Lokal arbeidstidsavtale

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kurs for tillitsvalgte i VO Telemark
Advertisements

Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Økt kvalitet som siktemål Forslag på veiledning til de 5 nye punktene på arbeidstid – i PBL – A området –
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Arbeidstid skole Regionale kurs høsten 2012.
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2008 /2009
Lokale arbeidstidsavtaler
TEMADAG: LOKALE ARBEIDSTIDSAVTALER HØST KS Forhandling HANDLINGSROMMET I DET SENTRALE AVTALEVERKET.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Velkommen til felles opplæring, 2008
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Lokalt utviklingsprosjekt Hovedprinsipp  Lokal tilpasning og utvikling av arbeidstidsordninger og andre rammebetingelser skal bygge på lokale målsettinger.
Lokal arbeidstidsavtale
Forsøksordning i barnehage Hmmm Hvordan gå fram for å inngå lokale forsøksordninger?
Arbeidstid på nettverksmøtet jan/feb 2011 Utdanningsforbundet Bergen.
Utdanningsforbundet Bergen
Utdanningsforbundet Bergen
Først gjennomgå hovedelementene i den nye avtalen
Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet
Lokal arbeidstidsavtale, SFS implementering i Østfold, skoleåret 2012/13 Ad-hoc, arbeidsgruppe.
SFS 2213 SFS 2213 er ”hoved-særavtalen” for skoleverket.
Intensjoner og mål for opplæringen
Endringer i ny arbeidstidsavtale
Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring
Arbeidstidsavtalen SFS 2213
Arbeidstid og arbeidsavtale
Arbeidstid for undervisningspersonalet i skolen KURS ATV-VGO , Rica Grand, Tromsø Kurs ATV-VGO 30-aug 2011, Tromsø.
Bø hotell 4. desember 2012 Solveig Hals
Aktuelt Karmøy, 6. desember 2011 Eva Sirevåg Sæstad.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
februar-søkere Utdanningsavdelingen Rådgiversamlinger 2012.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Program Karrieresenteret i Vesterålen Arbeidsmarkedet Nettsteder til bruk i karriereveiledninga Muligheter i ungdomsskole og vgo til helt eller delvis.
Organisering og arbeidet i kommunene
RUD SKOLE.
Samarbeid mellom skole og hjem
SFS Nytt pkt. 3.2 og videre prosess
MEDBESTEMMELSE OG ROLLEN SOM TILLITSVALGT PÅ ARBEIDSPLASSEN
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Universitetet i Tromsø
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Tidsressurspott (Byrdefull ressurs).
Levanger kommune Rådmannen Møte med fau'ene 16.nov 06 - Fung Kommunalsjef Geir Mediås Oppvekst – Levanger kommune Begrepet ”tilpassa opplæring” Budsjett.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Arbeidstidsavtalen.
Medbestemmelse, rettigheter og plikter m.m.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Arbeidstidsavtale SFS 2213
Alle lærerorganisasjonene har skrevet under avtalen.
Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid modul 2 PBL
Drøftinger/Forhandlinger og Styringsrett/Uenighet Bergenskurset – ATG – September 2011 Asle Flatøy Utdanningsforbundet Bergen.
Krav eller kompromiss? Praktisk tillitsvalgtarbeid ATG-kurs november 2010 Mathea Ruud McGhie.
Innhold og mulig praktisering til beste for både skolen og ansatte
Arbeidstidsavtalen fra høsten 2014 Avtaleperiode – Innhold og mulig praktisering til beste for skolen og den ansatte Skolelderkonferansen.
Arbeidstidsordninger Fagforbundets politikk 24.februar 2015 Jorunn Iversen Bente Stokker Knutsen.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Særskilte tariffbestemmelser i KS for undervisningspersonalet i voksenopplæringen Voksenopplæring.
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Hovedavtalen Hva, hvorfor og hvordan?.
Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Utskrift av presentasjonen:

Lokal arbeidstidsavtale Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008 Tre år med lokale arbeidstidsavtaler: 2007-2008 partene sentralt avgjør uenighet 2008-2009 partene sentralt avgjør uenighet 2009-2010 sentral nemnd avgjør uenighet 2010 arbeidstid igjen tema i tariffoppgjøret Partene i Bergen kommune har som mål å inngå avtale i Bergen uten å involvere de sentrale partene.

Intensjoner og mål for opplæringen Vårt viktigste felles oppdrag er forbedring av læring og resultater i skolen Forbedringsarbeid er i hovedsak et ansvar for den enkelte skole. Andre nivåer skal bidra med støtte og legge til rette Utgangspunkt for forbedringsarbeidet er informasjon om skolens resultater og vurdering av virksomhetens arbeid Vise hvordan lokale avtaler om arbeidstid kan bidra positivt til skoleutvikling Det beste grunnlaget for forbedringsarbeidet er god dialog og samhandling i hele personalet. Arbeidet må ta utgangspunkt i det lokale handlingsrommet og planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom rektor og tillitsvalgte Rektor – gjerne i samarbeid med tillitsvalgte – kan informere hele personalet i fellesmøter, men drøftingene skjer i medbestemmelsesmøtet. Det må avsettes nok tid til de tillitsvalgte slik at de også kan få drøftet saken med sine medlemmer. Det bør avsettes nødvendig og tilstrekkelig tid innenfor arbeidsplanfestet tid til dette, slik at det gis rom for god dialog i hele personalet, mellom tillitsvalgte og medlemmene og mellom rektor og tillitsvalgte.

Hvordan realisere gode intensjoner? Den enkelte skole må ha et system for å vurdere sin virksomhet Hva er skolens læringsresultater? Hvordan er skolens læringsmiljø? Hva er status i forhold til generell del av læreplanen, læringsplakaten og læreplanene for fag? Hvordan fungerer skolen som en organisasjon? Den enkelte skole må ha arenaer for analyse og dialog Hva kan vi bli bedre på? Hvilke grep må tas? Forbedringer i skjæringspunktet mellom struktur, ressurser og praksis Arbeidstidsavtalen regulerer den viktigste ressursen – bruk av lærernes tid Finnes det bedre måter å bruke tidsressursen på enn det vi har gjort til nå? På mange måter kan vi si at svaret på det siste spørsmålet, skal gi svar på de andre. Med andre ord; Hvilke eventuelle endringer i arbeidstidsavtalen vil forbedre læringsresultater, skolens læringsmiljø, skolens organisasjon/struktur, ressursbruk og praksis og samtidig medføre en forbedring av lærernes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår? Det er den store utfordringen!

Målsettinger med ny arbeidstidsavtale Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Økt kvalitet i møtet mellom lærer og elever Regulering av lærernes arbeidstid slik at det gir gode arbeidsvilkår og fremmer et godt arbeidsmiljø for lærerne Utvikling av arbeidsmåter som styrker og muliggjør tilpasset opplæring Gi bedre grunnlag for å ta hensyn til lokale forhold i fordeling av oppgaver og bruk av tid Målsettinger med ny arbeidstidsavtale

Hovedmålet med ny arbeidstidsavtale Oppsummert kan vi si at hovedmålene er økt kvalitet i undervisningen og bedre arbeidsmiljø/arbeidsvilkår for lærerne. Spørsmålet er: Hvordan få dette til på den enkelte skole? Hvilke endringer i lærernes arbeidstidsavtale vil; medføre økt kvalitet i undervisningen, og gjøre lærernes arbeidsmiljø/arbeidsvilkår bedre?

Utgangspunkt for forhandlingene 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår + 39. uke 1300, 1225 timer arbeidsplanfestet tid Pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid Maks. 37,5 t/u og 9 t/dag Seniortiltak 76 årsrammetimer pr opprettet gruppe (2-timersrammen) på u-trinnet Ressurs byrdefull arbeidssituasjon Ressurs kontaktlærere Ressurs sosiallærer/rådgiver Ressurs kontaktlærer elevråd Lesepliktsreglene Årsverket på 1687,5 timer og elevenes skoleår ligger fast og kan ikke endres i lokale avtaler.

Eksempel på elementer Antall uker/dager årsverket fordeles på utover 38 uker – ytre ramme Hvordan plassere arbeidstiden gjennom året innenfor den ytre ramme Fordeling av tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, for- og etterarbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen Er det behov for å utvide antall dager årsverket fordeles over for å kunne nå de utviklingsmålene partene på skolen er blitt enige om? Hva er annet arbeid med elevene (som ikke er undervisning)? Hvordan legger vi til rette for kollegialt samarbeid, kompetanseutvikling mv? Hvor mye tid avsetter vi til individuelt arbeid, for- og etterarbeid (individuelt og sammen med andre)? Hvor mye tid skal settes av til (når og hvordan) samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen?

Eksempel på elementer (forts.) Fordeling av arbeidsoppgaver – ulike lokale og individuelle forhold som kan ha betydning ved fordeling Tidsressurs til funksjoner/oppgaver – eventuelle lokale behov for egen ressursregulering av dette Seniorpolitiske tiltak – tilpasning av de sentrale eller vurdering av andre lokale tiltak Evt. avvik fra regler om overtid Hvordan kan vi fordele arbeidsoppgavene på personalet på en rettferdig måte uten unødig belastning? Hvilke funksjoner/oppgaver forutsetter tidsressurs fra årsrammen for undervisning (jf ”2-timersrammen” på u.trinnet)? Hvilke funksjoner/oppgaver kan legges til annen tid? Hvis skolen ønsker å redusere arbeidsplanfestet tid, hvordan skal da overtidsreglene praktiseres?

Drøftingene/forhandlingene Drøftinger (uten styringsrett) på skolenivå. ”Søke å komme fram til omforente utviklingsmål” for skolen. Kan også foreslå andre tiltak for å øke kvaliteten på undervisningen og forbedre lærernes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Forhandlinger på kommunenivå. Organisasjonene og kommunen, ikke arbeidsplasstillitsvalgt og rektor, er part i forhandlingene og i avtalen Det kreves og forventes en god og grundig prosess lokalt for å begrunne enighet/uenighet om innholdet i forslaget til en lokal avtale for skolen – også i de tilfeller der det er enighet om å følge sentral avtale Det må gå klart fram hva som faktisk skal bli tariffavtalens tekst, unngå uklare formuleringer Kan være en hjelp å bruke begrepene fra SFS 2213 Skille mellom tariffavtalen og arbeidsplanene

Føringer fra partene på kommunalt nivå Partene gir uttrykk for følgende omforente syn: Seniortiltak: Partene i Bergen kommune har en intensjon om at seniorer skal få en arbeidssituasjon som legger til rette for at den enkelte skal ha mulighet til å stå lengst mulig i jobb. Partene er enige om at skolene må legge avgjørende vekt på den enkeltes opplevelse av lette i arbeidssituasjonen når det skal avtales alternative arbeidsoppgaver til undervisning. Føringer fra partene på kommunalt nivå Kommunen og organisasjonene kan i forkant gjennom drøftinger m/referat til skolene gi uttrykk for sitt syn (sammen eller hver for seg). Eksempler på alternative oppgaver: For- og etterarbeid Veiledning av nytilsatte Pedagogisk utviklingsarbeid Faglig uyviklingsarbeid Prosjekter Osv. Kan skolen bidra med andre seniortiltak eller ekstraressurser til seniortiltak (utover de sentralt fastsatte)?

Føringer (forts.) Undervisningsbegrepet: Dersom et arbeid sammen med elever er en del av det pedagogiske opplegget og dessuten medfører for- eller etterarbeid, er det å definere som undervisning. Eksempler som kan falle inn under begrepet: Elevsamtale Leksehjelp

Prosess på skolen Drøftinger på skolen mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgt om hva en ønsker avtalt Referat fra drøftingene som viser enighet og/eller uenighet (rektor har ikke styringsrett) Enighet/uenighet begrunnes med grunnlag i utviklingsmålene eller andre forhold

Ressurser og tilstrekkelig tid To viktige forutsetninger: ”Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.” ”Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisnings-oppgavene.”

Den lokale avtalen Prinsipper: Lokale avtaler må være innenfor fastsatte intensjoner og bygge på arbeidsmiljølovens prinsipper Lokale avtaler kan ikke være i strid med annet lov- og avtaleverk Lokal arbeidstidsavtale bygger på de behov og prioriteringer som kommer fram i de lokale prosessene Skolene foreslår selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale Forhandlingene skal kun dreie seg om SFS 2213, fram til ”Diverse bestemmelser”

Tidsfrist og mal Skolene har siste frist 18. april, men bør sendes inn fortløpende Partene har som mål å komme fram til en felles mal som sendes ut i løpet av februar

Summeoppgaver Hvordan vil dere (som rektor og tillitsvalgte) legge fram saken for personalet. Kan dere samarbeide om dette? Hvordan vil dere ”søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen”? Kan dere finne fram til områder/endringer i arbeidstidsavtalen som vil kunne medføre økt kvalitet på undervisningen og bedre arbeidsmiljø/arbeidsvilkår for lærerne?