Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig ervervet fysisk funksjonshemning, på mindre steder og i byer i Nord-Norge?

Sentrale tema i studien: Utfordringer i hverdagen Mestring av utfordringer Behov for hjelp og tilrettelegginger Forholdet til det off. hjelpeapparatet Sosial deltakelse, sosiale relasjoner og uformell hjelp Tanker om fremtiden

For mennesker som har levd et langt liv med en funksjonshemning påvirkes aldringsprosessen av både senskader knyttet til funksjonsnedsettelsen og aldersrelaterte svekkelser. Disse vil ofte være vevd sammen. I tillegg kan vanlige alderssvekkelser sette inn tidligere.

Forskningsmetode Kvalitativ studie Intervju med ti personer (4 menn og 6 kvinner) mellom 55 og 82 år Alle bor i Nord-Norge (4 i en by og 6 på mindre steder) Alle har hatt nedsatt funksjonsevne i minst år Ulike former for funksjonssvekkelser Graden av funksjonssvekkelse varierer

Et liv med nedsatt funksjonsevne Funksjonshemningen har preget voksenlivet – for noen mye, for enkelte i mindre grad. Åtte av de ti informantene stiftet familie og fikk barn. Alle kvinnene (6) i studien har fått barn. De mottok lite støtte da barna var små. Å mestre morsrollen betydde mye for dem. Deltakerne har hatt en svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen ellers.

Opplevde utfordringer Samfunnet er lite tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne Transportmulighetene er for dårlige Flere sliter med dårlig økonomi

Deltakelse, sosiale relasjoner og uformell hjelp Nedsatt funksjonsevne og smerter el. kroppslige plager kan hindre deltakelse i sosiale sammenhenger. Det varierer hvor mye sosial kontakt informantene har. Ingen mottar mye praktisk hjelp fra familie, venner el. naboer. Stor trygghet i å ha familie boende i nærheten Naboer kan være viktige ”trygghetspersoner”

Å motta hjelp fra det offentlige Mennesker med svekket funksjonsevne kan ha behov for hjelp fra det off. til rengjøring av bolig og/el. til personlig stell. 6 av informantene mottar hjelp fra hjemmetjenesten Behovene for hjelp blir gjerne større når en blir eldre og helsen svekkes ytterligere

Ikke forskj. mellom by og distrikt med tanke på omfang, innhold og organisering av pleie- og omsorgstjenestene. De ansatte i hjemmetjenesten oppleves å ha veldig dårlig tid, og det at de stresser oppleves svært ubehagelig. Tjenestene er for lite fleksible i forhold til behovene. Flere ønsker seg mer hjelp og hjelp til andre oppgaver. De som har dårligst helse og mottar minst uformell omsorg, er mest misfornøyd med hjemmetjenesten. Kvinnene er mer misfornøyde enn mennene.

Mulighet for opptrening og fysikalsk behandling Lite tilbud om opptrening el. behandling etter at de ble syke/skadet. Mange savner i dag flere og bedre tilbud – spesielt tilbud om bassengtrening. Tilbudene er noe bedre i byene enn på mindre steder. Dårlig legedekning og hyppig utskiftning av leger i distriktene er svært uheldig.

Fordeler ved å bo i by Ofte bedre treningsmuligheter i en by, f.eks. mulighet for bassengtrening eller annen trening spesielt beregnet på eldre og mennesker med funksjonshemninger. Nærhet til større eldresenter o.l. med ulike aktivitetstilbud. Spesiell tilrettelagt transport til/fra eldresentret i byene kan gjøre det lettere å delta.

Ulemper ved å bo i en by Mennesker som bor i by kjenner sjeldnere og har mindre kontakt med naboene. De har derfor ofte færre de kan be om hjelp fra ved behov. Det kan også være vanskeligere å be andre om hjelp hvis en bor i blokk fordi normen er at en skal holde en viss avstand til naboene. Høye fortauskanter og brostein kan gjøre det vanskelig å bevege seg ute. Vanskelig å finne parkeringsplasser.

Fordeler ved å bo på mindre steder Det er lettere å be andre om hjelp på mindre steder, fordi ”alle kjenner alle” og hjelper hverandre ved behov. Å bo på mindre steder kan gi større nærhet til naturen. Enkelte mener det er mer ”å gjøre” på landsbygda.

Ulemper ved å bo på mindre steder Lange avstander kan gjøre det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å komme seg dit sosiale aktiviteter foregår. De kan derfor lettere bli isolerte. Tilbudet om kollektivtrafikk er ofte dårligere i distriktene. Mangel på fortau og trygge veier gjør det vanskelig å dra ut, særlig for rullestolbrukere. Det gjør at de ofte lar være å dra ut. Særlig om vinteren kan det være svært vanskelig for rullestolbrukere å ferdes ute på steder uten gang- og sykkelstier. Treningsmulighetene er ofte dårligere i distriktene, og er mange steder ikke-eksisterende.