Ruteplanarbeidet Punktlighetsseminar 2014 27. november 2014 JBV, Trafikk og markedsdivisjonen Jan Harald Dammen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Din kundeportal hos CargoNet
Advertisements

EUs styrking av konkurranseevnen til gods på bane TEMPO 31. august 2012 Sunniva Meyer.
En innføring i spillet: Lag En Setning
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Hovedtrener Utdanningsnivå: • Intern opplæring innen Readys ledelsesfilosofi, spilleforståelse, coaching, samtaleteknikk mm • NB utdannelse? Arbeidsoppgaver:
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Velkommen til Butikkråd. Bakgrunn •Bakgrunnen for at Coop har valgt å opprette Butikkråd er for å bidra til å øke butikkens lokale konkurransekraft og.
Om Lillevollen. Målet med langturnus. Langturnus som grunnlag for aktiviteter og opplevelser i Lillevollen Bofellesskap.
Erstatter i sin helhet skriv 1 (tidligere publisert på nettet)
Bredbånd To tilbydere: Monsternett
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Nye trafikkregler i Norge
Status dobbeltsporet Skøyen - Asker
TRYGGHETSKAMERA I TOG HVORFOR OG HVORDAN
FUNKSJONALITET MULIGHETENES REGION •ØKT MOBILITET, ETT ARBEIDS- MARKED •KUNSKAPSINTENSIV VIRKSOMHET OG SYSSELSETTING •ØKT VERDISKAPING •FUNKSJONELT SAMSPILL.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Reguleringsplan Vendespor Ski sør -del av Follobanen – nytt dobbeltspor Oslo – Ski Åpent møte
Stavanger offshore tekniske skole Kalhammarvn. 54, 4007 Stavanger
Samarbeidsvtale mellom Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune Mål: Partene har som felles målsetting å legge til rette for økt kollektivtrafikk.
Fv. 108 Tangebekken-Skjærhalden - tiltak for myke trafikanter Åpent møte Hvaler rådhus 11. desember 2012.
Trondheim - Steinkjer Trønderbanens utvikling Fra 0,55 mill reisende til 1,1 mill fra 1992 – 2002 Innsats på stasjoner og holdeplasser: Lerkendal, Røstad,
Forside Korteste sti BFS Modifikasjon Dijkstra Eksempel Korrekthet Analyse Øving Spørsmål Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no.
Dijkstras algoritme Åsmund Eldhuset asmunde *at* stud.ntnu.no
Møte i fylkesberedskapsrådet den , Saltstraumen
Handlingsprogram for fylkesveger Gjennomgang av listene Kommuneinnspillene er sendt ut (delt ut tidligere, jf permene) Vi har også laget et notat.
Teknikker for å bedre design- prosessen -Design by contract -Prototyping design -Fault-tree analyses.
USHT Hordaland Velferdsteknologi
© KTP - Konfidensielt Modell A* - Konsernets anbefaling © KTP Konsernet har utarbeidet en alternativ løsningsmodell A* som vil gi ”enda mer kollektivtrafikk.
TBA4853 Jernbaneteknikk – Høyhastighetsbaner NTNU Eksperter i team 2010 Landsby nr. 17.
Presentasjon e2b Basis Profil. Faktura Forum Bakgrunn Arbeidet med e2b-fakturaen var et samarbeid mellom flere aktører fra ulike bransjer i det private.
Oppgradering fra Agresso 5.4 til Agresso 5.5
en jernbane for fremtiden
Strategi for utvikling av Gjøvikbanen
Forslag til kompenserende tiltak i Finnmark
Presentasjon av ny visning for fører og ombordpersonale i FIDO.
Grensesnittet infrastruktur/ombordutrustning. Systemeieransvaret. Morgenmøte Statens jernbanetilsyn 11. september 2014 Prosjektsjef Eivind Skorstad ERTMS.
Forelesningsnotat 7 OEE/TAK
Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling (NRMB)
Endring i instruks for: Hovedsikkerhetsvakt / lokal sikkerhetsvakt, TJN kap.8, Instruks for sikkert arbeid i og ved JBVs infrastruktur, Ny: Instruks.
Dialogkonferanse Ruters bussanbud i 2015
Punktlighetsseminar 2014 Jorunn Halkjær, seksjon punktlighet, JBV
Punktlighetsseminar 2014 Tom Dulin, Fremføringssjef.
PRESIS Nytte av et forskningsprosjekt? 1 Jernbaneverkets punktlighetsdag Andreas Seim, Forskningsleder, SINTEF.
Utforming av stasjoner
Terminaler Punktlighetsseminar 27.november 2014 Terminaler 2014.
1 Lokale beredskapsplaner. 2 Hovedmål Det skal gjennomføres beredskapsanalyser og utarbeides beredskapsplaner for NTNUs enheter. De lokale beredskapsplanene.
1 Kap. 61 – Case: An Adaptive System How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Punktlighet på Jærbanen
Presentasjon av ny funksjonalitet for fører i FIDO
Hvordan jobber Forbrukerrådet for kollektivreisende?
Elbanen STS Status 21.mai Status 1)Hovedplanutkastet ferdig 2)Avtale om forskottering av detaljplan ? 3)Konkurransegrunnlag ikke utarbeidet 4)Arbeidet.
Velkommen til ny sesong SKIPTVET IL ski og sykkelgruppe.
Høyhastighetsutredningen ble levert
Rammeavtale avvikskjøring for Trikk og T-bane Atle Rønning, Adm direktør
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Kampanjer som bedrer punktligheten
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Utvikling togtilbudet 2012 og videre perspektiv Østlandssamarbeidet 23. oktober 2009 Johan Selmer, Ass. plandirektør NSB Persontog.
Hvordan videreutvikle og øke godsvolumene på våre to baner i Nord Hva med retningsbalanse Per Jacobsen Styreleder NHO Logistikk og Transport Region Nord.
Jernbaneforum Øst =====ØSTFOLDBANEN ===== Halden 2. juni 2014 Velkommen til representanter fra Dalslandspendel!
HELHET – ENKELHET – KOMMUNIKASJON ”Jernbanen som regionutvikler”. Vestfold v/Osmund Ueland.
Velkommen til Punktlighetsseminar 2014
Det integrerte universitetssykehuset
DriveNow Company Profile
SAK 6: Oppdatering av bilag 3 til Samarbeidsavtalen Krav til tjeneste
Endringer i prosedyre og kontrakt - Tildelingskriterier
Punktlighetsseminar Lars Lislott, Plansjef CargoNet.
PUNKTLIGHETSSEMINAR 23. november 2017.
Trygg Trafikk orienterer. Ungdomsrådet på Notodden
Utskrift av presentasjonen:

Ruteplanarbeidet Punktlighetsseminar november 2014 JBV, Trafikk og markedsdivisjonen Jan Harald Dammen

Hvordan legges grunnlaget for en robust og punktlig ruteplan?

Planforutsetninger - rutebestillinger Oppstartsbrevet (hver rutetermin): God punktlighet og regularitet er viktige forutsetninger for at jernbanen skal få et godt omdømme. Grunnlaget for dette legges i planprosessen. Det understrekes derfor viktigheten av at alt materiale som spilles inn i planprosessen, og som skal danne grunnlag for uttegning av rutene, er riktig og kvalitetssikret.

Grunnlag planforutsetninger Innspill om endringer i infrastruktur, som ‣ Nye parseller / kryssingsspor ‣ Bortfall av spor Innspill fra banesjefene om permanente endringer i kjørehastighet og midlertidige kjøretidspåslag på grunn av arbeider. Innspill fra jernbaneforetakene om nytt materiell Evaluering av gjeldende ruteplan ‣ Innspill fra punktlighetsledere Oppdatere planverktøy ‣ Registrere endringer i infrastruktur ‣ Utarbeide nye kjøretidsberegninger

Rutetekniske planforutsetninger

Kjøretider Teoretisk kjøretid –Fast del ‣ Horisontal og vertikalprofil og hastighetsprofil (normal, +, K) –Variabel del ‣ Trekkaggregat, togslag, tilkoplet togvekt og toglengde, bremsegruppe (G, P, R), stoppmønster Grunntillegg ‣ Grunntillegget er et internasjonalt anbefalt kvalitetstillegg som per i dag hos oss er minimum 4%. Dette legges til teoretisk kjøretid. ‣ Skal kompensere for Midlertidig hastighetsnedsettelse av kort varighet Ulikt kjøremønster hos lokførere Andre mindre uforutsette hendelser i togframføringen

Kjøretider Driftstillegg –Markedsmessig opphold, personalbytte, ruteteknisk opphold, kjøring i avvikespor. Særtillegg –Kjøretidstillegg for banearbeider av lengre varighet på en bestemt strekning. Legges til enten som fast minutt-tillegg for alle togslag eller ved å foreta kjøretidsberegninger med basis i midlertidig hastighet. Markedstillegg –Ekstra kjøretidspåslag mot viktige trafikknutepunkter (benyttes ikke av oss) –Reguleringstid mot flaskehalser

Fastlagt ruteplan Fastlagt ruteplan er avtalen mellom Jernbaneverket og det enkelte togselskap om hva og hvordan dette skal utøve sin togproduksjon. Ruteplanen fastlegges med basis i kjente opplysninger fra Infrastruktur (internt JBV) og jernbaneforetakene. Fastlagt ruteplan er robust, men har ikke rom for større forstyrrelser.

Produksjonstekniske planforutsetninger Fastleggingsdokumentet (hver rutetermin) Basis for de produksjonstekniske planforutsetningene er aggregattype, materielltype, togvekt og lengde. Togselskapene meddeles i egen ekspedisjon en oversikt over de planforutsetninger som er lagt til grunn for det bestilte ruteopplegget. Oversikten viser trekkraft og materiell som minst kreves samt toglengde og evt. togvekt som ikke må overskrides for at togene skal kunne få en rutemessig framføring. Lengdebegrensninger, for persontogene angitt i aksler og for godstogene i meter, kan i noen grad skyldes kryssingssporenes lengde ved planlagte kryssinger eller andre lokale forhold som tilsier begrensninger.

Prioriteringsregler Fastleggingsdokumentet (hver rutetermin) God punktlighet og regularitet er viktige forutsetninger for Jernbaneverkets og jernbaneforetakenes omdømme og økonomi, i tillegg til å være en viktig forutsetning for optimal kapasitetsutnyttelse. En avgjørende forutsetning for god punktlighet er at avtalte planforutsetninger overholdes. Som hovedprinsipp gjelder: ‣ Tog i rute skal beholde sitt tildelte ruteleie. Med tog i rute menes at toget kjører innenfor kritisk forsinkelse på strekningen.

Takk for oppmerksomheten!