Educational quality in musikdidaktik in the Nordic countries – a bottom up study Cecilia Ferm, UPC, Stockholms Universitet Geir Johansen, Norges musikkhøgskole

Disposisjon  Bakgrunn  Forskningsspørsmål  Teori  Design og metode  Foreløpige resultater  Veien videre  Spørsmål til diskusjon

Bakgrunn  Utdanningskvalitet: Internasjonal utdanningpolitisk prioritering.  Handlingsplaner for utdanningskvalitet ved institusjonene.  Forskningen på implementering av kvalitetstiltak- eksterne(top-down) tiltak treffer dårlig”: …external demands of quality processes and procedures [seem] “peripheral to what is really important and, in fact, to damage the real work of quality in teaching and learning” Johns & De Saram (2005) Quality in Higher Education, 11(1), pp …Quality assurance systems “actually fail[ed] to assure quality in any meaningful way” Anderson (2006) Quality in Higher Education, 12 (2), pp

Bakgrunn (forts)  Utdanningskvalitet: Internasjonal utdanningpolitisk prioritering.  Handlingsplaner for utdanningskvalitet ved institusjonene.  Forskningen på implementering av kvalitetstiltak: ”Eksterne (top-down) tiltak treffer dårlig”.  Interesse for undervisnings- og læringskvalitet: Bærerne av førstehåndserfaringene: Bottom-up perspektiv.  Sosiologisk: Senmoderne tilstand - ønske om å studere lokale sannheter og partikulære praksiser: Bottom-up perspektiv.  Utdanningsfilosofisk: Definisjonsmakt og språklig eierskap: Bottom-up perspektiv.

Forskningsspørsmål Hvordan oppfatter lærere og studenter undervisnings- og læringskvalitet i musikkdidaktikk som undervisningsfag?...oppfatninger om hvordan sider ved lærer- og studentidentitet kan være forbundet med kvalitet? hvordan sider ved studentenes læring kan være forbundet med kvalitet? hvordan sider ved faginnholdet kan være forbundet med kvalitet? hvordan sider ved institusjonskonteksten kan være forbundet med kvalitet?

Teori  Didaktikk  Læring  Identitet

Design og metode Case studie  Kvalitative intervjuer  Spørreundersøkelse  Utvalg til intervjuundersøkelsen: Enkeltlærere og studentfokusgrupper Finland (Rovaniemi og Helsinki), Sverige (Piteå), Danmark (København) og Norge (Tromsø og Oslo).  Analytiske hovedperspektiver: Fenomenologi Modernitet

Foreløpige resultater (publikasjonstitler)  Identitet Playing to teach music Relations of the quality of teaching and learning to students’ perceptions of identity  Læring Preconditions for deep learning Organizing for deep learning  Undervisningsinnhold Teachers expressed experience of musikdidaktik Teachers lived experience of teaching musikdidaktik

Playing to teach music  Musikkdiaktikk som arena for identitetsskapning  Identitetsskapende prosesser er kommunikative  Refleksjon over egne erfaringer, egen læring, egne mål og egen identitetsutvikling  Kompetansene som utvikles blir kombinert på ulike måter  Generiske og faglige kompetanser utgjør studentenes ansettelsesbarhet som lærer og musiker

Relations of the quality of teaching and learning to students’ perceptions of identity  Det er sterke forbindelser mellom identitet og læring i musikkdidaktikk.  Utvikling av musikklæreridentitet innebærer både en form for læring og en læreforutsetning.  Ulike studenter opplever relasjonene mellom identitet og læring ulikt.  Erfart (musikklærerstudent-) identitet samspiller med forutsett (framtidig musikklærer-) identitet og påvirker studentenes læring gjensidig.  Identitetsprosessene oppleves som dynamiske og kontinuerlige.  Forholdet mellom identitet og læring kan i høy grad påvirkes av identitetskonflikter gjennom studieløpet.

Organizing for deep learning  Valg av innhold  Valg av metode  Motiv for valg Tendenser:L ærere tenderer mot å prioritere innhold, studenter mener at varierte undervisningsformer b ør prioriteres Organisering av undervisning kan påvirke studenters muligheter til dypere l æring

Preconditions for deep learning  Studentene rapporterte om dyp læring (bl.a.) når Lærerne tar hensyn til læringsstiler De er bevisste om sine læringsstrategier De opplever overføringsverdi til andre deler av studiet  Institusjonen påvirket studentenes læring gjennom Reguleringer i tid Organisering Institusjonskulturelle forhold  Lærerne påvirket studentenes læring gjennom Holdninger til studentenes forutsetninger Holdninger til musikkdidaktikkfaget

Teachers expressed experience of musikdidaktik  Erfaring fra å lære og reflektere over teorier om musikk, pedagogikk og musikkdidaktikk  Erfaring fra å være lærere, erfaring fra studenter  Erfaring fra andres undervisning og læring  Erfaring med musikk  Erfaring fra forskning i musikk og musikkpedagogikk

Teachers’ lived experience of teaching musikdidaktik Læreres valg og valgenes framtoning/funksjon i praksis  … i planlegging og aksjon....  Oppgaven som sosial utvikling  (Gjen-)skape sammen med studentene

Veien videre Utvidelse Tilbakekobling til utdanningskvalitet

The particular subjects in which we teach: The quality of teaching and learning The particular fields of pre- service teacher training: The quality of supervising and learning Particular fields of the labor market: Various competence requirements Relevance quality Employability (Johansen & Ferm 2007)

Diskusjonsspørsmål  Hvilket syn har dere på kvalitetsarbeid med bottom-up perspektiv?  Ser dere noe anvendelsepotensiale for projektets resultater så langt?  Hvordan ser dere på nytten av casusstudier av utdanningskvalitet i enkeltfag?  Ser dere overføringsmuligheter fra caset? Er noe av dette overførbart til andre fag ved høgskole og univeristet?  Tanker om veien videre?