Nye trafikkregler i Norge

Presentasjon om: "Nye trafikkregler i Norge"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye trafikkregler i Norge
Forskrift 29. februar 2008 nr. 240 om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) v/Erik Syvertsen og Mette Mjelstad Statens jernbanetilsyn Informasjon om togframføringsforskriften finnes på våre internettsider Side 1 

2 Overskrift i Aftonbladet
Tog støtte sammen – Signalet stod på feil side av sporet Kunne dette ha hendt i virkeligheten? Hvorfor har vi ulike trafikkregler? Gjør det jernbanen mer utrygg? Finnes det rom for harmonisering? Kan vi lære av hverandre? Side 2 

3 Disposisjon Innledning og historikk
Målsettinger med den nye forskriften Struktur og innhold i forskriften Bestemmelser som overlates til jernbanevirksomhetene Bestemmelser fra TSI OPE (TSD Drift och trafikledning) Videre arbeid Leses opp Side 3 

4 1. Innledning/Historikk
1996: Statens jernbanetilsyn opprettes, Jernbaneverket ansvar for trafikkreglene 4. januar 2000: Åsta- ulykken, 19 drepte 4. desember 2001: Trafikkreglene blir forskrift 2004 og 2007: Høring (remiss) av nye trafikkregler 29. februar 2008: Ny togframføringsforskrift vedtatt 13. desember 2009: Ny togframføringsforskrift trer i kraft Tilsynet ble opprettet i Da hadde Jernbaneverket fremdeles ansvaret for trafikkreglene. 4. januar 200 skjer en forferdelig togulykke i Norge. To tog kolliderer og 19 ble drept. En av anbefalingene etter ulykken var opprydding i regelverket. - Første høring var i Tilbakemeldinger: på språk (for juridisk) for detaljert nivå og for kort høring (for et så stort regelverk), endringer av regler som man mente ikke kunne gjennomføres. - Ny runde: språk ble omarbeidet høringsuttalelser gjennomgått, ett kapittel ble sendt ut for kommentering om gangen, møter ble avholdt. Nytt utkast sendt ut på høring i 2007. Forskriften vedtatt 29. februar 2008, men tre temaer måtte konsekvensutredes. (stopp foran PLO, kjøring forbi signaler som viser signal stopp, og skifting – avstander. endringer innarbeidet 13. februar 2009. Side 4 

5 2. Målsetting med den nye forskriften
Etablere et mer overordnet regelverk Klarere rollefordeling og fordeling av oppgaver Bedre brukervennlighet Forbedring av sikkerheten Implementering av deler av TSI OPE (TSD Drift och trafikledning) For de to øverste kulepunkter, kun lese overskrift: Tilsynet ønsker ikke å regulere i forskriften det som infrastrukturforvalter og jernbaneforetak har ansvaret for Infrastrukturforvalter skal fastsette utfyllende bestemmelser knyttet til sine oppgaver/sin rolle. Jernbaneforetakene skal fastsette utfyllende bestemmelser knyttet til sine oppgaver For brukervennlighet: Bedre språk, tydeligere krav, færre unntak fra hovedreglene Færre varianter av driftsformer Enklere regelverk Vi har to driftsformer: 1) Strekning med fjernstyring (system H i Sverige) 2) Strekning uten fjernstyring (system M i Sverige) Sikkerheten forbedres ved at regelverket blir mer brukervennlig. Side 5 

6 3. Struktur på forskriften
1 Innledende bestemmelser Dokumentasjon, ruter og kommunikasjon Skifting 4 Klargjøring av tog 5 Trafikkstyring – togledelse og togekspedisjon 6 Kjøring av tog 7 Uregelmessigheter og feil 8 Arbeid i spor 9 Signaler Avsluttende bestemmelser Dette er kapitlene i TF: Kapittel 1 inneholder: Virkeområde, formål, definisjoner 2 Dokumentasjon er regelbok og strekningsbok og utfyllende bestemmelser mv. Kapittel 3 inneholder bestemmelser for skifting: Eks: Skal man skifte gjelder bestemmelsene i kapittel 1, 2, 3 og 9 Kapittel 4 inneholder i stor grad krav til dokumentasjon hos Jernbaneforetakene og noen spesielle krav til bremseprøving. Vi har 2 driftsformer, 1) Strekning med fjernstyring (system H i Sverige) 2) Strekning uten fjernstyring (system M i Sverige) Disse er ikke adskilt i egne bilag tilsvarende de svenske bestemmelsene. Vi har plassert bestemmelsene for hver sin driftsform i samme paragraf der dette er naturlig i kapittel 5 , 6 og 7. Der bestemmelsen kun gjelder for en driftsform har den sin egen paragraf. Kapittel 8 inneholder bestemmelser som regulerer grensesnitt mellom arbeidssted og tog. Kapittel 9 signaler: inneholder plassering, betydning, navn. (Bruken av signalet er i bestemmelsene) Det er ikke gjort noe skille mellom driftsform i egne bilag til forskriften, slik det er i Sverige. Side 6 • Side 6 

7 3. Innhold: Eksempler på nye regler
§ 3-7: ”Ved skifting på stasjon skal det sikres at skiftet ikke kan komme inn i togveien for et tog” I tidligere regelverk var det detaljerte krav til avstander, bruk av flagg osv. Dette er overlatt til infrastrukturforvalter å regulere nå. § 4-4: ”Jernbaneforetaket skal ha bestemmelser som ivaretar krav til opplysninger om tog som infrastrukturforvalter krever for å kunne kjøre toget” I tidligere regelverk var det krav til hvilke opplysninger jernbaneforetaket skulle melde til infrastrukturforvalter. Her er noen eksempler på hvordan bestemmelsene ser ut. Vi har fortsatt mange detaljerte regler i forskriften, selv om eksemplet fra § 4-4 er illustrerende på rollefordelingen. Side 7 

8 3. Innhold: Eksempel på forenklede regler
§ 7-14: Tillatelse forbi indre hovedsignal som ikke kan vise kjørsignal kan gis i dvergsignal som viser signal 45 «Kjøring tillatt» eller signal 44 «Varsom kjøring tillatt» I tidligere regelverk hadde vi to ulike regler ved kjøring ut fra stasjon og en regel for kjøring inn på stasjon. Tre regler har dermed blitt til en. 123 Side 8 