Hverdagsmakt Etter foredrag/inspirasjon av Stine Marlen Henriksen på SOR-konferansen 5.5.17 Innrømmer glatt: dette er ikke noe jeg har sugd av eget bryst.

Presentasjon om: "Hverdagsmakt Etter foredrag/inspirasjon av Stine Marlen Henriksen på SOR-konferansen 5.5.17 Innrømmer glatt: dette er ikke noe jeg har sugd av eget bryst."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hverdagsmakt Etter foredrag/inspirasjon av Stine Marlen Henriksen på SOR-konferansen Innrømmer glatt: dette er ikke noe jeg har sugd av eget bryst. Utgangspunktet er et innlegg på Sor-konferansen i Bergen der Stine Marlen Henriksen stilte spørsmål ved bruk av avtaler og praksisen rund dette. Hun er sosialantropolog og lektor ved Nord Universitet og har også en blogg der hun skriver om dette. Så hvorfor blander så juristen seg inn i dette – hva vet vel jeg om det å jobbe i en bolig og hvilke tiltak som må til for å få hverdagen til å fungere? I utgangspunktet vet jeg ingenting om å jobbe i bolig, men etter 10 år hos Fylkesmannen har jeg sett og hørt om mye god og mindre god praksis. Min innfallsvinkel til dette er imidlertid det som gjør mennesker unike: retten til å bestemme selv, til å gjøre egne valg så vel gode som dårlige og muligheten til å ha innflytelse i egen hverdag ut i fra egne forutsetninger. Jeg vet at mye av det jeg sier kan provosere, fordi dere har en travel hverdag som skal gå i hop, men ikke desto mindre

2 Menneskerettigheter Unikt for mennesker – autonomi (selvstyrende) i kraft av å være mennesker Valg Handlingsalternativer Autonomi setter grenser for handlingsrommet, selv om ingen har ubegrenset frihet og henger sammen med de evner et menneske har CRPD – FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ikke-diskriminering BLD holder i arbeidet som gjelder diskriminering, også når det gjelder mennesker med utviklingshemming. Jeg har tidligere på disse samlingene, messet om dette med å få ta egne valg ut i fra egne forutsetninger, og jeg vil alltid lete etter dokumentasjon som viser hvilket beslutningsgrunnlag den enkelte bruker har fått. Minner om at det står i pbrl § 3-2 som gir en rett til å få tilpasset informasjon. NOU 2016:17 – På lik linje – viser til diskriminering på de fleste områder i livet for mennesker med utviklingshemming

3 Hva er en avtale? Store norske leksikon: En juridisk avtale innebærer en enighet mellom to eller flere parter om hvordan rettslige forhold skal løses. En avtale består normalt av et tilbud og en aksept. En muntlig avtale er i prinsippet like bindende som en skriftlig En type avtale bygger på forhandlinger. Disse beror på en konkret vurdering der det legges betydelig vekt på om det er oppnådd enighet på vesentlige punkter

4 Samfunnet baserer seg i stor grad på avtaler
Stiller krav til oss mot at vi også får noe Gir orden, trygghet og forutsigbarhet Vern for begge parter, egne lover som gir beskyttelse for den presumptivt «svake part» eks. husleieloven og forbrukerkjøpsloven Avtaler mellom to parter som er likeverdige Hvilke avtaler har vi? Leieavtaler, låneavtaler, mobilabonnement, arbeidskontrakt, studielån m.m.m. flora av avtaler som vi inngår hver måned enten i form av en eksplisitt handling, eks bestille time hos frisøren, eller ved at vi undertegner et avtaledokument. Det avgjørende for hver av oss, er selvfølgelig at vi vet hva vi gjør i alle fall i de fleste tilfeller. Ville vi skrevet under en låneavtale som var gresk? Om så var, ville vi ha funnet oss i det som står der, dersom vi skjønner at dette var jo ikke det jeg ville?

5 Beboernes avtaleliv Hvilke avtaler har dere i deres boliger/kommuner?
Har alle ansatte til enhver tid oversikt over hvilke avtaler den enkelte bruker har og hvem som har bestemt at det skal være sånn?t Hvem har initiert at det skal være en slik avtale? Hvem trenger disse avtalene? Har bruker akseptert avtalen? Er det gjensidige avtaler; hva gir dere og hva får bruker? Hvorfor er avtalen viktig? Kaffeavtale, pengeavtaler, middagsavtale, røykeavtale, dusjavtale, gåtur-avtale, godteriavtale, mmm

6 Hva får bruker ut av avtalen?
For hvem er den viktig? Hva får bruker ut av avtalen? Belønningssystemer Motivasjonssystemer Tiltaksplaner Er det et likeverdigforhold mellom ansatte i boligen og bruker som godtar avtalen? Har utviklingshemmede samme mulighet til å si nei takk som andre. Eksempel fra politi – følge «ordre» fra myndighetspersoner (autoritetsskrekk) – utfører det vi får beskjed om og spør ikke hvorfor

7 Den gode avtalen Rettferdig – bygger på enighet og frivillighet
Alle vinner på avtalen Bindene, men kan brytes på visse vilkår Skriftlig tryggere enn muntlig Tydelige plikter og rettigheter Tidsbestemt og dato for fornyelse Evalueres Ikke vil dusje, ikke vil spise godteri bare på lørdager, ikke vil stå opp om morgenen?

8 Bryte – lempe avtaler Kan avtalene dere har brytes?
Hva skjer om dette skjer gjentakende? Hvem skal sette standarden for hva en bruker må gjøre, sunn fornuft? Utøver dere hverdagsmakt ved å motivere, legge til rette for at bruker skal følge avtalen? Hverdagsmakt – beste mening - kan være uskyldig og ubevisst men det er jo også rom for at den kan være bevisst (og skyldig) Hvem har definisjonsmakten? Hvem tar ansvaret for å vurdere at dette ikke er en avtale, men bruk av tvang?