Tilregnelighetsutvalget – enkelte sider ved utvalgets mandat, arbeid og overveielser Anders Løvlie, sekretær og advokat (H) phd.

Opplegget 1) Mandatet og arbeidet 2) Utilregnelighetsregelen – utvalgets utgangspunkt Straffens begrunnelser 3) Utilregnelighetsregelen – utvalgets overveielser for valg av type regel Medisinsk vs. blandet prinsipp 4) Utilregnelighetsregelen – valg av utilregnelighetsregel Hvorfor vilkår om psykose? Hvorfor vilkår om likestilte tilstander? Hvorfor unntak for selvforskyldte utilregnelighetstilstander?

Straffens begrunnelser Utvalget er ikke bedt direkte om å vurdere straffens begrunnelser. Men: Spørsmålet om utilregnelighet er et direkte utslag av straffens begrunnelser Begrunnelsene for straff – og for å ha regler om strafferettslig utilregnelighet – er mange og sammensatte. Begrunnelsene vil langt på vei utfylle hverandre – det er først når disse er motstridende at det er nødvendig å ta stilling til hvilke begrunnelser som bør gis forrang.

Straffens begrunnelser Teorier om gjengjeldelse: Spørsmål: Hvem har evne til å utvise skyld som gjør gjengjeldelse rettferdig? Svar: Noen er så uforskyldt avvikende på det psykiske området at gjengjeldelse ikke er på sin plass.

Straffens begrunnelser Teorier om adferdsregulering ( individual- og allmennprevensjon) Spørsmål 1: hvem har evne til å motiveres av en trussel om straff? Svar: Det er grunn til å stille spørsmål om trusler om straff virker motiverende på personer som er sterkt psykisk avvikende. Uansett høyst usikkert om denne effekten oppnås på samme måte som overfor psykisk friske. Spørsmål 2: Kan det ha en handlingsdirigerende effekt på friske om de som er uten skyldevne, likevel straffes? Svar: Ikke grunn til å tro at den alminnelige borger lar seg motivere av at samfunnet straffer den sterkt psykisk avvikende. Spørsmål 3: Kan det å straffe de uten skyldevne bidra til ro i samfunnet? Svar: Den normalt utviklede rettsbevissthet, den allmenne rettsfølelse, vil i alminnelighet ikke kreve at straff anvendes i slike tilfeller, snarere tvert imot.

Straffens begrunnelser Altså: Verken rettferdig eller nyttig å straffe sterkt psykisk avvikende personer. Nærmere om de uten ansvarsbetingende egenskaper Spørsmål: Hvem er det som er uten ansvarsbetingende egenskaper? Svar: reell evne til å velge mellom det som er rett og galt – et presumptivt fritt handlende menneske. Gjerningspersonen må ha en viss modenhet, sjelelig sunnhet og bevissthet på handlingstiden. Hva dette innebærer: Ulike oppfatninger i og på tvers av fagdisipliner som psykologi, psykiatri, filosofi og juss. = Kan ikke forventes en endelig avklaring av hva som kjennetegner den grad av «sjelelig sunnhet» som må til for å straffe et menneske.

Medisinsk vs. blandet prinsipp Det medisinske prinsipp = Straffriheten knyttes til en tilstandsdefinisjon angitt ut fra medisinsk- diagnostiske kriterier. Et eksempel på en slik regel er § 44 i gjeldende straffelov: «Den som på handlingstiden var psykotisk […] straffes ikke». Avgjørende er om det finnes en medisinsk kategori som avgrenser den gruppen med avvikstilstander som bør falle inn under en regel om utilregnelighet

Medisinsk vs. blandet prinsipp Det blandede prinsipp = Angivelse av en mer eller mindre definert medisinsk tilstand og et begrensende vilkår. For eksempel: «Den som på gjerningstiden på grunn av psykisk sykdom var uten evne til å kontrollere eller forstå betydningen av sin handling, er straffri.» Ulike typer sammenhenger: psykologisk sammenheng, kausalitet og mer innholdsløse kriterier Sammenhengene har til felles: at de på ulike måter omhandler gjerningspersonens innsikt i handlingen og mulighet til å kontrollere sin adferd. Vilkårenes funksjon er å angir hva slags psykisk avvikstilstand som må foreligge før straffrihet innrømmes.

Medisinsk vs. blandet prinsipp Argumenter – blandet prinsipp: Pro: Angir tydelig formålet med å ha en utilregnelighetsregel. Åpner for en konkret og bred vurdering i den enkelte sak Contra: Vage og uforutsigbare regler – uklart hvilke tilfeller som faller innenfor og utenfor - Noen problematisere om det overhodet gir mening å snakke om kausalitet mellom tilstand og handling - Studier har ikke gitt funn av klare kriterier for den typen sammenhenger som etterspørres (kapittel 6.9, 7 og 8.4) - Omstridt i mange land og i litteraturen. - Ingen utvalget har hatt kontakt med har maktet å tydeliggjøre hva man skal se hen til for å avgjøre om en slik sammenheng foreligger. Logisk: Hvorfor kreve sykdom hvis kriteriet er tilstrekkelig?

Medisinsk vs. blandet prinsipp Argumenter - medisinsk prinsipp Bruk av medisinsk begrepsdannelse gir rettslivet et empirisk basert verktøy for å håndtere spørsmål om gjerningspersonens utilregnelighet. - Motvirker tilfeldige og subjektive overveielser - Gir en klar avgrensning av utilregnelighetens rekkevidde - Enkel å utlegge for de som skal anvende den - Bidrar til et klart skille mellom retten og den sakkyndige - Lar seg bevise - Stor treffsikkerhet – gitt riktig begrep

Valg av utilregnelighetsregel Hvorfor vilkår om psykose? Psykosen kjennetegnes ved positive og eller negative symptomer som er av en slik art at de tilsier at vedkommende bør holdes straffri. Grunn til å kvalifisere begrepet ut fra formålet – kreve en symptomtyngde som tilsier at vedkommende ikke evner å oppfatte omverdenen på en realistisk måte. En utilregnelighetsregel som på denne måten kvalifiserer et medisinsk begrep, er nødvendigvis beheftet med en viss vaghet ( men uansett vesentlig mindre enn en regel basert på et blandet prinsipp)

Valg av utilregnelighetsregel Hvorfor et vilkår om likestilte tilstander? Psykosebegrepet er ikke tilstrekkelig Derfor: en liten åpning for å inkludere andre tilstander: ” Tilstander som utvalget mener kan være aktuelle for straffrihet, er diabetesrelaterte tilstander, demens, delirium, dissosiative lidelser, gjennom- gripende utviklingsforstyrrelser, samt særlige symptomer i tilknytning til kognisjon, persepsjon, emosjonell tilstand og atferd.” (s. 129–130)

Valg av utilregnelighetsregel Hvorfor et unntak for selvforskyldte utilregnelighetstilstander? Straffens begrunnelser gjør seg gjeldende for slike - skyld - preventiv effekt Hvilke situasjoner: - rus - seponering av medisiner Vilkår: - Fremkallelse av avvikstilstand - Begått lovbrudd/farlig adferd - Selvforskyldt fremkallelse - Rettsstridsreservasjon

Anbefaling: Straffeloven § 44 skal lyde: Den som retten anser for å ha vært psykotisk på handlingstiden eller i en tilstand som med hensyn til sviktende funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen, må likestilles med å være psykotisk, er ikke strafferettslig ansvarlig. Det samme gjelder den som handlet i en sterk bevissthetsforstyrrelse. Den som var psykisk utviklingshemmet i høy grad eller tilsvarende svekket, holdes heller ikke ansvarlig. Straffeloven § 45 skal lyde: Den som selvforskyldt har satt seg i en tilstand som nevnt i § 44 første ledd, kan straffes. Slike til- stander som er en følge av selvforskyldt rus, utelukker ikke straff.