Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?

Noen synspunkter fra Helse Midt-Norge RHF

Utdanning i spesialisthelsetjenesten, - ansvarsforhold og måltall.. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-5 om deltagelse i undervisning. ” De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen.” HOD konkretiserte dette i sitt styringsdokument for 2004 gjennom å pålegge foretakene å tilby praksisplasser i tråd med måltall. Måltallene tilsvarte hele studentkull for alle helse- og sosialfagutdanningene med utgangspunkt i de samme aktivitetskrav UFD påla høgskolene. Det var i utgangspunktet ikke differensiert mellom utdanninger som krever obligatorisk praksis i spesialisthelsetjenesten og de hvor dette ikke var nødvendig for å få autorisasjon.

- ansvarsforhold og måltall.. UFD har det overordnede ansvaret både for teori- og praksisundervisning for helse- og sosialpersonell Det oppfattet som et dilemma at ett departement har ansvar for studiene, mens et annet har styrer det organisatoriske og økonomiske. Selv om alle er tjent med at det utdannes dyktige helse- og sosialpersonell, kan motstridende interesser og krav gjøre seg gjeldene.

RHF`s erfaringer med måltall så langt Måltallene ble fastsatt uten dialog med RHFène og er høyere enn det antall studenter helseforetakene mener å ha kapasitet til å ivareta. Fastsettelse av måltall for helse- og sosialfaggruppen ser ikke ut til å være vurdert opp mot det totale antall studenter, elever, turnuskandidater, hospitanter og andre som krever praksis i sykehus. Høgskolenes finansieringsordning basert på antall produserte studiepoeng etter første år, fører til at det legges inn ”sikkerhetsmarginer” for å imøtegå frafall, noe som igjen har ført til overbooking og større press på praksisfeltet. Helseforetakene og Høgskolene kan ha ulik motivasjon for å regulere måltallet: Høgskolene ønsker høye måltall iht. sin aktivitetsbaserte finansiering. Helseforetakene ønsker å holde tallet nede for å kunne tilby kvalitativ god veiledning innenfor basisrammen.

forts. erfaringer med måltall.. I perioder med HF-interne driftsproblemer grunnet høyt sykefravær, høy turnover og et stort antall nytilsatte, er det vanskelig å tilby et godt læringsmiljø samtidig som prinsippet om forsvarlighet skal oppfylles. Måltallene (volumet) er ikke tilpasset en virkelighet med færre døgnkontinuerlige senger, økende grad av avansert behandling og pleie og dermed økte krav til veiledning og oppfølging. Måltallene overskrider i stor grad behovet for helse- og sosialutdannede i Midt-Norge. Utdanner vi til arbeidsledighet?

forts. erfaringer med måltall krav om måltall har ført til debatt og økt bevissthet omkring kvalitet i praksis har synliggjort at det er en utfordring å tilby en kvalitet på praksis som er i tråd med moderne pedagogiske prinsipper (eks. PBL) finansiert innen dagens basisramme, når studentvolumet stadig øker. har synliggjort behov for gode systemer og tydelighet i forhold til organisering og ledelse har bidratt til nærmere dialog mellom UFD – HOD, mellom HOD og RHFène og mellom RHFène og Høgskolene (hvor samarbeidsorganet spiller en sentral rolle)

Dette var noen synspunkter så langt.. hva med veien videre? RHF ønsker medbestemmelse i fastsettelsen av måltall: for å sikre at kravene til praksis tilpasses nye pasientforløp for å sikre at måltallene i større grad tilpasses helseforetakenes driftsituasjon, og det totale antall studenter/elever som har praksis i helseforetakene. (Kan gå på bekostning av den forutsigbarhet høgskolene ønsker) for å sikre at det er en tydelig sammenheng mellom regionale/nasjonale behov for helse- og sosialfagutdannede, og de måltall vi blir bedt om å oppfylle!

Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?

Ja, men forutsetter Oppsummert: en god og kontinuerlig dialog mellom de ansvarlige, UFD og HOD og mellom HOD og RHFène. (RHF må ha mer innflytelse). at de regionale samarbeidsorganene samhandler godt og i fellesskap finner frem til gode systemer og praksismodeller felles regionale (nasjonale?) prinsipper for kvalitet på praksis og en finansieringsordning som er forutsigbar og tilpasset de krav som settes til veiledning og til volum. at det nasjonale behovet for helse- og sosialfagutdannende analyseres jevnlig og legges til grunn for fastsettelse av måltallene