Jobbmestrende oppfølging Hilde Kristin Weng: prosjektleder i NAV hilde.kristin.weng@nav.no Kari Agnes Myhre: prosjektets veileder Vinderen DPS Kari.a.myhre@diakonsyk.no Liv Sundt: prosjektmedarbeider Unikum Liv.sundt@unikun.no

Jobb har positiv effekt på: Symptomer Rusmisbruk Søvn Sosial fungering

Schizofrene Om lag 10 % er i arbeid Andelen er nedadgående Opp mot 70 % ønsker arbeid De fleste har uføretrygd Ref: ”Sysselsetting og trygd blant personer med schizofrenidiagnose” Tidsskrift for norsk psykologforening 2007/44

Et samarbeidsprosjekt mellom NAV Oslo , Diakonhjemmets Sykehus, Dps Vinderen og arbeidsmarkedsbedriftene ITAS amb, Unicum og Sens A/S 3 års varighet, vi er halvveis…

Prosjektets mål Å tilby personer med omfattende psykiske lidelser, primært personer med diagnosen schizofreni, et spesialtilpasset yrkesrettet tiltak. Å se hvorvidt psykoedukasjon kan bidra til at denne pasientgruppen kommer lettere ut i arbeid, eller får en bedre avklaring mot andre tiltak eller trygdeytelser.

Prosjektets mål Å øke kompetansen hos arbeidsmarkedsbedrifter og arbeidsgivere, i forhold til å tilby gode tiltaksplasser/arbeidsplasser til denne målgruppen. Å undersøke hvorvidt tettere samarbeid mellom psykiatri og Nav/attføringsbedriftene vil kunne føre til smidigere overgang mellom behandling og arbeid. Lage grunnlag for videre forskning og utvikling av denne metoden.

HVEM Deltakere med Schizofreni /alvorlig psykose Har en felles utredningspakke fra psykiatri på forhånd. Har ønske om å komme inn i en eller annen form for arbeid

HVEM Trenger avklaring i forhold til hva de kan mestre i forhold til arbeid – og hvordan. Aksepterer et åpent samarbeid mellom behandlingsapparatet og attføringsbedriften

Metode Å overføre kunnskap om alvorlig psykisk lidelse, med vekt på psykose, til omgivelsene deltaker er i. Å arbeide systematisk med problemløsningsmetode i forhold til deltaker.

Psykoedukativ behandling? Viktige begreper i psykoedukativ behandling er kunnskap om sykdommen, behandling og tegn på tilbakefall, trening i kommunikasjon og problemløsningsteknikker. Alle involverte skoleres i dette Gjennom disse elementene har personens symptomer lettere kunnet bli forstått og håndtert av de nærmest. Dette har redusert symptomtrykk og økt funksjonell kapasitet hos pasienten.

Ønsket effekt.. Kunnskap gir trygghet Kunnskap gjør deg nysgjerrig og åpen Trygghet og åpenhet gjør oftest omgivelsene mer vennlig stemt, som igjen er et gunstig klima for personer med alvorlig psykose diagnose.

Hvordan få kunnskap Tilrettelagt og gjentatt undervisning for arbeidmarkedsbedriftene. Tilbud om regelmessig veiledning. Samarbeid med behandlerapparatet rundt deltakeren. Kontakt med veileder i psykiatri løpende for å drøfte problemstillinger ved behov. Ekstra ”kursing” av prosjektets arbeidskonsulenter.

Utfordringer i prosjektet Å arbeide metodisk….Bruke aktivt problemløsningsmetoden. Å holde interesse for psykiatri oppe i bedriftene…. Å kontinuerlig arbeide for en felles forståelse av mål og utfordringer hos deltaker, behandler,arbeidsmarkedsbedrift og NAV. Myter og fordommer.

Erfaringer så langt - Deltakerne er jevnt over godt fornøyd med oppfølgingen og kartleggingen de får i bedriftene. Føler de blir ”forstått” og ”møtt” av omgivelsne. Arbeidsmiljøene i bedriftene ser ut til å bli mer og mer kompetente på å håndtere alvorlige psykisk lidelser

Erfaringer så langt - Bedriftene kan tilrettelegge mye i forhold til den enkeltes funksjonhemming. Ved overgang til ekstern arbeidsplass tydeliggjøres ofte den enkelte deltakers utfordringer - i forhold til egen funksjonshemming.

Erfaringer så langt - Generell kunnskap om hva den enkelte etat faktisk står for - og kan - mangler fortsatt. Behandlere i psykisk helsevern – NAV – arbeidmarkedsbedrifter. De systematiserte kontakt mellom behandler og arbeidsmarkedsbedrift gjør det lettere å gå inn i vanskelige saker.

Problemløsningsmetode: ikke tenke hvorfor noe oppstår men hva som kan gjøres med det være praktisk orientert og tenke veldig konkret i forhold til problemet Mindre fokus på sykdom, mer fokus på funksjon og mestring løse ett problem av gangen. Konkretiseringen og det at en fokuserer på ett problem av gangen gjør problemet håndterbart og muliggjør følelse av framgang. Føles dessuten ikke så overveldende som om man snakker om mange problemer på en gang.

Prosessen: 1: definere problemet / ønske om forbedring 2: tenke igjennom alternative løsninger 3: Drøfte ulemper og fordeler med de forskjellige løsningene 4: Velge den løsningen med mest fordeler og minst ulemper 5: lage en så konkret plan som mulig for å løse problemet. hvem gjør hva gjerne skrive ned 6: Evaluere løsningsforslaget i etterkant. All endring mot målet godskrives.

Trappetrinnsmodellen: Tas allerede mye i bruk innen attføring Starte forsiktig. Få og enkle oppgaver i starten. Etter hvert som personen mestrer oppgavene (og dermed får selvtillit),gir man gradvis mer og mer utfordringer. - Muligheter for en myk overgang fra APS til AB.

Case Mann, 30 år, paranoid schizofren. Var svært stiv, forknytt og mutt i starten. Lite sosialt initiativ. Ønsket i starten kun å holde seg til den oppgaven han var kjent med. Ønsket samtidig å komme ut i praksis i musikkbutikk så fort som mulig.

Bruk av trappetrinnsmodell: 1: Å mestre pakkeoppgavene på internarenaen var første skritt (trappetrinn) på veien mot målet, som var jobb i musikkbutikk. 2: Avdeling hvor pakkeoppgavene var litt mer komplekse. Ble lageravd. Fortsatt intern arena og med mindre krav til effektivitet enn i en ordinær jobb. 3: Ekstern praksis ved et lager. Lite arbeidsmiljø, alle må være ”potet”. Utfordring for deltager, som var vant til å gjøre rutinearbeid. Samtidig noe kjent med arbeidsoppgavene.

Problemløsning: Hva gir deltager stress i arbeidssituasjonen? Problem: smalltalk. Når problem? Når det er lite å gjøre. Større press på å være sosial. Løsning: sørge for kontinuerlig sysselsetting. Minsker presset på smalltalk. Hvordan kan dette konkret løses? Bidra på pakkeavd. når stille på lageret.

Evaluering Evaluering: Stadig mer sosial. Tryggheten fikk han blant annet ved å vite at det hele tiden var noe å gjøre til han og ved at han ble kjent med arbeidsoppgavene og medarbeiderne.

Mål: Ønsket å jobbe i musikkbutikk. Hva konkret skal til for å nå det målet? Hvilke konkrete oppgaver vil være stressende for deltager i musikkbutikk? Hva trengs for at deltager skal oppleve mindre stress med slike oppgaver? Jobbkonsulent og deltager startet med å sette opp en liste over oppgaver i en musikkbutikk. Vurderte stressnivå for hver oppgave. Fikk dermed en oversikt over hvilke oppgaver som ville være en utfordring.

Det jobbkonsulent antok kunne bli en stressfaktor (kø ved kasse) vurderte ikke deltager som spesielt stressende. Dette vurderte han som stressende: Mye å gjøre og han ble satt til å gjøre noe han ikke kunne og det var høye krav til tempo. Hva kan gjøres for å begrense stressfaktoren? Teknikker? Avspenningsteknikker som å puste dypt og rolig og få ned pulsen Prøve seg ut i forhold til flere ulike oppgaver i nåværende praksis