinnegående transportsystemer Lavt energiforbruk i drift Ingen lokale utslipp Trafikksikkert Lavt arealforbruk ved god utnyttelse Komfortabelt (+ «skinnefaktor») Kan bidra til god arealbruk Ulemper Krever stort trafikkgrunnlag for å utnytte de fleste positive effektene og for å være økonomisk forsvarlig Store utslipp i byggefasen Areal-/naturinngrep Flatedekning? Frekvens? Fleksibilitet? Vegbygging svekker jernbanen og jernbanens lønnsomhet (i tillegg til miljøskadene) 17

Togets bidrag til klimagasskutt Vegbygging svekker jernbanen og jernbanens lønnsomhet (i tillegg til miljøskadene) Tonn CO2-ekv. i 2013 18

Kraftig vekst i godstransporter på veg Her er det to viktige poeng: (1) Satsing på store knutepunkt er viktig for at folk skal velge kollektivtransport framfor privatbil (2) Men: Et annet viktig poeng er at det er mye ledig kapasitet i T-bane- (og dels jernbane-) systemet vest for Oslo, fordi antall vogner bestemmes av trafikken øst for Oslo. Det betyr at det kjøres mye tomme vogner vest for Oslo på linjene som pendler gjennom byen. Behovet for økte tilskudd til kollektivtransporten vil bli mer prekært. Dette kan og må avdempes ved at det fortettes (med hus i høyden) rundt stasjonene i Oslo vest og Bærum (og dels Asker). Innenlands godstransportarbeid 1965–2011 (mill. tonnkilometer) Kilde: Statistisk sentralbyrå 20

Miljøriktig jernbanepolitikk Jernbaneutbygging bør: primært komme som erstatning for vegbygging og flyplassutvidelser legge til rette for at mer gods kan fraktes på tog framfor med bil (se bl.a. rapport som inkluderer Raumabanen: http://naturvernforbundet.no/getfile.php/Dokumenter/R apporter%20og%20faktaark/2013/Gods%20fra%20traile r%20til%20tog.pdf) styrke toget i konkurransen med fly kombineres med en streng arealpolitikk lokalt/regionalt kombineres med restriktive virkemidler overfor veg- og flytrafikken Her er det to viktige poeng: (1) Satsing på store knutepunkt er viktig for at folk skal velge kollektivtransport framfor privatbil (2) Men: Et annet viktig poeng er at det er mye ledig kapasitet i T-bane- (og dels jernbane-) systemet vest for Oslo, fordi antall vogner bestemmes av trafikken øst for Oslo. Det betyr at det kjøres mye tomme vogner vest for Oslo på linjene som pendler gjennom byen. Behovet for økte tilskudd til kollektivtransporten vil bli mer prekært. Dette kan og må avdempes ved at det fortettes (med hus i høyden) rundt stasjonene i Oslo vest og Bærum (og dels Asker). 21

Hovedgrep: Gulrot og pisk! Stanse tilrettelegging for det vi vil ha mindre av! Riktig arealbruk lokalt: fortetting, hindre byspredning Flere restriksjoner – som økte klimaavgifter, rushtidsavgift/køprising, færre og dyrere parkeringsplasser ved arbeidsplasser og kjøpesentre Bedre kollektivtransport – og bedre forhold gående og syklister Fortsatt fokus på mer energieffektive biler, elbiler og andre teknologiske grep Viktig at staten stille strenge krav til kommuner/ byområder, som betingelse for statlige midler 22

Naturvernforbundet – for miljøriktige transportløsninger!