Språkutvikling Tidlig Registrering av Språk hos barn

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kari Pape Den gode assistenten
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
-ikke bare for zippylæreren…
Litt mer om PRIMTALL.
Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Hvordan intervjue en forsker?
Bygningsdelstabellen
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
– det tidlige ordforrådet og den primitive grammatikken
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Auditiv skanning bok Kommunikasjonsbok som støtte for å uttrykke seg
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Aggression Replacement Training
NRKs Profilundersøkelse NRK Analyse. Om undersøkelsen • NRK Analyse har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Utviklingspsykologi - oversikt 6.februar 01
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Rolighetsmoen barnehage
Kapittel 14 Simulering.
Kulturhistorisk perspektiv
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Om å skrive om litterære tekster
Presentasjon av spokus i HiØ-perspektiv
Impulsuka 2013 Kristiansand
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Legevakt Legevakt Innbyggerundersøkelsen 2013 Brukerdel.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
12 Reflekterende lesing.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
-ikke bare for zippylæreren…
"God bagasje på livets reise."
NM i prototyping - Yggdrasil 2014
Virksomhetsrapport Oktober Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 5. Aktivitet 4. Bemanning 6. Økonomi 7. Klinikker 2.
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Elevundersøkelsen ( ) UtvalgGjennomføringInviterteBesvarteSvarprosentPrikketData oppdatert 7. trinnVår , Symbolet (-) betyr.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Samhandling og informasjon Kunnskaps- utvikling og refleksjon Menings- danning og over- talelse Skrive- kompetanser Handlinger og formål Kunn- skaps- lagring.
Lek og Læring i barnehagen
Tidlig registrering av språkutvikling
LEK OG SOSIALE FERDIGHETER
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Ingvild Aas Grove 1 Helhetlig språklæring v/ Ingvild Aas Grove innhold form bruk.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
Lekens egenverdi.
Asperger syndrom og ADHD
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Lekestua uke 9-17 Språkmiljø: Uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon Hva er viktig for oss i Sommerly når vi fokuserer på TRAS.
Helsesøsterkongressen 2017
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Språkutvikling Tidlig Registrering av Språk hos barn Drammen 23.11-2009 Ellen Strand Spesialpedagog/logoped MNLL

PROGRAM Bakgrunnen for TRAS Språkutvikling Språkkompetanse Pragmatisk kompetanse

PROGRAM forts……. Språkvansker Spesifikke språkvansker Praktisk bruk av TRAS Tiltak

Spesifikke språkvansker Spørreundersøkelse - 10% av barnehager BAKGRUNN Samarbeidsprosjekt Språkforsinkelser Spesifikke språkvansker Spørreundersøkelse - 10% av barnehager Stor mangel på systematisk observasjon Målsettingen til prosjektgruppa 10-15 % av alle førskolebarn har en språkforsinkelse 5 % av disse har spesifikke språkvansker

Flere måter å bruke TRAS på BAKGRUNN Standardisering Normering Validitet Reliabilitet Flere måter å bruke TRAS på Enkeltbarn Gruppe Hva kan barnet uten hjelp eller med hjelp Den nære utviklingssone evaluering

BAKGRUNN Beregnet til bruk i barnehagen Samarbeid med helsestasjonen Veiledning og oppfølging av foreldre Personalmessig felles anliggende Selve utfyllingen - ansvaret Supplement til andre observasjoner

Målsetting……. Øke kunnskap om språkutvikling Registrere barns språkevne i samspill Redskap for å kartlegge språk Identifisere mulige risikobarn Tidlig innsats – færre barn med vansker Forebygging av lese – og skrive vansker Betydningen av tidlig intervensjon (ref: Ingvar Lundberg Bornholmsmodellen)

Områdene på TRAS - skjemaet Rødt område på TRAS Språkforståelse Språklig bevissthet Grønt område på TRAS Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon Blått område på TRAS Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet

Det sentrale ved språkutvikling… Samspill med nære omsorgspersoner Å ha et språk Å bruke et språk - talespråk Det sentrale ved språkutvikling er formidling av mening Vi lærer best når vi er trygge

Språkutvikling Viktige forutsetninger for språkinnlæring Blikkontakt og turtaking Intersubjektivitet - Intrasubjektivitet Barnerettet tale Betydningen av kontekst for forståelse

SPRÅKUTVIKLING 30. svangerskapsuke :Hørselen er utviklet 6 mndr: Mentale representasjoner av objekt 8-12 mnd: Fra situasjon til signal 12 mnd: Ettordsytringer og situasjonsforståelse av enkle ord /uttrykk Krumtappord/ord-samlerstadiet

SPRÅKUTVIKLING. 2 år To-ords-ytringer (20-50 aktive ord 2,5 år 3-4 ords setninger, substantiv og verb 3 år Funksjonsord 4år Det grunnleggende i språket er på plass Imitasjon/Analyse Overgeneralisering

SPRÅKUTVIKLING. Alle områdene i språket henger sammen. Språkforståelse Språklig bevissthet Ordproduksjon Setningsproduksjon Uttale Samspill og sosial kompetanse Noen tiltak bidrar til å fremme flere av disse områdene.

SPRÅKUTVIKLING. Gi barna anledning til å få egne erfaringer Bevar barnas nysgjerrighet Sørg for å ha barnas oppmerksomhet Lytt til barna Snakk med barna Svar utdypende på det de spør om

SPRÅKUTVIKLING. Delta i og gi fornyelse til barnas lek Forbered barna på ny opplevelse, bearbeid den i etterkant Høytlesning, sanger, bevegelsesleker, rim, regler og rytme Hjelp barna til å sette ord på sine følelser

Språkkompetanse Språkkompetanse - et isfjell Dagligspråket – dypere språkforståelse Språkforståelse og ordforråd utover dagligspråket Fortellerkompetanse og konversasjons - ferdighet Isfjellet Fortellerkompetanse og konversasjonsferdighet (stille og svare på spørsmål, be om noe, gi og ta tur, kommentere og gi respons)

Språkkompetanse Opprettholde en samtale Fortelle slik at lytteren får sammenhengen Å kunne bruke språket uavhengig av situasjon Å kunne ta mottakers perspektiv Pragmatikk……..

PRAGMATIKK ( HVA SKAL MAN SI NÅR ?) Språk i bruk Hvordan ytringer får innhold i sammenhengen Er mening + utenom språklige slutninger Senderen har en hensikt med å bruke språket Kropp Oppmerksomhet Stemme Artikulasjon Rytme

Pragmatisk kompetanse (Bowen 2001) Svare eller begynne en samtale Ta tur og tolke humør og kroppsspråk Få frem tema. Holde passende øyekontakt Skille mellom språk og oppførsel i ulike sammenhenger Pragmatiske vansker: Konkret språkforståelse Gjentar et emne Initiativ og fokus Mangler samsvar mellom ytring og situasjon Holde sammenhengen i en fortelling

TRAS – SKJEMAET Språkforståelse Spørsmål med økende vanskegrad Språkforståelse, 2-3 år Kombinere to gjenstander og utføre små handlinger Språkforståelse, 3-4 år Se om barnet har en dypere forståelse av alle ordene de har tilegnet seg, relasjonsforståelse Språkforståelse, 4-5 år Se om barnet har begynt å sortere ting i kategorier, mat, klær etc.

Språkforståelse Erna Horn Ordenes betydning må forstås Språk - arv og miljø Interessen til barnet Situasjonsavhengig Kommer før talespråket Språkforståelse ved 2 år Grunnlag for videre språkutvikling

Utvikling av språkforståelse Dialog i tidlig kommunikasjon 4-5 mnd : Begrepsutviklingen begynner 1-år: De første ”ordene”. Hva betyr ordene og hvordan de brukes Forståelse og tale - påvirker hverandre Hvordan tilegner barn seg nye ord og begreper? Lærer gjennom visuelle kjennetegn Lærer gjennom visuelle kjennetegn (utseende, form, størrelse, fellestrekk, hører, røre, gjøre)

Utvikling… Førstehåndserfaring Andrehåndserfaring Må gripe for å begripe! Hva utvider barnas erfaringsbakgrunn? Bli bevisst sine følelser - løse konflikter ved hjelp av språket Ørebetennelse i førskolealderen

TRAS – SKJEMAET Språklig bevissthet Interesse for rim, regler og sangleker 3-4 år Huske rim og regler Tøyse med språket på egen hånd Høre forskjell på ord som høres nesten like ut, pil-bil 4-5 år Rime på egen hånd Identifisere enkeltlyder (over 5 år) lekeskriving

Språklig bevissthet Jørgen Frost Å kunne reflektere over språket, lyd/form Hva kan den voksne gjøre for å inspirere? Sammenheng mellom lettere lesestart og: Ved 3 ½ år -evne til å huske regler Ved 4 ½ år evne til å kunne rime Ved 5 år - evne til å kunne legge merke til enkeltlyder i ord

Språklig bevissthet… Språkleker Gjenta over tid og gjør aktivitetene systematisk som en daglig aktivitet Perioder Regler før rim, og rim før man eventuelt begynner å ”smake” på lyder i ordet Aldri bli kjedelig Mindre grupper

SPRÅKLIG BEVISSTHET LEKESKRIVING Oppmuntre og inspirere I lek Barnet skriver på ”barnemåten” Krusseduller eller tegn Bokstavliknende former, bokstaver i tilfeldig orden Bokstaver i rekke – lese og skriveretning

TRAS – SKJEMAET Ordproduksjon Ord fra dagliglivet, verb og personlig pronomen 3-4 år: Spørreord, overbegreper og farger 4-5 år: Flertallsform og fortidsform, form størrelse og antall

ORDPRODUKSJON Åse Kari H. Wagner Gradvis læring av hvordan ord lages og bøyes Utvikling av det produktive ordforrådet Ordforrådet korrelerer med videre lese – og skriveutvikling Bøyning av ord Imitasjon Overgeneralisering Tilpasning Fokuser på hva barnet sier og ikke på bøyningen av ordene Vibeke Grøver Aukrust (2005) Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt

Ordproduksjon Ordforråd ved 2-år Innholdsord: refererer til personer, gjenstander og hendelser ”hoppe seng” Utpekende: her, der Pronomen: jeg…. Funksjonsord/preposisjoner: på, til, og i Hjelpeverb: skal, vil kan Konjunksjoner: og, eller, men, for

STIMULERING AV ORDPRODUKSJON Bruk sansene/Samtal Sjekk at barnet har forstått Sett ord på abstrakte fenomener Lek med ord og lag ord Funder – og finn like/ulike ord Synonymer Del opp bilder og sett sammen ord La barnet bade i språk

TRAS – SKJEMAET Setningsproduksjon Grunnleggende utvikling av setninger og kompleksitet 3-4 år Inntil 4 ord i riktig rekkefølge 4-5 år Hvordan? Hvorfor? Kausalitet og tid

SETNINGSPRODUKSJON Inger Kristine Løge De første to-ords- kombinasjonene: Subjekt og verb, uten tydelig pause Ordforråd og setningslengde hører sammen OBS: de som ikke spør Telegramstil og krumtappord Imitasjon/reduksjon/ Ekspensjon Utpeking Gjentakelse Forsvinning Lokalisering Spørreform og nekting Kognitiv utvikling og minnekapasitet

SETNINGSPRODUKSJON Ta utgangspunkt i barnets språklige nivå og læringsstil Utnytt naturlige lekestunder Ta utgangspunkt i felles forståelse Bruk bøker til samtale og lesing Sett ord på det dere ser, hører og gjør

TRAS – SKJEMAET Uttale 2-3 år 3-4 år 4-5 år Tydelig uttale, artikulasjon; m, n, p, b, t, d 3-4 år Alle stavelser i ord, artikulasjon; k, g, s, f, v 4-5 år Konsonantsammenhenger, artikulasjon; s, r (obs dialekt)

UTTALE OG LYDUTVIKLING Unni Espenakk Babling Lydutvikling Kjenne igjen lyder Skille lyder fra hverandre Produsere lyder Fonologi Læren om språkets lydsystemer

Uttale og uttalevansker Uttalevansker kan skyldes: Nedsatt hørsel Fysiologi Motorikk Feilinnlæring En fonologisk vanske Fonologiske vansker er: En vanske med språklydsystemet Forståelse, lagring og gjenhenting Vanskelig å høre ut forskjeller

Uttale og uttalevansker Fonologiske vansker Barnet har ikke oppfattet lydsystemet eller språkets struktur Artikulatoriske vansker Vansker med programmering Barnehagen skal ikke behandle eller korrigere barnets uttale Fonologiske vansker krever varsomhet, idet barnet ikke hører egne feil (metafon) Artikulasjon:Munn - motriske øvelser

TRAS –SKJEMAET Samspill Forstå svarene i forhold til situasjonen! 2-3 år Barnets interesse for og initiativ til å gjøre noe sammen med andre 3-4 år Følger regler, imiterer andres atferd, får positiv oppmerksomhet? 4-5 år Deltar i samlek, rollelek, følger sosiale spilleregler?

SAMSPILL Margaret Klepstad Færevaag Sammenheng samspill, språk og oppmerksomhet Fokus på relasjonen Språk og samspill TRAS - skjemaet gir ikke et fullgodt bilde av barnets samspills - kompetanse! Bør i tillegg observere og notere seg situasjonen og relasjonen som påvirker samspillet

Samspill som grunnlag for læring Gjennom samspill lærer barnet først og fremst om fellesskap – hvordan det er å være sammen med andre mennesker Bruner (1972): dialoger er samarbeid mellom barn og voksne, og kaller hjelpen voksne gir for ”stillas” Samspill er med på å styre barnets oppmerksomhet mot forhold i omverdenen som gjør det mulig å få kunnskap om ”det ytre”

SOSIAL KOMPETANSE Barn utvikler oppfattelse av seg selv gjennom samhandling med andre mennesker Forstå barnas atferd ut fra den bakgrunnen barna har! Venner er viktig for utviklingen av selvbildet Sosial speilingsteori

SPRÅK OG SAMSPILL I LEK Vygotsky 2-3 år 3 år 4-5 år ”språket er et kommunikasjons - hjelpemiddel, et sosialt og kulturelt medium og redskap for tanken” 2-3 år Samværet med andre er grunnlaget for læring av ord 3 år Samlek utvikles 4-5 år Regellek utvikles

TRAS-SKJEMAET Kommunikasjon Tar barnet initiativ til kontakt ved hjelp av gester, mimikk, ord osv? 3-4 år Bruker barnet språket relevant? Kan barnet være i dialog? 4-5 år Gjør barnet seg lett forståelig, forteller historier, gåter og vitser?

KOMMUNIKASJON Hans Grove Communicare = gjøre noe sammen Mennesket kommuniserer fra fødselen av Kommunikasjonen er vellykket dersom det er samsvar mellom verbalspråket, kroppsspråket og de nonverbale formene for kommunikasjon Turtaking (setningsmelodi, stemmeleie, taletempo)

Å MESTRE KOMMUNIKASJON Lære barnet grunnleggende kommunikasjonsregler Gjenta barnets ytringer Lek er viktig – man lærer av erfaringer ”Late som lek” og ”fantasireiser! La barnet fortelle, vær en god lytter Lek med språket Gi barnet tid til å kommunisere! Ellen Strand Logoped MNLL Våren 2008 46

TRAS –SKJEMAET Oppmerksomhet Kan barnet rette oppmerksomheten og holde oppmerksomheten mot noe i kortere tid? Bli lest for? 3-4 år Kan barnet holde på en selvvalgt aktivitet, sitte i ro - vente på tur uten å miste oppmerksomheten? 4-5 år Kan barnet holde oppmerksomheten over lengre tid, leke uten å forstyrre andre og delta i lek på en aldersadekvat måte?

OPPMERKSOMHET Ragnar Gees Solheim Hva er oppmerksomhet? Oppmerksomhet vs konsentrasjon Oppmerksomhet vs bevissthet Om vi kan styre vår oppmerksomhet avhenger av: Evnen til å velge ut stimuli Evnen til å holde fast på stimuli

Oppmerksomhet… Mengden av stimuli Hjelp barn til å konsentrere seg ved å begrense irrelevant stimulering i læringssituasjonen Konsentrerte barn er ikke vrange 

Tidlige tegn på oppmerksomhet Oppmerksomhet for å skaffe informasjon Leter etter orden og system Habituering/Dishabituering Barn som blir ”sittende fast” – stereotyp atferd. Bevisst styring krever psykisk energi Automatisering av ferdigheter frigjør energi Leseprosessen

Begrensninger i oppmerksomhet Oppmerksomhetsspenn Hva styrer oppmerksomheten? Å rette oppmerksomheten mot flere ting samtidig Kognitive skjema

Oppmerksomhet og læring Motivasjon Engasjement/lyst Forventninger Humør/sinnsstemning Ytre egenskaper Bevegelse/kontraster Farge/lyd

TRAS – PRAKTISK BRUK Hvor ofte? Høst og vår? eller …… Før overføring til skolen ? eller……. Ved bekymring ? eller…… Når barnet fyller år ? Ikke i det hele tatt? Dynamisk eller statisk observasjon NB! Noter det du gjør!!!!!!!!! Vis på skjema

TRAS – praktisk bruk Begynn ALLTID i innerste sirkel Vær nøye med å registrer dato etc på baksiden Velg en ny farge for hver gang du registrerer. Eks. mai 2008 – rød farge og oktober 2008 blå farge Felter som ble skravert første gang kan kanskje fylles ut helt med ny farge Denne metoden gir et visuelt inntrykk av barnets utvikling over tid. Begynn innerst – uansett barnets alder Barnet kan dekke over huller i utviklingen – det er menneskelig å prøve å skjule det vi ikke er gode på (fargelegg inni skraveringen så feltet fremstår med striper

TRAS – praktisk bruk Tras kartlegger på tre nivåer Det barnet mestrer (fargelagt) Det barnet er i gang med å lære seg (skravert) Det barnet ennå ikke er i gang med (hvitt) Vi ønsker å finne barnets styrker i tillegg til det barnet eventuelt strever med Gå derfor så langt ut i sirkelen som du kommer – uansett barnets alder

Gruppearbeide Sett dere sammen Fra samme barnehage Fra samme avdeling Eller lag en gruppe Tenk på et barn dere kjenner eller en forteller om et barn Fyll ut det dere kan Drøft hva dere legger i spørsmålene

Tras Praktisk bruk Tanker? Refleksjoner?

Barn med språkvansker Økt forekomst av lese- og skrivevansker, lærevansker sosiale vansker hos barn som har sen språkutvikling

VÆR OPPMERKSOM HVIS… 0-1 år Vansker med blikkontakt Ikke deler felles oppmerksomhet Strever med å ta og gi tur Babler lite Ikke babler, lytter og gjentar med varierende tonefall Ikke bruker gjenkjennede ord (ca 1år) Ikke forstår flere ord enn dem de selv bruker Gjenkjennende ord er: mamma, pappa, lys, mat , se,osv

VÆR OPPMERKSOM HVIS… 2 år Har vansker med å forstå språk Har færre enn 50 aktive ord Ikke setter sammen ord til toords -setninger Ikke stiller spørsmål eller uttrykker ønsker Store variasjoner i når barn begynner å snakke Hovedregel: Vær oppmerksom på barn som ikke snakker/snakker lite ved 2 år! Språkforståelsen?

VÆR OPPMERKSOM HVIS… 3 år Ikke har setninger på minst 3 ord Ikke følger enkle oppfordringer knyttet til situasjonen Er vanskelig å forstå Glemmer fort/vansker med å lære nye ord Lite ordforråd Lite interessert i å bli lest for Er urolig eller passiv i samlinger Konkret forståelse knyttet til ”her – og –nå” eks: Kan jeg få bilen? Store uttalevansker som ikke er vanlig for alderen Ordforråd ved 3 år: ca 1000 aktive ord

VÆR OPPMERKSOM HVIS… Leker bare med yngre barn Er lite interessert i lek Strever med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet Er ofte i konflikt Er lite fleksibel Foretrekker voksne fremfor barn

4-åringen Passivt ordforråd – ca 8000 ord! Aktivt ordforråd – ca 2000 ord! Stiller mange spørsmål Kan bruke ”fordi”… Bøyer verb i fortid og fremtid Bruker relasjonsbegrepene størst /minst Kan mange flertallsbøyninger og gradbøyninger Har setninger på minst 4 ord i riktig rekkefølge Spørsmål: hvor, når, hvorfor og hvordan Verb: har tegnet og skal tegne

4-åringen… Kan fortelle en liten historie i sammenheng Kan fortelle hva ting er Bruker overbegrep og kan sortere i kategorier God uttale av de fleste språklydene 4-5år: Hvordan lages ord? Kan si ord med flere konsonanter Leker gjerne med språket Hva er en kjole, en kopp,en bok….. Overbegrep: mat: frukt, grønnsaker- kjøtt,fisk Morfologi. Hvordan lyder settes sammen til ord og hvordan ord bygges opp Eks: skrive, snø, fisk, strikke…

SPRÅKVANSKER Problemer med å forstå og/eller produsere språk Kan opptre sammen med eller som en konsekvens av andre vansker eller ervervede skader Nedsatt hørsel – ørebetennelse Ulike syndromer Psykisk utviklingshemning Forsinket språkutvikling Prematuritet

SPRÅKVANSKER…. Ervervede skader Understimulering Kulturelle forhold (Ref: Bredtvet kompetansesenter) Alle disse kan ha språkvansker av ulikt omfang Ingen av disse har språkvansker som sin primære vanske

Barn med språkvansker… Blir lett misforstått Oppfattes som vrange, vegrer seg når de blir bedt om å forklare seg Vanskelig for å forstå regler i lek Kan ha forsinket lekeutvikling Vanskelig for å etablere vennskap Tilbaketrukne eller ”løper mye rundt”

Spesifikke språkvansker barnets primære vanske Utviklingsmessige/spesifikke språkvansker Forsinket/avvikende språkutvikling 5-7% av alle barn Ukjent årsak Problemer med å forstå og/eller uttrykke språk En iboende vanske Eksklusjonsdiagnose Generelle og spesifikke språkvansker , men årsakshypoteser: Arv/miljø Hjerneskade Kognitive vansker SSV: en iboende vanske og kan ikke helbredes, vanskene er forskjellige fra barn til barn, de er ikke statiske men vil endre seg i takt med barnets utvikling og modning

Spesifikke språkvansker Reseptive og ekspressive vansker Strever både med å forstå og uttrykke språk Ekspressive vansker Vansker med å produsere eller uttrykke språk. Kan ha vansker med språklydene, grammatikk, setnings -bygning,ordleting Fonologiske vansker Vansker med å tilegne seg og bruke språklydsystemet

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAK Uttalevansker Taletempo Blikkontakt Turtaking Gi visuell støtte Fokusere på kontraster Spill Munnmotorikk

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAK Samspill Gi voksenstøtte i samspillet Gi positiv respons på barnets utspill Lær barnet å leke, og delta i leken selv Gi hjelp slik at barnet får være med i leken Hjelp barnet til å fange de andres oppmerksomhet Lær barnet hensiktsmessige verbale ytringer Se til at leken ikke begynner for avansert!

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAK Kommunikasjon Lære barnet grunnleggende kommunikasjon Gjenta barnets ytringer Lek er viktig – man lærer av erfaringer ”Late som lek” og ”fantasireiser! La barnet fortelle, vær en god lytter Lek med språket Gi barnet tid til å kommunisere!

ALLMENPEDAGOGISKE TILTAK Oppmerksomhet og konsentrasjon Skjerm barnet Velg riktig tidspunkt på dagen Start i en-til-en situasjon Fjern unødvendig ”støy og staffasje” Gi barnet den tiden det trenger Lære barnet til å ”minne seg selv om” Vis at du ser de gode periodene

TRAS Erfaringer i barnehagene Et godt og konkret verktøy Viser barnas sterke sider Krever systematisk jobbing Avdekker hull i det pedagogiske opplegget Påvirker observasjoner og refleksjoner Forebyggende

TRAS Erfaringer i barnehagene Konkret grunnlag for å sette i gang tiltak Hva mestrer barnet alene? Hva mestrer barnet med hjelp? Er det flere i gruppen som trenger å øve ? Viktig å diskutere hva man legger i ord og uttrykk (”over tid”,”adekvat”) Evaluering

TRAS Foreldrearbeide Bør settes inn i årsplanen Viktig med informasjon til foreldrene Foreldre er stort sett positive La motstand komme frem Kvalitetssikring Kan brukes i foreldresamtaler

TRAS Etiske betraktninger Hvis vi velger å kartlegge får vi kunnskap Har vi kunnskap plikter vi å bruke den En kartlegging som bekrefter eller fører til en bekymring skal IKKE puttes i skuffen En kartlegging skal føre til tiltak

SPRÅKARBEIDE HOS OSS! HVOR GÅR VEIEN VIDERE?

SPRÅKARBEIDE  TAKK FOR MEG! LYKKE TIL!!!!!

Aktuelle nettadresser: www.statped.no www.statped.no/tras www.tras.org www.norliten.no www.dop.se www.spf-herning.dk www.nav.no

Aktuelle nettadresser: www.hvamedoss.no www.bufetat.no www.barnehageforum.no www.pedagogiskforum.no

Gruppediskusjon Erfaringer: Hvordan var det å bruke TRAS? Tolkning av spørsmål lett/vanskelig? Reaksjoner fra barnehagen? Har TRAS påvirket refleksjoner og observasjoner?