Status 2014 og Handlingsprogram 2015-2018 v/Regnskapssjef Arne Henrik Lukashaugen

Hovedtrekk fra tertialrapporten Drift: Gledelig nedgang i sykefraværet pr 1. halvår Liten endring i netto driftsresultat God økonomistyring i sektorene Svikt i skatteinntekter Reduserte renteutgifter gir økt avsetning til selvkostfond Investering: Redusert nivå på netto lån 40 mill. kr. Betydelig overskridelse på Rådhuskvartalet Forskyvning av salgsinntekter fra 2014 til 2015

Forventet resultat 2014 I vedtatt budsjett er det budsjettert med korrigert netto driftsresultat på minus 10,9 millioner kroner. I 2. tertialrapport er prognosen et negativt korrigert netto driftsresultat på om lag 16 millioner kroner i 2014. Usikkerhet knyttet til skatteinngangen og netto finans. Det er tre forhold som svekker resultatet: Redusert skatteanslag gir 5 mill. kr (nytt anslag i Statsbudsjett 2015) Endret finansiering av ressurskrevende brukere – redusert inntekt på om lag 5 mill. kr (endret i Statsbudsjettet 2015) Børsfall i oktober Nytt anslag om et resultat på minus 25-35 millioner kroner. Det vil i så fall bety at disposisjonsfondet er tømt og at andre reserver må brukes.

Skatteinngangen 2004-2014 sammenlignet med opprinnelig budsjett (i mill. kr) *anslag 2. tertialrapport 2014

Skatteinngangen forts. Skatteinngangen i Kristiansand de siste 10 årene som hovedregel vært høyere enn for landet, men fra 2011 har veksten vært vesentlig lavere. I 2013 var skatteveksten pr innbygger fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet, men totalt sett noe høyere enn landssnittet fordi befolkningsutviklingen har vært positiv. (Skattevekst 5,9 % mot 5,7 % for landet) I 2014 forutsettes vår vekst å bli som landssnittet på 2,4 %. - veksten er 1,9 % pr oktober mens landet viser 1,8 %. Pr innb. 0,5 %-enhet svakere enn landet.

Skatteinngangen pr innbygger 2007-2013

Økonomiske handlingsregler for framtidige HP Langsiktig mål: Korrigert netto resultatgrad (korrigert netto driftsresultat/sum driftsinntekter) på 2 prosent. Sentralt disposisjonsfond på 2 prosent av sum driftsinntekter dvs. om lag 110 mill. kr. Tak på netto lånegjeld på 5,3 milliarder kroner. Avkastingen på Energiverksfondet ut over budsjettert nivå (nominell vekst på 5,3 prosent) avsettes som buffer inntil det er opparbeidet en buffer på 10 prosent av fondets størrelse. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket, opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr).

Hovedlinjer i budsjettet Redusert investeringsnivå Redusert netto lånegjeld Press på tjenestetilbudet Innsparingstiltak Styrket økonomi

Vekst i frie inntekter Vekst i frie inntekter på 3,9 milliarder kroner (dvs. en realvekst på 1,8 prosent i forhold til anslått regnskap 2014 på landsbasis). Kristiansands vekst i 2015 er anslått til 2,0 prosent dvs. 0,2 prosentpoeng over landsnittet (utgjør om lag 8 millioner kroner) Skyldes i første rekke høyere befolkningsvekst. Kristiansand er relativt sett blitt rimeligere å drifte ved at utgiftsbehovet er redusert fra 97,40 prosent av landsnittet i 2014 til 96,99 prosent i 2015. Skjønnsmidlene er redusert med 4,9 mill. kr fra 2014 til 2015. Realveksten i kommunene dekker økte demografikostnader, økte pensjonsutgifter og gir rom for noe økt aktivitet. Veksten i 2015 er høy, men kommer etter 2014 der det er en betydelig skattesvikt.

Korrigert netto driftsresultat 2015-2018 Målsetting i HP Netto driftsresultat i perioden: 253,1 mill. kr Avsetning til å prisjustere energiverksfondet årlig 14,4 mill. kr (57,6 mill. kr i perioden) Forutsetter gjennomføring av betydelige innsparingstiltak – om lag 39,9 mill. kr i 2018 i forhold til 2014

Anvendelse av netto driftsresultat 2015-2018 I mill. kr 2015 2016 2017 2018 Sum Korrigert netto driftsresultat* 28,6 84,4 76,2 63,9 253,1 Avsetning til energiverks-fondet (prisjustering) -14,4 -57,6 Avsetning til ”Pensjonsfond” -15,5 -52,4 -26,2 -3,8 -97,8 Bruk/avsetning disposisjonsfond 1,3 -17,6 -35,6 -45,7 -97,7 *Korrigert for bruk/avsetning bundne fond.

Netto lånegjeld Mål: Det settes et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013, dvs. 5,3 mrd. kr Mill kr

Renter og avdrag 2014-2018 (ekskl. finansinntekter i mill. kr) Rentenivå: Rente på nye lån er budsjettert med forventet 3-års rente de aktuelle år. Dette gir ca. 2,3 prosent i 2015, 2,6 prosent i 2016, 2,8 prosent i 2017 og 3,0 prosent i 2018. I % 2014 2015 2016 2017 2018 Gjennomsnittsrente 3,3 Økningen i renter og avdrag skyldes høyt investeringsnivå innen vann- og avløp. Justert for dette forholdet er rente- og avdragsbelastningen i 2018 i overkant av 5 mill. kr. høyere enn 2014 nivået (i faste priser og justert for avgiftsfinansiert virksomhet). I 2014-kroner tilsvarer dette en realnedgang på ca. 20 mill. kr.

Sentralt disposisjonsfond 2007-2018 Mål: Sentralt disposisjonsfond på 2 % av sum driftsinntekter dvs. om lag 110 mill. kr. (2014) Mål Løpende priser 2007-2014 og faste priser 2015-2018

Akkumulert premieavvik minus fond (i mill. kr) Mål *Anslag Ordningen innført i 2002. Resultatet ble bedre tilsvarende premieavviket. Likviditeten ble imidlertid svekket betydelig og i 2010 var den svekket med 255 millioner kroner. Har siden forsøkt å sette av tilstrekkelig fond for ikke å svekke likviditeten ytterligere. I 2014 er akkumulert premieavvik 431,8 mill. kr og fondet på 176,4 mill. kr I 2018 forventes det et akkumulert premieavvik på 517,7 mill. kr og et fond på 274,2 mill. kr

Demografikostnader i Kristiansand fordelt på aldersgrupper – endring basis 2013 (i 1000 kr) Kommunens mulighet til å håndtere økt press på tjenestene avhenger i hovedsak av veksten i frie inntekter fra staten. Kilde: ASSS-rapporten 2013 Beregningen tilsier i snitt 71 mill. kr årlig (basert på gjennomsnittskostnad).

Sammenligninger med andre kommuner Kristiansand har lavere disponible inntekter enn landssnittet, men høyere enn ASSS-kommunene. Lavere vekst fra 2012 til 2013 enn snittet for ASSS-kommunene. Nest høyest rente- og avdragsbelastning. Bruker relativt sett mer på skole og vesentlig mindre på pleie- og omsorg. Kristiansand har en effektiv produksjon av tjenester innenfor tjenestesektorene i inntektssystemet. Netto driftsutgifter per innbygger til administrasjon ligger under snittet for ASSS-kommunene. Lite effektiv produksjon innenfor tjenesteområdet skole. Effektiv produksjon innenfor tjenesteområdet barnehage. Fortsatt svært effektiv produksjon innenfor tjenesteområdet helse, pleie og omsorg, men sosialtjenesten viser en lite effektiv produksjon i 2013.

Kritiske forhold Skatteinngangen i 2014 Vekstanslaget i frie inntekter på om lag 2 prosent i 2015 og 2016, 1,6 prosent i 2017 og 1,3 prosent i 2018 Rentenivået i perioden – lavt, men gir rom for svakt stigende rente Avkastningen på energiverksfondet (opparbeidet buffer i 2012-2013) Økende press på omsorgstjenesten som følge av befolkningsøkningen i eldre aldersgrupper og nye brukergrupper, samt overføring av oppgaver fra sykehuset Økt sosialhjelp i 2014 Økende press i barnehage og skole som følge av befolkningsøkning. Kun barnehage er kompensert fullt ut for økte antall barn. Lavt løpende vedlikehold og betydelig vedlikeholdsetterslep Pensjonsutgifter og premieavvik Sentralt disposisjonsfond tomt ved utgangen av 2014